Sommervær på jobben!

Så ble det endelig sommervær igjen, og dette bildet som er tatt 12. september 2009, er igjen gjeldene som standarden så langt denne uken :-)

Det er nydelig å kunne jobbe ute i slikt vær. Dager som dette veier opp for mange kalde og sure vinterdager, hvor vi også må være ute.

Trafikkmengden er passende, og kollegaene er i form - kan det bli bedre?

En super-hyggelig søndag

Denne søndagen har vært veldig hyggelig, og det har jeg tenkt å skrive om. Fordi alle søndager IKKE er hyggelige, eller fredelige eller slik jeg hadde TENKT de skulle bli...

Dagen startet ved 7-tiden for de første av oss, siden Pia og jeg faktisk så hele Grand Prix lørdag kveld. Forresten syns jeg ikke den tyske sangen var noe spesielt i det hele tatt, da var både Danmark, Island og Azerbadjan bedre...

Pia varmet rundstykker vi hadde i fryseren, og vi spiste sammen i fred og ro. Deretter var Silas og jeg i dusjen på tur, også var til møte hos Baptistene i Frederikshavn. Vi kjenner han som skulle tale, fra huskirkemøter i Aalbæk og Skagen, og han hadde spurt Pia om hun ville synge noen sanger. Og det ville hun. Og det var veldig fint syns både jeg og de andre som kom og takket henne etterpå. Deretter var det litt kaffe/te og tørre småkaker, og jeg fikk snakket med både nye og gamle kjente - veldig hyggelig var det!

Deretter syklet vi hjem, og spiste lunsj. Så var det tid for å lappe Simons sykkeldekk, og på andre forsøket gikk det. Da hadde det gått med ganske mye tid :-)

Middagen besto av oppvarmet kyllingsuppe med brød til meg, og pizza til de andre. Også fra fryseren, da Pia pleier å lage en diger porsjon så vi har til flere ganger.

Etterpå så vi på noen gamle vidoer fra gutta var små, og det liker de veldig godt!
Det var så koselig å både se og høre hva de sa i år 2004, Simon brukte bleie, og vi hadde nettopp flyttet inn i huset i Aalbæk. Vi lo godt flere ganger, og gutta kommenterte hver minste ting...
Så var det å pakke veska mi, og sykle til toget. Det tok jeg til Hirtshals via Brønderslev fordi jeg skulle levere et viktig brev til barnelegen personlig (da det forsvant i posten sist gang).

Nå er sykkelen parkert på terminalen, jeg er parkert i sofaen på "Second street" ombord på Superspeed 2, og planlegger snart å legge meg horisontalt. Hvis det ikke er forbudt i natt også da...
Etter ankomst kl 02 setter jeg meg på sykkelen som står på terminalen i Larvik, og deretter kurs mot Horten som jeg håper å ankomme kl 05. Da blir det 4-5 timer til på øyet, før jeg skal jobbe noen dager.

På Farmors Cafè med Pia Charlotte

Fredag hadde Pia Charlotte fri, og etter at hun hadde brukt et av sine gavekort på massasje (på Syvende Himmel i Fr.havn) møttes vi for å spise lunsj sammen.

Vi valgte Farmors Cafè i nordenden av Danmarksgade. Dette er et relativt nytt spisested med enkle, gode, typiske danske retter. Til både lunsj, hygge og middag. Farmoren er nok den mest voksne av de to damer bak disken, en hyggelig brunette i 50-åra, dog med et noe alvorlig skjær over seg (den andre dama var ca 20, og hadde nok ikke kommet til farmor-nivået enda ;-)

Pia bestilte hakkebøf med speilegg, og jeg to "smørrebrød" som var med egg/reker og fiskefilèt.
For anledningen drakk vi Cola til...
Maten smakte meget godt, og i tillegg til en liten porsjon pannekake med is og sjokoladesaus til dessert, pluss kaffe til fruen, endte regningen på kr 190,-

Som det fremgår av bildet, var både maten og selskapet meget delikat :-)

Hva gjør bryggemannen i Bastø Fosen ?

Ikke så hyggelig når kaia er såå full

Jeg har jobbet i fergerederiet Bastø Fosen AS siden 13. januar 1996, og i hele perioden har biltrafikken med fergene økt formidabelt. I 1996 fraktet vi ca 600.000 kjøretøyer, og i 2010 er prognosen på ca 1.600.000.

I starten hadde vi avgang hver hele klokketime fra både Horten og Moss. Overfarten tok ca 35 minutter, og fergene lå ca 25 minutter i havn hver gang. Da var det som regel god tid til å snakke med hverandre, levere varer ombord, samt å losse og laste fergen til tiden. Daglige antall avganger var ca 18 fra hver side. Nå er tallet ca 36 avganger fra hver side. Det seiler tre ferger, og det er avgang to ganger i timen det meste tiden. Fergene ligger nå kun 10-15 minutter i havn, og det skal losses og lastes ca 36 vogntog og 140 personbiler på disse minuttene. Det er klart det blir mer hektisk…

Da jeg begynte å jobbe her var det 3 fulltids bryggemenn + 1 som tok de overskytende vaktene.
Nå er det 16 mennesker som som bruker de samme facilitene beregnet på 4 mann, og bygningsmassen er i dårlig forfatning da planene er å rive bygget for å lage nytt, større bygg som skal romme flere funksjoner.

På dager med mye trafikk, kan det stå igjen kjøretøyer som det ikke ble plass til ombord.
Plassbestilling er ikke mulig på våre ferger, men lastebiler og personbiler kommer med i den rekkefølge de ankommer kaien. Dette skal èn av bryggemennene holde orden på, og vi bruker forskjellige systemer til dette. De mest drevne klarer å huske rekkefølgen utenat, mens de fleste noterer ned på en blokk, når de vet at avgangen snart blir full. Er det veldig mye trafikk, skal han som ”tenker” planlegge opp til flere avganger frem i tid, og dette er meget krevende. Plutselig kan det komme noen hestevogner eller andre dyretransporter, som har prioritert plass såfremt de møter opp 15 min. før avgang, Postens biler har fortrinnsrett, og utrykningskjøretøy og begravelsesbiler skal også prioriteres.

Ofte blir de reisende utålmodige og irriterte når de må stå over èn eller to ferger. Det er lite forståelse for dette syns jeg. Det er jo ikke billettørene eller bryggemennene som bestemmer om folk skal ut å kjøre…
Torsdag- og fredag ettermiddag er dagene med mest trafikk fra Horten. Moss får som regel det meste søndag ettermiddag og kveld.

Fra et uhell i Moss for en god stund siden

I tillegg til å passe trafikken, skal bryggemannen betjene godskunder i ekspedisjonen, han skal utlevere arbeidstøy til de ansatte på land og ombord, han oppbevarer alt hittegods, og prøver å spore opp de eierne som har merket det de har mistet med navn. Han leverer drikkevann og rekvisita til billettkontorene, og fyller vann og diesel på fergene. Innimellom alt dette skal han hjelpe sjåfører i nød med å starte biler med døde batterier, levere post til adm.kontoret og videre til alle avdelinger, og holde det ryddig og pent på kaia. Dessverre blir det ikke alltid tid til å gjøre alt like godt, fordi trafikken har blitt så stor.

Selvfølgelig er det også mange positive ting ved å jobbe her.
Det er jo tross alt på grunn av trafikkmengden at vi er her.

Formannen for bryggemennene og billettørene i Horten er utrolig dyktig til å lage skiftplaner som ivaretar alles ønsker. Noen vil bare jobbe om morgenen, noen vil bare jobbe på kvelden, noen vil ikke jobbe når samboeren har fri, noen vil ikke jobbe i weekenden, osv. At sjefen gjør en så stor innsats, gjør også at vi er villige til å stå på litt ekstra når det trengs, så det blir en vinn-vinn-situasjon for begge parter.

Jeg jobber for tiden ca 5 dager på, og har deretter fri 6 dager. Skiftplanene går over 6 uker, og da stemmer dette ganske bra. I tillegg til trafikkavviklingen har jeg også noen timer lagt inn til diverse vedlikehold på kai og utstyr som vi bruker.

Andre frynsegoder er gratis reiser over fjorden for den ansatte og nærmeste familie, billig bruk av 3 firmahytter, gratis drikkevann på jobben, etc.
Da det aldri er noen som slutter å jobbe som bryggemann (med mindre de dør eller blir alvorlig syke), må det bety at jobben stort sett er bra :-)

Hvorfor jeg jobber i Norge - og bor i Danmark

Mange spør meg om dette, og det er ganske forståelig.
Det virker ikke logisk å skulle forlate kone og barn, for å reise til en jobb i et annet land og være borte ca 6 dager, for deretter å være hjemme igjen de neste 5-6 dagene. Hadde du jobbet på denne måten, hadde jeg nok vært en av dem som hadde spurt deg hvorfor du gjorde det…

Årsakene er flere:

Høy norsk lønn
Først og fremst er norske lønninger for tilsvarende arbeid høyere enn i Danmark.
Jeg tjener ca NOK 370.000,- når jeg arbeider i full stilling + overtid.
Før Pia startet med å studere, og hadde inntekt, jobbet jeg 60-80% stilling fordi vi verdsatte fellesskapet som familie høyere enn penger og levestatus. Nå er det kun jeg som tjener penger, og jobber følgelig 100% denne perioden.

Lavere norsk skatt
Jeg innbetaler norsk skatt på ca 17% av min brutto inntekt.
Prosenten er lav fordi jeg er småbarnsfar, og kan i tillegg trekke fra veldig mye utgifter ifm. jobben (reisen, opphold, mat). Fordi satsene er satt høyt, og jeg kan leve billig mens jeg er i Norge blir dette en betydelig skattebesparelse. Jeg får også igjen skattepenger hvert år, fordi jeg har ytterligere fradrag som først kan registreres på selvangivelsen i etterkant av inntektsåret.

Høy netto lønn
Hvis jeg skulle hatt det samme utbetalt ved en dansk jobb, måtte jeg jobbe ca 130% stilling, og totalt sett ville jeg da sett kone og barn mye mindre enn hva jeg gjør i dag. Selv om jeg er borte i perioder, er jeg stort sett tilgjengelig 24 timer i døgnet når jeg er hjemme.

Vi prøvde dette for noen år siden, at jeg skulle jobbe i DK for å være mere hjemme, men det var en dårlig løsning: Jeg skulle jobbe fra kl 05 og opptil 10 timer, og gjerne også lørdag. Timelønnen var lav, og danske skatten 43%. Nettoen ble så lite at det var til å le av. Eller gråte av. I tillegg VAR jeg ikke mere hjemme allikevel, selv om jeg sov i min egen seng hver natt. Jeg kunne aldri levere barna i barnehagen, og knapt nok gjøre noe effektivt hjemme, fordi jeg skulle tidlig i seng.

Mye fritid
Ved å arbeide intensivt noen dager, og deretter har fridager, får jeg også mulighet for å gjøre andre ting jeg vekter høyt. Dette er å gjøre frivillig arbeid (f.eks. i hjelpeorg. HELPERS), besøke gode venner som bor lengre vekk, utføre mindre håndverkertjenester i området på dagtid, jobbe med nettsider og blogger.

I tillegg er det meg som vasker alt tøy til familien, som regel er det meg som støvsuger og gjør rent i leiligheten, jeg er i møter med kommuner, spesialleger og skolen vedr. Simons ADHD, osv.

Totalt sett gir jobben meg en frihet til å gjøre mange ting andre ikke kan fordi mange alltid jobber på dagtid. Jeg kan også hente barna rett etter skolen, og vi kan hygge oss flere ettermiddagstimer enn om de alltid skulle være i SFO til kl 16-17 fordi vi begge hadde sene arbeidstider.

Ser familie og venner
Ved at jeg er i Norge regelmessig, får jeg også besøkt min familie, sett mine venner en gang imellom, får jobbet sammen med mine arbeidskollegaer, og får en dose norsk humor (som er ganske anderledes enn den danske).

Jeg liker å reise
Derfor bruker jeg forskjellige reiseveier til jobben for variasjonens skyld. På den måten får jeg besøkt mange byer, reist med forskjellige ferger, busser og tog når jeg allikevel skal reise til jobben. Jeg kan også sykle eller gå, og få flotte naturopplevelser som bonus.

Solarium og solarium

Onsdag skulle jeg ta litt sol, for å kompensere på de hvite hullene rundt øynene jeg fikk sist weekend i det fine været på arbeidet.
Jeg gikk derfor innom en av de lokale solariene i bydelen hvor vi bor, men ble ganske overrasket.

Det jeg hadde tenkt meg, var å ligge ca 30 min. med sol og over under, slik jeg gjorde for en del år siden, for da pleier jeg å sovne så deilig, og får en lur som bonus når jeg allikevel ligger stille under solen.

Men denne tiden er visst over: Nå var det 10 kr for 3 min soling, og det var ikke anbefalt å ta mere enn 5-8 minutter de første gangene. Solene het også noen helt utrolige lange navn, og man kunne velge aircondition, aqua wellnes, aroma-terapi, ha med egen musikk å koble til med en usb-stikk, man kunne få opplest alle mulighetene, osv. osv. osv.

Dette var sikkert like overveldende for meg, som å gi en 80-åring med laptop, og be han sjekke nettbanken.... :-)

Det ble altså ikke noe sol i går...

Hvorfor jeg elsker min iPhone

Jeg har brukt iPhone siden oktober 2009, og er svært fornøyd med valget. Og mulighetene.

Fordi mange jeg møter fortsatt ikke vil ha noe med iPhone eller Apples produkter å gjøre, vil jeg her prøve å forklare deg hvorfor jeg er så tilfreds.
Ikke fordi jeg vil at du absolutt skal kjøpe en, men fordi den gjør livet mitt enklere.

Først og fremst er den et hjelpemiddel. Ikke et statussympol.

Kalender-funksjonen er den jeg bruker aller mest.
Her skriver jeg inn alle avtaler som gjelder meg, Pia og familien.
Jobbetidene mine har grønn farge, mine og familiens felles ting har blå farge, og Pias avtaler har rød farge. Det gjør at det er enkelt å få overblikk.
Kalenderen kan vise ulike layout, som avtaler i dag, denne uken, måneden, osv.
Den kan synkroniseres med Google-kalenderen, så jeg har både en backup, samt at Pia også kan lage avtaler som blir synkronisert med den felles kalenderen. Det er kjempesmart, og er en applikasjon/program som kan lastes ned gratis i miniversjon, eller koster ca kr 60,- i full versjon (Pocket Informant). Den er verdt alle pengene.

Kalenderen har også en ”Gjøremålsliste”, hvor det er enkelt å notere ned ting, og enda enklere å slette posten, når jeg har gjort oppgaven. Den bruker jeg også mye, til små ting jeg skal huske på kort sikt.

Facebook
Facebook-applikasjonen bruker jeg også når jeg har tilgang til trådløst nettverk, eller er på det danske nettverket hvor jeg har mitt abonnement. Det er koselig å følge med på hva mine venner foretar seg, og det blir ofte en latter eller smil om munnen, når jeg leser morsomme kommentarer.

Kontakterer et program hvor alle mine venner, familie, arb.kollegaer, osv. jeg jevnlig har kontakt med finnes. Denne synkroniserer med PCen hjemme, så jeg alltid har oppdatert kontaktbibliotek, uansett hvor jeg er.

Skal jeg f.eks. ringe til min venn Eigil, holder jeg meny-knappen inne i 3 sekunder, og sier ”Ring Eigil”. Deretter bekrefter telefonen og sier ”Ringer Eigil”. Hvis det er flere Eigil i kontaktboken, spør den hvem Eigil jeg vil ringe til, og når jeg svarer, kobler den opp samtalen til den riktige Eigil. Veldig smart fordi man ikke behøver å pelle masse på telefonen hvis den ligger i en lomme, når man sykler eller bruker hendene til andre ting. I kontaktboken kan man også skrive inn adresser, og når man klikker på adressen, åpner Kart-applikasjonen seg, og viser på kartet hvor personen bor. Kjempesmart!

Den kan også lage kjørerute til personen, hvis man ønsker det, ved et par klikk.

Kart og GPS
Denne bruker jeg ofte hvis jeg skal vise noen hvor en adresse eller plass befinner seg.
Er jeg på nye plasser, er denne også veldig smart fordi jeg hurtig får overblikket over både hvor jeg er, og hvor jeg skal. Kartet kan vises som vanlig fargekart, satelitt eller hybrid.

Rejseplanen
Dette er også en gratis applikasjon som kan lastes ned, og jeg bruker denne veldig mye når jeg ikke kjører bil. Er jeg i Ålborg og skal hjemover, trykker jeg bare inn hvor jeg er og hvor jeg skal, også finner programmet den enkleste reiseveien med kollektiv transport, med tidspunkter, reisetid og faktisk også forsinkelser i realtid. Den er virkelig genial, og gjør at jeg aldri behøver å skrive ut rutetabeller eller ha med diverse papirer om hvordan jeg kan forflytte meg.

SMS
Noe jeg liker svært godt, er at jeg kan se sammenhengen i SMSene som er sendt og mottatt. Hvis man får en SMS dagen etter du skrev noe, kan det være vanskelig å huske hva det dreide seg om. Særlig hvis mottakeren kun svarte ”Ja”… På bildet ser du at sammenhengen fremgår, og hva jeg har skrevet er farget.

Spill
Dette finnes i hundre- eller tusenvis, men jeg har kun noen få lastet ned.
Pool bruker jeg f.eks. når jeg bunkrer på jobben, og må sitte å se på slangen, eller for å koble av hjernen før jeg faller i søvn. Jeg har blitt ganske god…

iPhonen har mange funksjoner, men disse bruker jeg mest og setter størst pris på.
Kameraet på iPhonen er ikke så godt, men tar greie utendørsbilder.
Samtalekvaliteten kunne også vært bedre.

Blir et langt innlegg dette her, får fortsette med resten senere 

Skyhøye samtalepriser til sjøss

Minner om at det er grisedyrt å benytte mobilen hos bl.a. Color Line:

Hva skaper vennskap?

Fra en tur i Hald Ege slottsruin 2009

Venner er noe jeg tror alle mennesker trenger - og ønsker seg.
Èn av mine gode venner, har jeg lyst til å skrive om: La oss kalle han Søren, og han bor i Viborg.
Søren er en rolig, behagelig person, som det er veldig hyggelig å være sammen med med. Hvorfor?
Han har tid.
Når vi snakker sammen, er det ingen som behøver å kjempe om oppmerksomheten.
Når jeg snakker, lytter han.
Når han snakker, prøver jeg å lytte.
Han er reflektert, vet mye, snakker flytende tysk og engelsk.
Er flere ganger i året på reise til storbyer.
Han er hjelpsom, tålmodig og oppofrende.
Selvfølgelig har han sine særheter, slik vi alle har, men han er Søren.

Det er trygt og komfortabelt når man vet hvor man har sine venner, og fordi de ikke er usikre eller redde for å tape ansikt, kan man diskutere alt mellom himmel og jord med dem. Sånt liker jeg. Selv om samtalene ofte bygger på våre uenigheter, står ikke vennskapet i faresonen på grunn av det.

Faktisk så har vi ikke mye til felles Søren og jeg.
Vi ble kjent fordi jeg bodde i Viborg en gang, og da jeg handlet i et supermarked, kom han bort til og begynte å samtale. Fordi jeg var ny på stedet, trodde jeg han var en del av kirkemiljøet jeg jobbet i, og vi var sammen den ettermiddagen. Deretter besøkte vi hverandre noen ganger, og etter et par måneder, leide jeg værelse hos han det siste halve året jeg bodde i byen.

Det morsomme med historien, er at selv om utgangspunktet er vidt forskjellig, så lærer man å like hverandre allikevel, fordi man ER SAMMEN.
Og nettopp det, tror jeg gjør at potensialet ALLTID er til stede for vennskap. Hvis man ØNSKER det.

Å snakke i mobil på tog og buss

Jeg holder aldri opp med å undre meg over andre menneskers holdning til å snakke i mobiltelefon når de kjører tog og buss. Sammen med andre. Deriblant meg. Og da mener jeg snakke HØYT.

Hvis noen er nødt til å gjennomføre en telefonsamtale, og de snakker lavt, har jeg selvfølgelig ikke noe i mot det, og gjør det på denne måten selv. Andre er nok heller ikke særlig interessert i å høre halvparten av mine samtaler, dvs. det jeg sier og mener uten at de får hele sammenhengen.

Dette skjedde en kveld fra Oslo – Moss med NSB:

En voksen dame fra Sarpsborg, hadde endelig sammen med mannen sin fått godkjent apopteringssøknaden sin, og holdt i disse dager på med å planlegge avhenting av barnet som er ca 1 år. Jenten de skal ”få” har fødselsdag 3 dager etter deres sønn xxx, så det syns både hun og mannen var veldig artig. Hvis du la merke til alle opplysningene i linjene over, var det noe vi alle fikk servert uten valg på denne turen, via diverse mobilsamtaler med dårlig dekning så det ble enda flere oppringninger og ”hallo, hallo, hører du meg nå?”.

Men, i tillegg til blondinen, satt det også en spanjol ved det motsatte vinduet for meg. Han snakket spansk i telefonen den første delen av turen, også avbrutt av den dårlige dekningen. Innimellom rådførte han seg med blondinen, for å få bekreftet av også hun hadde dårlig dekning.

Mellom disse to, som snakket ganske høyt og tydelig, satt det enda en person som akkurat rakk toget i Oslo. Han hadde to mobiler, og når det var dårlig dekning, byttet han telefon, mest sannsynlig i håp om at det ville hjelpe. Men det gjorde det ikke…

I denne settingen sitter jeg, som prøver å lese gjennom noen blader, og konsentrere meg samtidig, fordi det jeg leste faktisk var ganske interessant. Det lyktes kun i tunnellene. Når det ikke var mobildekning. Heldigvis er togturen til Moss kun 42 minutter med InterCity.

Jeg lurer på tre ting:

1. Når andre reisende snakker høyt i telefonen, reagerer disse menneskene da, og syns det er forstyrrende?
2. Tenker ikke de som snakker høyt på, at de faktisk snakker høyt og utleverer deres privatliv?
3. Vil de bli sure hvis jeg ber dem om å snakke lavere?

Da jeg gikk av toget i Moss, måtte jeg bare ønske blondinen lykke til med prosjektet, noe hun litt blyg takket for ;-)

Mukthars fødselsdag - sett over 1.100.000 ganger

Dette er skikkelig, typisk dansk: Arriva laget en reklamevideo med skjult kamera i bussen, hvor de overrasket èn av sine sjåfører på hans fødselsdag:



Fredag aften var Arriva-videoen, hvor Mukhtar Adow Mohamed bliver overrasket med noget af en fødselsdagsfejring, allerede blevet vist over 1.000.000 gange på youtube.
Berømmelsen er kommet helt bag på den københavnske buschauffør: ”Det er helt vildt. Det er ubeskriveligt,” siger Mukhtar Adow Mohamed til jp.dk

Han er glad for, at flere og flere klikker på videoen – ikke fordi han bliver mere og mere berømt, men fordi youtube-brugere fra hele verden ser Danmark fra dets bedste side. ”Mange mennesker i udlandet får nu mulighed for at se et positivt billede af Danmark,” siger Mukhtar Adow Mohamed og fortsætter: ”Mange mennesker har et negativt billede af Danmark. Nu kan de se et andet Danmark, et godt billede af Danmark.”

Syklister og København

På onsdag var jeg i København. Jeg skulle på jobb i Horten torsdag, og på grunn av rimelige flybilletter tok jeg morgenflyet fra Ålborg – København, og hadde noen timer i byen, før jeg fløy videre til Oslo Gardermoen på ettermiddagen.


Været var fint, og jeg koste meg i den danske hovedstad som nettopp disse ukene var litt i villrede om det virkelig var sommer. Dette avspeilte seg i menneskene rundt meg; noen gikk fortsatt med vinterkåper og høye støvler, mens andre gikk i sommerkjole, kortermede skjorter og sommersko. Denne dagen var nok den varmeste så langt i år, så ikke merkelig at det er vanskelig å kle seg ”riktig”.

Noe som fascinerer meg geveldig i København, er alle syklene og syklistene.

De finnes i alle farger, fasonger og størrelser, og da mener jeg både syklistene og deres kjøretøyer. Overalt står det sykler, og utvalget er mye større enn hva jeg er vant med fra Norge. Riktignok er de fleste syklene sorte, men hva angår typen, er det utrolig mye gøy å se på. Mange som bor i indre København bruker sykkel i stedet for bil, og dermed stilles det mye større krav til sykkelen enn at den bare skal ha barnesete bak, f.eks. Det finnes diverse utgaver av trehjulinger, som regel med kasse foran, til varer, barn eller kone. Eller flere av delene.

Noe annet som er ganske morsomt, er at både damer og herrer kjører sykkel i dress og pensko. Dvs. at damene syns det er uproblematisk å kjøre sykkel med høye hæler, og ifølge noen som ble intervjuet i et dansk blad for en stund siden, syns de fleste damer det er mye bedre å sykle enn å gå, med høye hæler. Det er kanskje noen av de kvinnelige leserne som kan bekrefte dette?
Uansett så er det ganske uvanlig i Norge, og også i Frederikshavn, at pent pyntede mennesker som skal til jobb, møter, osv. sykler i pent antrekk.

Men det fungerer tydeligvis for danskene…

Sykkelen på siste bilde er av merket "Nihola", og finnes i et utall varianter. Mange Københavnere brukte nettopp denne typen sykkel til transport av barn og varer. De kan kjøpes nye fra ca kr 10.000,-.
Èn av fordelene med denne typen, er at den svinger på begge forhjul, uten at man behøver vri på hele kassen foran. (Bilde fra nihola.dk)

Dagens sitat:

Sjeføkonomen i Kommunenes Sentralforbund advarer mot Norges pengebruk, og sier Norge fort kan bli et nytt Hellas.

Ja takk! Jeg håper på 6-7 måneder med knallfint sommervær, hundrevis av praktfulle småøyer med lekre strender, koselige tavernaer, god mat, ouzo og billig øl!

Kommentar på Facebook av Leif Arild Jensen

Tiggere. Og svensker.

Bilde fra Aftenposten.no

Onsdag var jeg både i sentrum av København og Oslo, og jeg forundrer meg over to ting:
I Oslo er det utrolig mange tiggere! Da jeg hadde gått ut av Oslo S, og fem minutter oppover Karl Johans gate, hadde jeg møtt ca 10 tiggere. Både norske og utenlandske. Både ivrige og passive.

Aftenposten skriver i dag om at tigging også er en del av menneskehandelen, hovedsaklig gjelder jo dette de utenlandske tiggerne. Gad vide hva turistene som besøker Oslo tenker om dette fenomenet? Den narkomane tiggeren, som sitter fredelig med hodet mellom bena, og Cola-begeret foran seg gjør ikke mye ugang. Det er de forstyrrende oppsøkende tiggerne jeg syns er ubehagelig. Og det forstår jeg at jeg ikke er alene om å synes.

De andre "tiggerne", alle slags organisasjoner som også er ute på gatene og vil ha penger og engasjement kan også være forstyrrende, særlig når de blir sure fordi man ikke vil engasjere seg. Jeg mener, det kunne godt vært meg som sto der, og ville ha folks penger til VÅR hjelpeorganisasjon, så det har jeg forståelse for. Men jeg syns det virker useriøst når de blir sure hvis jeg pent avviser deres spørsmål.
Hva skal være det riktige avvisnings-svaret når slike spør?
- Nei takk?
- Ikke i dag?
- Jeg ønsker ikke å høre om det jeg?
- Jeg vil gjerne gå i fred jeg?
Jeg prøvde siste variant til dem fra Greenpeace, men møtte liten forståelse ;-)

Disse menneskene gjør tross alt noe som er positivt, og som jeg syns er bra.
Jeg kan bare ikke engasjere meg i alt som er bra, det finnes det ikke overskudd til.

Da har jeg mindre til overs for alle som skal SELGE meg noe på gaten.
Ett spørsmål jeg fikk i går var "Vet du hva Omega3 er?"
Selvfølgelig vet jeg det, men jeg har jo ikke en lengre utlegning av det svaret klart på stående fot. Bokstavelig talt. Da er jeg mer tilbøyelig til å bruke svaret "Jeg har ikke lyst til å høre om det jeg". Og smile pent samtidig.

Noe annet som forundret meg stort er antallet kvinnelige svensker i Oslo!
I nesten alle butikker jeg var innom snakket betjeningen svensk (unntatt Vita på Oslo S), det går masse svensker i gatene og snakker svensk (ikke så merkelig kanskje), til og med på norske Norwegians fly mellom København og Oslo var hele betjeningen svensk. Hva skjer?
Skal svenskene ta over Oslo, eller har de allerede gjort det?

Jeg har ikke noe imot svensker, dette var bare så påfallende. For i København, som tross alt ligger mye nærmere Sverige og hele Malmø-området, møtte jeg ingen svensk betjening. Eller hørte påfallende mange svensker som snakket (svensk) i gatene.
Noen som har en god forklaring???

(Bilde fra starworldssweden)

Endelig i Horten

Kl 20 tok jeg toget fra Oslo S til Moss, og deretter Bastø-fergen (hvor jeg jobber) over fjorden til Horten.

Nå har jeg tatt en deilig dusj, og gleder meg til å sove.
Også syns jeg det er utrolig hvor mye jeg har rukket på 18 timer:
- to flyreiser
- to hovedsteder
- spennende mat
- sett mye rart, osv.

I dagene fremover blir det mer regelmessig drift, med jobbing som hovedingrediens :-)

Ankommet Norge - til nydelig vær

Kl 1710 landet Norwegian-flyet fra København på Gardermoen, etter ca èn time i luften med lettskyet vær. Det gjorde at jeg fikk panoramautsikt over Anholt, Læsø og kysten fra Fr.havn til Skagen - veldig flott var det. Flyet fløy ca rett over svenske kysten hele veien, og det var en stor opplevelse.
Tenk at det i virkeligheten ikke er større avstand mellom Gøteborg og Fr.havn sett ovenfra... Ser jo ut som om man kunne rodd over ;-)

Fra lufthavnen tok jeg tog til Oslo S, og siden kvelden enda er ung, vil jeg gå en liten tur i det nydelige og varme vår-været her i Oslo. Toget til Moss går to ganger i timen resten av kvelden, så det haster ikke med å komme frem ...

Klar for neste flytur

København er en stor by, og det begynner jeg å merke i føttene :-)
Etter en lang bytur, tok jeg Metroen tilbake på Kastrup, og letter mot
Oslo kl 1610.

Lunsjtid - og lekker sushi!

Det er tid for lunsj, og valget falt på nylaget sushi fra dondon ikke langt fra Ørestadparken. 10 blandede biter for kr 69,- er ikke ille...

Nå sitter jeg i den vakre Ørestadparken og nyter lunsjen. Her sitter også masse mennesker i det deilige vår-været. Og det morsomme er at det sitter både barnefamilier, forretningsfolk, ungdommer og alkoholikere side om side i parken - det er jeg ikke vant til å se. Og det hele foregår i full fordragelighet :-)

Sykkelutstillingen var interessant, og jeg fikk noen idèer.
Planetariet hadde satt opp prisene, og fordi været også er så flott hadde jeg ikke lyst til å sitte inn å se film, når temperaturen nærmer seg 20 grader...

I butikken til Dansk Cycklist Forbund var det heller ingen store nyheter, og de hadde kun sykkelhjelmer til barn på lageret. Det var litt ergelig.

Sykkelutstillingen på Kbh bymuseum

Mange spennende modeller her ;-)

Morgenmat på Kastrup

Deilig morgenmat inntas på Kastrup Lufthavn, med panorama til flyene.
Delvis skyfri himmel fra Ålborg, så jeg kunne se innflyvingen over Sjælland.

Til Horten - via København!

København er en flott by, som har utrolig mye spennende å by på.
Minst èn gang i året prøver jeg å få til en tur dit, og i morgen er dagen!

Jeg skal jobbe fra torsdag, og kan likesågodt fly via København da flyprisene er veldig billige: Aalborg-København kr 149,- onsdag morgen - hele dagen i Kbh - fly Kbh-Oslo kr 299,- på ettermiddagen, og deretter toget til Moss. Det er kun LITT dyrere enn å sykle til Hirtshals, og kjøpe person- + sykkelbillett med Color Line til Larvik, og sykle til Horten. I tillegg gir det litt variasjon :-)

Noen av ønskene er å besøke Bymusèet der det for tiden er en sykkel-utstilling, som tar for seg Køben-havnernes sykkelhistorie fra sykkelen dukket opp, til i dag. Det jeg har sett av bilder foreløpig, ser riktig spennende ut!

Tycho Brahes planetarium med 3D-film fra f.eks. verdensrommet kunne jeg også godt tenke meg å få med.

En tur til Dansk Cycklist Forbunds butikk for å se på bl.a. sykkelhjelm med surround-lyd vil jeg også prøve.

På Dansk Arkitektur Center på Strandvejen blir jeg alltid overrasket og imponert over nye idèer, tanker og løsninger for bygninger og bydeler. I Sydhavnen legges det nå til rette for mer permanent husbåtbebyggelse, ville gjerne vært der også ...

Spaserturen gjennom Strøget er selvfølgelig en opplevelse, med masse dufter, mennesker, utstillinger, osv. fra alle verdenshjørner...

På vei til flyplassen igjen kunne jeg godt tenke meg en tur innom Fields på Ørestad, der det bugner av butikker med siste mote innen klær, sko, og selvfølgelig de siste mobilene ;-)
Det koster jo ikke noe å kikke, gode idèer er ofte gratis...

Skal prøve å sende noen bilder fra turen rett til bloggen (hvis det lykkes denne gang).

Forenklingen fortsetter: Suksess med ny miniPC

Jeg elsker å forenkle, med det formål å gjøre ting mer hensikts-messig og betydnings-fullt.... Det høres kjedelig ut, så jeg prøver igjen: Poenget med å gjøre ting enklere, er at det jeg gjør skal ha mening, og bety noe.

Derfor forenkler jeg ikke for moro skyld, eller sparer penger for å være gjerrig, eller spiser mindre for å ha mer mat i kjøleskapet, osv.

I flere år har jeg båret med meg min 17" bærbare PC til og fra jobben i Norge. De gangene jeg har kjørt bil, merker jeg jo ikke så mye til det, men når jeg går og sykler og kjører tog og buss, merker jeg det veldig godt når jeg skal bære med en ekstra, stor taske som rommer denne PCen, inkl. kabel i tillegg til min nødvendige bagasje bestående av toalettmappe, litt klær, matpakke m.m.

Derfor har jeg i lengre tid tenkt på hvordan jeg kunne forenkle bagasjen på Norges-turene.

Resultatet ble en miniPC med 10" skjerm. Denne hadde jeg med på siste jobbetur, i en PCveske/ryggsekk, sammen med et mindre adapter, minnepinne med alle dokumenter og bilder jeg har på den store PCen, nøkler, toalettmappe, et par bøker og aviser, matpakke og drikkedunk. Totalt ca 5 kg!

Den lille PCen er en Acer med Intel Atom N270 prosessor, 1 gb ram, 160 gb harddisk og et 3 cellet li-ion-batteri som skal kunne holde opp til 3 timer. Testturen var som skrevet siste gang, og jeg ble overrasket over hvor praktisk det ble: Jeg kunne sitte med den lille PCen på fanget selv i bussen, jeg kunne ha den i vinduskarmen på jobben og fange det trådløse nettverket fra taket på billettkontoret, den fanget lynhurtig det trådløse nettverket på hybelen min, og har rikelig kapasitet til mitt daglige bruk for Facebook, blogger, nyheter og mail.

Den ble kjøpt hos vår datamann i Fr.havn for kr 2100,- inkludert antivirus og full Office 2007-pakke.
Han kan anbefales på det varmeste til alle som ønsker gode produkter til gode priser, med god oppfølging og service. Han selger også rekvisita som printere og har billige blekkpatroner på lager.
FHJ-Data heter firmaet hans.

Igjen ble jeg minnet om sannheten i det gamle ordtaket fra Rema1000 i Norge: Det enkle er ofte det beste.

Stein Bagger på TV

Søndag kveld ble det første TV-intervjuet med Stein Bagger vist på dansk fjernsyn, DR1.
Bagger ble i 2008 arrestert etter å selv ha meldt seg for politiet i Amerika, etter å ha flyktet fra firmaet IT Factory, hvor han senere ble dømt for Danmarkshistoriens største svindel, på over kr 850 millioner.

Stein Bagger fortalte i intervjuet med journalisten, hvordan han følte seg presset av styreformann Asger Jensby, til å hele tiden skulle prestere større resultater enn hva som var mulig i firmaet. Bagger fant derfor på en metode til å hele tiden øke pengestrømmen, ved å oppta lån i leasingavtalene som IT Factory hadde med sine kunder. Ballen rullet i flere år, og selv om svindelen nesten ble avslørt flere ganger, klarte Bagger å holde hjulene i gang, helt til november 2008, hvor det hele raknet, og Bagger stakk av fra familieferien i Dubai, og rømte til USA.

Det interessante i intervjuet, er at Bagger forteller at intensjonen var ikke å berike seg selv eller familien, men å få et godt rykte, bli direktør, bli populær og anerkjent i forretningsverdenen. Å bevise at han kunne skape noe, og utrette noe.
Slike ambisjoner tror jeg veldig mange mennesker sitter inne med, for nettopp det å bli sett, anerkjent og "elsket" er vårt mest grunnleggende behov. Hvis vi ikke får dekket disse i familien, eller blant våre venner, tror jeg helt naturlig vi vil oppsøke andre arenaer, fordi denne kraften er så sterk, og stikker så dypt, at hvis "ropet" ikke blir hørt, er mennesket villig til å strekke seg svært langt for å få oppmerksomhet. 

Weekendbesøk i Sandefjord

Flotte naturområder i Korsvik

Denne helgen har vi vært i Sandefjord alle fire.
Fredag besøkte vi Anja og Frank-Arne, og var sammen med flere av våre felles venner hvor alle hadde tatt med forskjellige mat-retter, som vi delte sammen. Vi snakket sammen om livet, troen og forskjellige utfordringer, og vi sang og bad sammen. Veldig hyggelig, særlig å treffe flere vi ikke hadde sett på over seks år...

Lørdag morgen våknet Simon og jeg tidlig, så jeg gikk en tur i Kariåsen mens Simon spilte Lego på datan.
Etter en felles frokost, var vi sammen med min mor og mann, og gikk tur ut til Korsvik og Asnes.
Vi hadde med matpakke og kakebit, samt lørdagsgodt til gutta.
Deilig å være ute i den flotte naturen, og særlig når de lekre vår-fargene på trær og busker skyter frem som i disse dager.
Senere på ettermiddagen hentet vi min mormor, også spiste vi middag sammen: Reker og loff til de voksne, og pølser med brød til barna. Sjokoladekake og vaniljekremskake til dessert. Joda, vi sulter ikke her :-)

Søndag morgen settes kursen igjen sydover mot Danmark, og seiler med Superspeed kl 08.
Så blir det også litt vanlig søndag hjemme, før skole på mandag.

Krigen mellom FØLELSER og FORNUFT

(Ill..bilde fra Discovery Channel)

Vi mennesker er utstyrt med både følelser og fornuft. Heldigvis.
Min erfaring er at det er vigtig å lære seg å bruke dem riktig, så vi lykkes best mulig, og unngår de store bommerterne underveis i livet.

Det er ofte krig mellom følelsene og fornuften i oss.
Hos meg tilspisses dette ofte i følgende situasjoner:

- Når jeg FØLER for å se mere tv, men VET at jeg burde legge meg for å fungere best i morgen
- Når jeg har LYST på sjokolade, men VET at det gjør meg feit, trøtt og uopplagt. Og litt fattigere.
- Når jeg ikke kan løsrive meg fra PCen, men VET at barna mine vil bygge Lego med meg.
- Når Pia spør om jeg kan hjelpe henne, men jeg ikke FØLER for å gjøre det.
- Osv.

Hva som bliver vår beslutning i slike spørgsmål, avhenger av flere ting: Mengden egoisme, evnen til å planlegge gjøremålene, tidligere erfaringer, dagsformen, livsstilen, og flere ting som jeg tror kan bakes sammen til det ene ordet KARAKTER.
Karakter er noe man bygger over tid, og som fører oss enten i positiv eller negativ retning i livet.

Men tilbake til følelsene.
Følelser er liksom penger og biler. De er fine å ha, men hvis alt man tenker og gjør dreier seg om dem, bliver det feil, og livet vil stoppe opp. Nå skal jeg være helt ærlig med deg; det er ikke alle dager jeg FØLER for å elske Pia. Vi kan diskutere, være uenige i barneoppdragelse og prioritering av f.eks. penger, vi liker forskjellige typer mennesker, osv. Det betyr jo ikke at bare fordi jeg ikke FØLER for å være gift med henne i dag, så dropper jeg det. Og flytter. Og finner en annen dame jeg FØLER for en stund, men som også viser seg å ha egne meninger og standpunkt. Også flytter jeg videre. Et slikt liv vil ikke fungere. Jeg tror vi er avhengig av fornuften i enda større grad enn hva vi ser i samfunnet rundt oss. Jeg syns det er for enkelt for to voksne mennesker å bare skille lag fordi de er uenige, eller har en periode de ikke FØLER at hverdagen gir dem noe. Den følelsen tror jeg vi alle kan ha fra tid til annen, og nettopp derfor er det vigtig at vi er bevisste om skillet mellom følelser og fornuft.

Hvis man er i et parforhold, og ALDRI føler forelskelse eller samhørighet for sin partner, bør man stoppe opp og definere HVA man ønsker med å leve sammen. Hvorfor har ting blitt anderledes enn det var i utgangspunktet? Hvorfor har man mistet interessen for partneren? Hvorfor har følelsene stoppet opp? Osv.

De gangene Pia og jeg er uenige, og har diskutert ting med til dels store meningsutvekslinger, betyr det jo ikke at jeg ikke vil leve med henne lenger. Jeg kan syns hennes argumenter er dumme, og vise versa. Hvis blodet ikke koker, og sinnet farer med oss, stopper som regel èn av oss opp og sier noe FORNUFTIG. Som f.eks. ”Nå har dette blitt en usaklig diskusjon. La oss ta en pause så vi begge får tenkt igjennom våre argumenter”. Og når vi snakker om det senere, kan vi som regel forholde oss mye mer rolige, fornuftige og gjennomtenkte.

Et annet godt eksempel er guttas holdning til mange jenter: Bruk og kast-mentaliteten.
Fredag og lørdag kveld er det mange gutter som svært gjerne, og med mer eller mindre hell, prøver å få seg en natt med ei lekker dame som de gjerne har peilet seg ut på forhånd. Man møtes ofte en kameratgjeng, spiser og drikker litt, og reiser til byen etterpå. Alkoholen er ofte inntatt i større mengder, dømmekraften er lav, og testoronet desto høyere. Når man så treffer det motsatte kjønn, som gjerne har utført samme rituale med sine venninder, oppstår det ikke uventet et eksplosivt fyrverkeri av følelser, musikk, kropp, dop og forventninger.

Det å treffe deg motsatte kjønn er selvfølgelig ikke noe jeg er i mot. Jeg tror det ligger som et grunnleggende behov, og vi er skapt for å være sammen. Det jeg ikke tror på, er måten å gjøre det som beskrevet over.
Av den grunn at det er veldig mye egoistiske følelser, og veldig lite fornuft og omtanke.
Statistisk sett er det også veldig få forhold bygget på nevnte utgangspunkt, som holder lenge.

Hva så, mener jeg at fornuftsekteskap bør innføres?
Nei, det gjør jeg ikke. MEN, jeg tror at når man har BESTEMT seg for å leve sammen, og BESLUTTER seg for å FORTSETTE med det, så BLIVER det også følelser, fordi man LÆRER å elske hverandre. Det bliver en mye dypere kjærlighet enn den lette forelskelsen, som ofte kan forsvinne like fort som den kommer. Et godt bilde på dette er han som skulle støpe fundament til sin flaggstang. Jo grundigere og dypere han gjør forarbeidet, jo mer solid bliver resultatet. Når det stormer holder det fundamentet som er solid bygget stand, og gjennom forskjellige årstider forblir flaggstangen stående uberørt av solen, regnet og frosten. Selv i naturkatastrofer kan flaggstanga bliver stående hvis den er solid bygget. Det er heller ikke enkelt for andre å rive den ned hvis de skulle misunne deg, eller foreta endringer på den. Stanga bliver stående.

Et slikt ekteskap er det jeg arbeider på å ha.
Og for å få til det, har jeg forstått at det ikke handler om hva JEG kan få ut av ekteskapet. Men derimot hva jeg kan BIDRA med for at ekteskapet skal bli godt. Den jobben tager nok hele livet…
Mere fornuft enn følelser ja, men min erfaring er at følelsene kommer, fordi jeg valgte fornuften først.

Vi prøver en "efterløber"

En efterløber er en slags halvsykkel, som man fester til den voksnes sykkelsete-stang, og små barn kan dermed være med på sykkeltur uten å måtte sykle selv hele veien.

Meningen er at Simon skal bruke denne, da hans sykkel er ganske tung, og han tross alt er lillebror. Skal vi sykle til f.eks. Farmfun i Aalbæk (som er 20 km vei), kan gutta bytte på å sykle på sykkel, og hvile seg innimellom på efterløberen. Her kan de trå selv, eller bare hvile bena.

Vi har kjøpt en brukt, og på bildet står syklene foran en av sykkelbutikkene i Danmarksgate, da den venter på litt service og justering for å kunne fungere optimalt.

Nye efterløbere eller halvsykler, koster i DK fra kr 1000,- og oppover.

HELPERS hjelper barn og unge

I 2008 startet Pia og jeg en hjelpeorganisasjon, som hjelper barn og unge med utdannelse i den såkalte tredje verden, vi gir mikrolån, og støtter barnehjem.

Det gjør vi fordi vi tror det er viktig å hjelpe mennesker med å hjelpe seg selv. Unge med utdannelse i bagasjen, står langt bedre rustet og får mye større muligheter til arbeide, og dermed til å kunne forsørge selv selv og familien i fremtiden.

Mikrolån er å låne ut penger rentefritt over f.eks. 12 måneder, til unge som vil starte eller utvide deres forretning. Vi har gjennomført 2 slike prosjekter, og alt er tilbakebetalt til tiden.
Når foreldreløse barn kommer på barnehjem, får de med ett orden i sitt liv og hverdag. De blir fulgt opp av voksne, får ett hjem, og kan dermed gå i skole. Vi støtter ett privat barnehjem i Sierra Leone, som et ektepar fra Sandefjord har startet. Hjemmet får mye ros fra myndighetene, og det viser seg også at barna er kloke og dyktige på skolen.

Det er kjempegøy å kunne gjøre en slik positiv forandring i barn og unges liv.
Og vi vil gjerne gjøre mere. Derfor sender vi i disse dager ut ca 200 giroer til vår familie, venner og bekjente, og håper at de vil være med på denne forandringen. Enten ved å gi èngangsbeløp, eller gi fast hver måned.
På den måten kan vi som har mye, gi dem som har lite, fremtid og håp for livet.

Les mer om HELPERS på nettsiden http://www.helpers.nu/

Bildet. Noen av brevene sortert etter land, frankering og levering (som vi gjorde selv i Fr.havn)

Vi er forskjellige - heldigvis!

Vi bruker Arbeidernes Landsbank (forkortet til Al-bank), og jeg syns de har mange gode reklamer.


Dette skiltet hang på veggen deres da jeg gikk forbi for noen dager siden: ”Skal du låne til et samtalekjøkken hvis det gjør deg rikere å spise ute?” Med andre ord: Er det riktig å bygge om kjøkkenet til den typen hvor det er god plass til å snakke sammen, hvis du bliver mer happy av å spise på restaurant?

Det er et godt spørgsmål. De fleste av oss har nemlig individuelle ønsker om hvordan tilværelsen skal være, og selv om noen vil velge å investere i huset sitt, har dette null verdi for noen andre. De verdsetter kanskje det å spise ute sammen med venner mye høyere enn å utvide kjøkkenet sitt hjemme. Og slike diskusjoner syns jeg er utrolig spennende! Fordi, her bliver våre ulikheter åpenbart, og det fantastiske mangfoldet som er i menneskeheten bliver blottet for omverdenen.

Det å bare følge mengden er utrolig umotiverende, og jeg er livredd for å havne i den grøfta selv.

Tenk å skulle basere meningene dine på hva din omgangskrets vil si om deg, og tenke om deg?

Mange mennesker lever hele livet sitt på denne måten, og forlater denne verden med så mange uforløste drømmer og ønsker om hvordan de EGENTLIG gjerne ville levd livet. Derfor respekterer jeg mennesker som tørr å prøve deres drømmer, høyt, selv om de skulle feile. Det må jo være mye mer tilfredsstillende å ha levd og feilet, enn aldri å ha tørt prøve noe. Jeg vil mye heller være i førstnevnte kategori, selv om det kan koste både penger og stolthet…

De siste årene har jeg blitt mer oppmerksom på dette med å leve et BETYDNINGSFULLT liv.

Jeg vil at det skal være MENING i det jeg gjør, og at det bliver en god FRUKT ut av hva jeg foretar meg. Med det mener jeg at det jeg gjør og sier SKAPER noe POSITIVT.

F.eks. hvis jeg i min omgangskrets alltid bare klager, taler nedsettende om andre, og aldri har noe positivt å si, skaper jeg dårlig frukt. Som ingen vil ha. Og som ihvertfall ikke hjelper noen, om det skulle være noen i samme situasjon. Hvis jeg kun bruker min fritid i sofaen med å se tv-serier, aldri gidder å leke med barna mine, eller hjelpe til med praktiske ting hjemme, skaper jeg også dårlig frukt: Min verden bliver mer snever fordi jeg er mer opptatt av tv-serier som ikke eksisterer i virkeligheten, barna mine tror at det er slik voksne SKAL oppføre seg, og kommer mest sannsynlig til å gjøre likedan med sine barn, og kommer heller ikke til å hjelpe til i deres hjem, med deres partner. Alt dette er dårlig frukt, for om vi vil eller ikke så PRODUSERER vi FRUKT. Om den bliver god eller dårlig er vårt valg. Ingen ytre omstendigheter eller personer behøver å ha innflytelse på den, fordi den er DIN. Du bestemmer ikke om det bliver sol eller regn, men du bestemmer HVA DU GJØR MED DET.

(Vet det er mye stavefeil her, men den nye lille PCen vil foreløpig ikke skrive norsk. Jobber med saken.)

Forenkling pågår - ny miniPC

I kveld pakker jeg til en ny jobbeuke i Norge, og jeg prøver å forenkle bagasjen enda mer. Pia har kjøpt en ny PCveske, og vi har kjøpt en miniPC med ca 10 tommers skjerm.

Planen er å bruke denne til jobbeturene, og ved hjelp av en USB-stikk kunne ha med det jeg trenger av dokumenter, bilder, osv. bare i mindre innpakning. Mange av Pias studiekamerater bruker denne størrelsen, og hun vil gjerne også se om det kan passe til hennes bruk.

Nå har jeg pakket ned ALT i denne smarte vesken, som også er ryggsekk. Jeg har alt av klær på jobben, så jeg trenger bare ett skift til turen, toalettmappe + litt kabler. I morgen kommer det bare matpakke på toppen :-)

Reisen i morgen går fra Fr.havn til Göteborg med ferge, deretter expressbuss til Mosseporten. Når jeg ankommer Horten har det blitt til ca 11 timers reise, inkludert mye tid til lesing, skriving og avslappning.

Og ja, jeg skal skru på korken til flasken når den er fylt opp i morgen; skulle bare teste om det var plass til den ;-)

Husbåten VILLA PIONER

Jeg hadde i mange år drømt om å BO på vannet, og hadde foreslått flere forskjellige alternativer for Pia (som er vokst opp på gård, og ikke på noen måte delte den samme begeistringen for kombinasjonen bolig+vann).

I 2001 startet vi prosjektet med å bygge en FLYTENDE villa, som var et kompromiss mellom alminnelig ombygd fiskeskøyte, og hus på landjorda.

Selve flåten kjøpte vi i Drammen, og denne hadde tidligere vært Børsen Sea Bar, en flåterestaurant i Drammenselva som holdt åpnet i sommersesongen. Denne fikk ikke lenger tillatelse til å ligge der den gjorde, så eierne skulle selge den billig. Ombord var det toalettbygninger, stort kjølerom til drikkevarene og kjøkken/oppvask med diverse utstyr. Hele overbygget med glass og markiser var ødelagt, og det samme var den flotte mahogny-baren, som noen hadde stjålet halvparten av, med MOTORSAG, og fjernet (neste bilde).

Flåten som målte ca 21 x 16 meter ble slept til Horten Industripark, hvor alt vi ikke skulle bruke ble demontert og fjernet. Dvs. restene fra overbygget, ødelagt utstyr, osv.

Deretter ble flåten slept til Sandefjord, og lagt på gamle Framnes Mek. Verksted, hvor vi flyttet på bygningene ombord.

Boligdelen på 94m2 var kjøpt i Danmark, og kom med Stena Line til Oslo. Deretter ble den fraktet med NorCargo til Sandefjord med båt, pga størrelsen. Huset kan deles i to under transporten. 

Etterhvert kunne vi flytte inn, og huslekteren ble plassert litt lenger nord langs samme side av fjorden. Den gamle gangveien som ble brukt til restauranten, kunne vi fortsatt benytte til ombordstigning. På bildene under ligger den langs Framnesveien, hvor vi kunne parkere ved Gokstad Kystlag.

Avtalen var altså at livet ombord skulle være mest mulig som i et alminnelig hus på land. Og det ble det også!
På badet var det dusjkabinett, hyttetoalett og vanlig vann i kranen, vha vannpumpen som lagde trykket omtrent som i vanlige hus. Alle rom ble pusset opp ombord. Bak "forhenget" er ekspansjonstanken, varmtvannstanken og slangen til støvsugeren.

På kjøkkenet var det en lekker Italiensk gasskomfyr, oppvaskmaskin og to vannhaner. Den ene til vanlig matlaging, og den andre til drikkevann. Vannet her gikk gjennom et rensefilter i benkeskapet, og gjorde at selv om vannet i tanken utenfor ikke var nytt, ble det 100% renset og drikkbart. Det fungerte upåklagelig.

Halvparten av kjøkkenet var elementer som allerede sto i huset når vi kjøpte det, og vi fikk tak i samme moduler fra produsenten for å utvide det litt.

Vi la nytt vinylgulv som lignet skipsgulv, og flyttet inn møblene våre. Jeg syns det ble utrolig fint, og en helt spesiell løsning det ikke fantes noen av som vår, i kongeriket!

På kontoret var det radiostasjon (så ble forsikringen mye billigere), alm. telefon, internet, osv.

Det mest spektaktulære rommet ombord var uten tvil hagestuen!

Her var det 80m2 overbygget og innebygget uteplass, med panoramautsikt til begge sider, kunstig gress på gulvet og god plass til grillselskaper... Barna hadde et plaskebasseng, og når du sprutet med vann, så rant dette bare rett gjennom "gresset" og videre forbi terrassedekket og ned i sjøen.

Dørene ut til dekket kunne låses, så barna var ikke mere utrygge her enn langs enn vanlig villa-vei.

Om sommeren sov vi ofte her ute, og til ettermiddagslurene hadde jeg en hengekøye som duvet lett når fergene seilte forbi. Joda, det var deilig...

Det var solskinnshistorien.

Det er også en annen del av denne historien, som kommer på et senere tidspunkt...

For de aller mest interesserte, finnes det flere bilder og historie her

Politiets Hittegodsauktion maj 2010

I går var det igjen hittegodsauksjon på Politigården i Frederikshavn. Dette skjer to ganger i året, og er en morsom opplevelse. Auksjonarius var advokat Ole Kildeby, og "showet" tok ca halvannen time. Ca 200 mennesker var møtt opp, og de som byr skal registrere seg, og det var ca 85 stk.

Denne gangen var det ca 60 sykler i diverse forfatning, noen riktig gode. Foruten 4 scootere, var det masser av digitalkameraer, smykker og ur. Under "Diverse"-posten var det denne gang kikkerter, bærbare DVDspillere, brendekløver/vedkløyver, gummistøvler, borrhammer, webergrill, prosjektor og ikke minst en Yamaha 9,9 HK, som ble solgt for kun 3.300,- det er billig!

Jeg bød på en stor trehjuls-sykkel, som kunne lages om til "familietaxi" eller plass til verktøyskasse mm. når jeg er ute å skrur i byen. Prisen den kom opp i, var jeg ikke interessert i å by på. Hvis prosjektoren hadde kabler og programvare, var også den interessant, men dette var ikke tilstede i vesken. Dessverre :-(

Noen meget vise ord ...

"At man, når det i sandhed skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted først og fremmest må passe på at finde ham der, hvor han er og begynde der.


Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst, enhver, der ikke kan det, er selv en indbildning, når han mener at kunne hjælpe andre. For i sandhed at kunne hjælpe en anden må jeg forstå mere end han, men dog først og fremmest forstå det, han forstår. Når jeg ikke gør det, så hjælper merforståelse ham slet ikke.

Vil jeg alligevel gøre min merforståelse gældende, så er det fordi jeg er forfængelig eller stolt, at jeg i grunden i stedet for at gavne ham egentlig vil beundres af ham, men al sand hjælp begynder med en ydmygelse.

Hjælperen må først ydmyge sig under den, han vil hjælpe og derved forstå, at det at hjælpe ikke er at herske, men at tjene, at det at hjælpe ikke er at være den herskesygeste, men den tålmodigste, at det at hjælpe er villighed til indtil videre at finde sig i at have uret og ikke forstå hvad den anden forstår."

Søren Kierkegaard (1813 - 1855)
Bilde fra Wikipedia.dk

Fjord Line har brutt monopolet

Fjord Cat i fart, og Bergensfjord i bakgrunnen

Fjordline er et norsk rederi, med danske skip, som i mange år har seilt på Bergen-Egersund-Hanstholm.
I 2009 ble selskapsstrukturen endret, man skiftet ut Egersund med Risavika v/ Stavanger, og laget et dansk selskap som opererer skipene, med nå dansk besetning. Dette er i følge flere passasjerer som reiser på handletur fra Bergen - Danmark ført til mye dårligere service, renhold og priser ombord. Men nok om det...

Anløpshavn i Danmark ble også endret til Hirtshals, og for få måneder siden ble avgjørelsen til Kristiansand Havn om at alle fergeoperatører skal ha helårsdrift, for å få benytte havnen, gjort ugyldig med stort flertall.

Fjordline har dermed satt i drift sin hurtigferge som har ligget i opplag siden høsten 2008, og seiler på 2 timer og 15 minutter fra Hirtshals - Kristiansand, 1-3 ganger daglig. Dette er 1 time raskere enn hva Color Line bruker på samme rute.

Fjordline eier hurtigfergen Fjord Cat, som er verdens raskeste hurtigferge som kan ta med biler, og innehar Hales Trophy BLUE RIBAND of the Atlantic, som er en utmerkelse til hurtigste skips på distansen mellom England og USA.

Da bildet ble tatt i går, var det IKKE særlig godt vær for en liten hurtigferge, og den gynga og skvulpet temmelig mye da den passerte moloen i Hirtshals på vei til Kristiansand kl 1130 :-(

I går var det Toves fødselsdag, hurra-hurra-hurra!

Tirsdag feiret den kjente norske operasangeren Tove Kristensen bursdag, og holdt selskapet hos Ellen & Søren på Farmfun i Aalbæk.
Tove hadde invitert rundt 25 små og store gjester, som frydet seg over den fabelaktige norske Viltgryta hun og Stefan hadde laget. Det var virkelig et høydepunkt! Servert med potetmos, broccoli og tyttebær...

Desserten besto av "kagemand med fløde og vingummipynt", samt stor "isbombe" inneholdene is, frukt, sjokolade og kjeks.
Som det fremgår av bildet var stemningen god :-)

Vi som hadde med små barn, gikk etter maten en tur ut på farmen, hvor vi kikket på de nye dyrene, samt de nye bygningene som er klare for sesongen.
Les mer om det flotte lekelandet Farmfun på http://www.farmfun.dk/