fredag 30. april 2010

Enda en nattlig sykkeltur til Horten

Så var det igjen tid for en arbeidsperiode, og da Simon hadde bursdag på torsdag, tok jeg seneste fergen fra Hirtshals - Larvik for å få mest mulig tid sammen med familien.
Jeg tok toget fra Fr.havn - Hirtshals, og hadde med foldesykkelen.

Etter fergeankomst i Larvik, syklet jeg gamle Raveien, og var i Horten etter vel 4 timer. Fordi sykkelen er så lavt giret, går det ikke hurtig, så jeg tok likesågodt turen nettopp som en "tur". Gikk opp bakkene, og var ikke engang svett på ryggen når jeg kom frem :-)

Sykkelen er tilsvarende den på bildet, bare i andre farger. Den kan brettes sammen, og bli "håndbagasje", så man ikke behøver å betale for selve sykkelen på buss, tog eller ferge. Smart!

Men poenget med innlegget er egentlig dette:
Det var en veldig flott tur!
Det var mørkt når jeg startet kl 02, og langs veiene som var opplyst på hele strekningen med unntak av en del på Elveveien ved Larvik, så og hørte jeg forskjellige dyr som grevling og katter, samt diverse krypdyr som prøvde å passere veien i de stille nattetimene. Ikke alltid med hell ;-)

Når jeg kom opp på Raveien etter Barkåker, ble jeg møtt av en fantastisk soloppgang, og varmen begynte så smått å kjennes i ansiktet. Vindstille og uten nattekjølingen ble dette en kjempeflott tur. Nå, etter ankomst, dusj og 3 timers søvn, kjennes det ikke fullt så godt ;-)

God weekend alle sammen!

torsdag 29. april 2010

Så ble det Simons 8-årsdag - hurra!!!

I dag er dagen hvor Simon Benaja blir 8 år, og det må bety at det faktisk er 8 år siden den morgenen hvor han rundt kl 0930 kom ut, på Vestfold Sentralsykehus i Tønsberg... Tiden går ja :-)

Dagen startet med sang og gaver på sengekanten kl 0630, etterfylt av gaveåpning.
Silas hadde skrevet så koselig kort til han, og gitt han CD med Lille Nørd som er det dansk veldig populært barne-tv-program.

Deretter var det morgenmat med ferske rundstykker fra bakeren som jeg var å hentet før han våknet.
Og enda flere gaver!

Etter skoletid er det en bedre middag som venter, etterfulgt av Simons favorittkake: Ostekake med oppskrift fra Meny på Indre Havn i Sandefjord :-)

Tror ikke kvelden blir så lang for barna i dag, for i morgen kommer det norsk familie på besøk. Og enda mer mat og gaver tenker jeg... Må være morro å bli 8 år :-)

Hurra for gutten vår!!!

Kundeservice - lyder dette kjent?

Enda en Dilbert-stripe som passer meget godt til noen av de steder jeg noen ganger ringer...
Noen som kjenner seg igjen?

onsdag 28. april 2010

8-års bursdag for Simons klasse

Så er det Simons fødselsdagsfest!
Selv om selve bursdagen ikke er før i morgen, har klassen hans vært på besøk i dag.
Pia hadde laget speiderkake, med flaggstang, helstekt kalkun og shelter (til å sove i), et miljø de norske seigmennene passet meget godt inn i. Det skulle selvfølgelig Silas også ha med på bildet.

7 barn og 2 voksne var på besøk, og det gikk veldig fint.
Simon ville servere risengrøt, noen som også skjedde til stor begeistring.
Gaver ble det også, så Simon var meget tilfreds med opplegget...

(Og på grunn av alle reglene om barn, bilder og nett,
har jeg ikke satt inn flere bilder eller viser barnas ansikter. Så vet du det :-)

tirsdag 27. april 2010

Meget solid kiste til salgs - alder og bruksområde ukjent


Gætter på ca 50-60 år gammel, meget solid, med bærehåndtag i jern på alle siderne.
To solide låsehasper foran + låsebeslag (mangler dog den ene delen, men dette kan skaffes i jernvarehandel).

Har været brugt af en norsk familie som boede mange år i Japan for ca 40 år siden...
Den er sortmalet, og flot til både opbevaring og som for eksempel rustikt stuebord.
Hvad der er dens oprindelige ophav eller formål, ved vi ikke.

Ca mål:
Bredde 100 cm.
Højde 60 cm.
Dybde 70 cm.

Den er tung, og skal afhentes af to stærke personer :-)
Kan evt. sendes med Danske Fragtmænd i DK, tjek pris selv hos dem.

Du kan hermed gjøre et meget godt kjøp - ta kontakt!
Alle seriøse bud mottas.

mandag 26. april 2010

Lykke er: Når barn er glade

Søndag ettermiddag gikk gutta og jeg tur ned til det lille vannet, ca 400 meter fra her vi bor.
Vi hadde med noe gammelt brød, til å mate ender og fisk med.
Simon sier: "Så hyggelig dette var" og smiler over hele ansiktet.
Da blir en far glad langt ned i hjerterota :-)

søndag 25. april 2010

Den første måneden uten bil - noen erfaringer

Nå har det allerede gått vel en måned siden vår kjære Renault Trafic ble solgt.
Og Pia og jeg har ikke savnet den.

Årsaken til at bilen ble solgt var den medførte mye utgifter, og særlig de uforutsette verkstedregningene som vi syns kom altfor hyppig. I tillegg bor vi nesten midt i Frederikshavn by, og for å være helt ærlige, er det en luksus å skulle ha bil for å skulle handle, levere og hente barn på skolen og hos venner. Det er også en god årstid å prøve å klare seg uten bil på for tiden :-)

Vi kjører faktisk ikke mere buss eller tog enn før. Men vi sykler mye mere enn før. Vi har kjøpt en sykkeltilhenger, eller sykkeltrailer som det heter i Danmark. Den kan Simon (såvidt) sitte i, men primært blir den brukt til ukeshandling, kjøre avfall til gjenbruksplassen eller ha verktøy i når jeg skal ut å hjelpe folk med småting.

Jeg er overrasket over hvor lett den egentlig er å ha etter sykkelen, og bortsett fra at man skal regne med litt mer plass når man svinger, merker man ikke at den henger etter sykkelen når den er tom. Vi er veldig glad for den, og for at vi fikk den til god pris av våre venner JP og Louise.

Jeg gleder meg til å se regnskapet for den første måneden helt uten bil, når tallene for april skal summeres.

Vi har også studert hvilke muligheter som finnes for å gjøre annen transport rimeligere:
- Når Pia skal til Hjørring hver dag på skole, kan hun kjøpe månedskort til ca kr 600,-. Da kan hun også kjøre buss lokalt i Frederikshavn på samme kortet, ja faktisk alt innen samme sone fra Fr.havn til Hjørring.
- Barn under 12 år kjører gratis med all offentlig transport i DK.
- Det finnes årskort for person uten bil, for reisen Hirtshals-Larvik. Damen bak skranken i Larvik kunne bare ikke fortelle meg prisen. Jeg måtte snakke med ansvarlig for årskort-damen. Så lite utbredt er tydeligvis denne ordningen.
- Når Pia skal sporadisk til Hjørring, kan hun kjøre med noen andre studenter. For tiden er hun i skole kun to dager i uken, og kjører med noen medstudenter som hun betaler kr 20,-/tur retur for - det er  kjempebillig.

Det går sport i dette, og for de som måtte lure, handler ikke dette om å være gjerrig eller nærig:
Det handler om å bruke penger målbevisst på det vi VIL bruke penger på. Ikke bare klatte det bort eller sløse det bort på ubetydelige ting, mens hverdagene og livet går...

lørdag 24. april 2010

Familiefest på programmet!

Den ALLER nærmeste familie

Nå sitter jeg i baksetet på en leid Peugeot 205, på vei til familiefest i Brandborg der Pias foreldre bor. Èn av lørdagene rundt 1. mai møtes slekten på hennes mors side, Hartman-familien, til slekstreff. I år er det Pia og hennes lillebror som arrangerer, og det kommer ca 35-40 personer fra hele landet.

Festen pleier å bli avholdt i området Herning-Holstebro-Lemvig, fordi flest bor i dette området. Yngste deltaker i år er 5 måneder, og eldste snart 90. Det er ganske stilig med så bred aldersspredning. Vi møtes kl 12 til stort lunsj-bord, hvor alle har med noe mat som blir koordinert på forhånd av arrangørene. Deretter er det fellesskap, leker, prat, gå-tur, osv. før kaffebord ved 15-tiden, også pleier vi å kjøpe varm at fra f.eks. en slakter til middag kl 18.

Da mange har lang vei, pleier vi å bryte opp ved 20-tiden, så det er ingen langt-på-natt-fest vi snakker om her ;-) Alle gir en kuvertpris, som dekker middag, forbruksvarer, evt. leie av lokaler, osv. Noen ganger leier vi en SFO eller barnehage, og andre ganger er vi hos Pias foreldre som har et tidl. pleiehjem med MEGET god plass til både fest og overnatting.

Da jeg har minimal familie; mormor, lillesøster og mor med mann (som altså ikke er min far) er det morsomt at Pias familie er så mye større og mangfoldig. Været er skyfritt, og jeg gleder meg til å treffe familiemedlemmer jeg kun ser èn eller to ganger i året!

onsdag 21. april 2010

Smart innredning - Gjennomsiktig sofabord


Vår stue er ikke så stor, og da sofaene er noe dominerende, er det smart med et gjennomsiktig sofabord.
Bordet måler ca 140 x 70 cm, og nettopp fordi det er gjennomsiktig gir det ikke opplevelsen av å fylle plassen på gulvet. Man ser både teppet og sofaen gjennom bordet når man kommer inn i stuen. Rommet virker derfor mere luftig.

På bildet under er det dekket opp til fest, og en duk er lagt på. Straks blir bordet et langt mer dominerende møbel i rommet. (Særlig med denne fargen duk lagt på, hadde ikke andre farger i den størrelsen ;-)


Bordet ble for øvrig kjøpt i Ikea Aalborg for ca kr 500,- i 2005, og fulgte med fra huset i Aalbæk.

tirsdag 20. april 2010

"Så rik at mitt liv burde gjemmes i et pengeskap"

Vår bank (ovenstående) har noen morsomme påfunn en gang imellom.

I siste månedsblad står det en reportasje fra "Rikdomsbarometeret.dk" hvor mange danskere har vært inne og skrevet hva de betegner som rikdom, og her er mange fantasifulle og ærlige bidrag:
- Når min bonusdatter gleder seg til å bli ertet av meg
- Så rik at mitt liv burde gjemmes i et pengeskap
- Daglige latterkuler med venner og familie
(fritt oversatt til norsk av meg)

mandag 19. april 2010

En flott sykkeltur

Er ankommet Horten etter 103 km på sykkelen. Gleder meg til em dusj -
og en laaang natts søvn :-)

Sykler til jobben: Den tyngste delen

Ganske rett sykkelvei her ja...
Og ikke så lett å kjøre seg bort ;-)

Da er Superspeed 1 og jeg ankommet til Larvik. Etter en fergetur med utrolig mye støy...
Nå gjenstår den seigeste delen av turen:
Sykkelruten Larvik-Horten, som er veldig bakkete i starten, jevn fra Ringdal til Bakkenteigen, og slutter med nedoverbakke nesten helt til fergekaia.

Men, jeg er ved godt mot: Matpakke er fortært, og en liiiten sjokoladebit fra Tax-free er også inntatt...

Ankommet Hirtshals

Kl 1110 ankom jeg Hirtshals, etter ca 3 timers sykling inkl pause, og 43 km. Litt mør i bena, og temmelig varm. 

Skulle prøve å gå på toaletter i terminalen til Color Line, men det var bare å glemme. Tror aldri jeg har sett og hørt så mange mennesker der, med stressa stemmer og et utall tungemål. Mange av dem tydeligvis pga innstilte fly. 

På samme måte er det ombord også, dessverre :-(
Sitter for øyeblikket mellom 5 sørlendinger på den ene siden, og en stooor indisk familie på den andre. Inderne er mer intense, på en måte ;-)

Sitter på lekeplassen utenfor Nordjyske Bank i Bindslev og spiser første matpakken. Har brukt ca 1 time og 45 min hit. Syklet 25,5 km.

Prøver igjen å sykle til jobben - og oppdatering underveis


Slik ser reiseruten ut

Så er det klart for ny jobbeuke, og jeg prøver å sykle til Horten. Denne gangen i dagslys, så jeg ikke kjører galt som sist, og endte opp laaaangt utenfor den planlagte ruten :-)

Planen er å bruke 2 timer og 40 min. fra Frederikshavn via Bindslev til Hirtshals.
Jeg starter kl 08 når jeg har levert barna på skolen, så har jeg i hvertfall god tid.

Turen ser slik ut:
Kl 08 avreise Fr.havn
Kl 1040 ank. Hirtshals
Kl 1215 fergeavgang til Larvik, ank. kl 1600
Kl 16 sykle mot Horten
Kl 1945 ankomst Horten (hvis jeg ikke besøker noen på veien :-)
Totalt ca 100 km.

Jeg skal denne gangen prøve å oppdatere bloggen underveis, for å se om det fungerer.
Og for å underholde deg hvis du har god tid, eller vurderer å sykle denne turen selv en gang ;-)

Min 3-girs citybike, som også kan kjøre lengre turer på landet

lørdag 17. april 2010

Bilde fra leiren Hvide Klit

På ADHD-leir

Lørdag og søndag er Pia, gutta og jeg på et leirsted syd for Sæby i
regi av ADHD-foreningen. Her er det foredrag om aktuelle temaer som
konflikthåndtering, mestring og sparring for de voksne, mens de små
barna blir underholdt og passet på av andre. I dag har de brent bål
og spist pannekaker.

Vi får god mat utenfra, og nyter nå stillheten på vårt værelse som
ligger helt i enden av bygget. Det ER ganske høyt lydnivå disse
dagene hvor ca 100 små og store - med og uten diagnose - er ganske
tett sammen :-)

Undervisningen er matnyttig og vi noterer begge flittig...

Hva betyr egentlig "Den nye avtale"?

Bibelen er utgitt på mange språk og i diverse oversettelser og tolkninger.

I Danmark har det kommet ut et Ny-testamente, som er kalt "Den nye avtale", hvilket er ganske interessant når man leser hvorfor. Og dette er sakset fra det danske bibelselskapet.

Ordet testamente kommer fra det latinske testamentum, som igen er en oversættelse af det græske ord diatheke, der betyder pagt. På nudansk er et testamente noget folk skriver før de dør, hvor der står, hvem der skal arve deres ting og penge.

Sådan et testamente er Det Nye Testamente jo ikke.
Så kunne man have valgt betegnelsen Den nye Pagt, men ordet pagt bruges på almindeligt dansk kun i officielle politiske eller juridiske sammenhænge.
Det nudanske ord for pagt er aftale. Valget er derfor faldet på ordet aftale, fordi det med enkle ord beskriver, hvad teksterne i Det Nye Testamente handler om:

At Gud laver en ny aftale med mennesker, hvor det ikke kommer an på om man overholder loven, men hvor troen er det centrale.

Gennem det Jesus gør, hans død og opstandelse, kommer der med andre ord et nyt forhold mellem Gud og mennesker, med nye vilkår og rammer, sat og givet af Gud.
Dette gjør meg skikkelig begeistret!
Det er jo nettopp dette evangeliet handler om - at Gud ga oss nye sjanser.
Vi skal ikke lenger forholde - eller overholde - alle bud og regler i det Gamle Testamente i Bibelen. Det klarer nemlig ikke mennesker i dag allikevel. Og det visste Gud godt, tror jeg. Og gjemte det beste han hadde til tiden var inne; nemlig Jesus som kom til Jorden og viste oss hvordan Gud EGENTLIG er.

Jesus gjorde det umulige mulig, da han brøt forbannelsen som lå over menneskene, og gjorde veien åpen for at alle mennesker - også du og jeg - har full adgang til Gud selv. Wow!

fredag 16. april 2010

Smart innredning - sengehems på lite barnerom

Rommet til Silas er langt og smalt. Og lite. I lang tid gikk jeg å tenkte på hva vi kunne gjøre her, for å unngå bena til høysengen han hadde tidligere. Bena til senga sto dermed midt i rommet, og ødela for mye annen innredning.

I et Gjør Det Selv-blad sommeren 2009 fikk jeg endelig løsningen!
Og enkel var den også...
To solide tre-bjelker festes mellom rommets endevegger, med en bredde mellom seg hvor det kan ligge en madrass. I vårt tilfelle ble bredden 70 cm, som tilsvarte madrassen Silas allerede hadde. Bredden kunne heller ikke være større, fordi vi ville ha muligheten til å åpne vinduet helt opp (og vinduet åpner innover mot venstre).

Løsningen gjorde at sengen blir nesten som en hems, og vi monterte en lofts-stige med hengsler både midt på stigen, og på sengen. Det gjør at stigen løftes opp om morgenen, og dermed er det INGENTING som hindrer adgang til hyllene eller tar gulv-plass på dagtid. Om kvelden løftes/brettes stigen ned, men da er det jo ingen som bruker gulvplassen (eller trenger adgang til reolen) allikevel. Se bildet hvor stigen er nede.

Langs hele rommets langvegg kan det dermed innrettes etter eget ønske, når man ikke skal ta hensyn til verken stiger eller sengeben. Vi hadde fra tidligere Ikea-reoler på hver side, og skrivebordet er opprinnelig en sengegavl fra en dobbel furuseng, som er sparklet, pusset og malet. Dette gjør rommet og innredningen mere levende, i tillegg til de forskjellige fargene Silas har valgt: Rød, orange, sort og bjerk.

Løsningen skaper også mere gulv-plass, da alle møbler står på den ene siden i rommet.

Den gamle høysengen ble solgt, og for pengene kjøpte vi de to kraftige bjelkene i "takstol-kvalitet", to sengebunner i Jysk (pga lengden på 317 cm) og noen solide plugger og skruer. I tillegg beslag til de to sengehestene. Totalpris ca kr 500,-
Planen er også at sengen+stigen skal males.

Smart???

torsdag 15. april 2010

Hvordan det er å ha ADHD

Her vil jeg prøve å dele litt med deg hvordan det er å ha ADHD som voksen.
Jeg har lenge villet skrive dette innlegget, men syns det er vanskelig å sortere ut hva som skal med, for at leserne skal forstå hva jeg EGENTLIG prøver å forklare. Jeg prøver:

Da vår yngste sønn Simon fikk diagnosen ADHD høsten 2008, falt mange brikker på plass for oss.
Han har alltid vært veldig aktiv, og fra 7-måneders-alderen har Pia forstått at det var "noe" spesielt med han. Selv om helsesøsteren i Sandefjord prøvde å berolige oss med at "han var nok bare et aktivt barn".... Joda, den har vi hørt mange ganger siden.

Men når Simon altså fikk diagnose, kunne vi endelig se et mønster på den måten at vi nå kunne lese om ADHD, få hjelp og råd fra støtte-foreninger, hjelp fra Familiesenteret i kommunen, osv. DA begynte jeg å forstå sammenhengen, fordi det jeg så, minnet veldig mye om min egen barndom. Og ungdom. Noe også min nærmeste familie kunne bekrefte.

Perioden som fulgte syns jeg var vanskelig å forholde meg til.
På den ene siden hadde Simon endelig fått hjelp, kommet i en spesialklasse, fått medisin, og livet hjemme ble mye roligere.
Samtidig forsto Pia og jeg at når vi hadde kjeftet på Simon fordi jeg ikke gjorde det han ble fortalt, eller glemte det han skulle, var det ikke fordi han ikke VILLE være ulydig. Han klarte bare ikke å HUSKE alle tingene. Særlig jeg ble skamfull fordi jeg så tilbake på mange situasjoner som hadde endt med at han ble sendt på værelset fordi noe gikk galt. Nå tror jeg han hele tiden har prøvd å gjøre så godt han kunne. Mens jeg skriver dette blir jeg helt lei meg... hvis vi hadde visst dette tidligere, hadde han ikke fått så mange nederlag eller urettferdige behandlinger. Unnskyld Simon!

På den andre siden skulle jeg også finne ut hvem JEG er. Hadde jeg også ADHD?
Mye tydet på det, selv om fastlegen ikke mente det ut fra det han kjente meg.
Jeg forklarte han hvorfor jeg mente det selv, og hadde skrevet ned typiske kjennetegn og reaksjonsmønster på voksne med ADHD. Pia har ikke i tvil om at jeg hadde det...
Jeg fikk prøve medisin, og forandringen kom umiddelbart!
Jeg ble mye roligere og mindre rastløs. Jeg sluttet å spise usunn mat i tide og utide, og klarte å konsentrere meg mere. Jeg leste flere bøker, blader og snakket med noen få andre voksne som også hadde ADHD. Sistnevnte er ikke så lette å finne, da mange ikke vil snakke om det, eller i det hele tatt vedkjenne seg det.

Når arveligheten er ca 80%, er det tross alt nærliggende å se sammenhengen mellom minst èn av foreldrene som har barn med ADHD. Og Pia tror fortsatt ikke det er henne Simon har fått det fra ;-)

Hvem var så Jørn Elias egentlig?
De som kjenner meg fra jeg var liten, vil nok bruke noen av følgende beskrivelser:
- Rastløs, det må alltid skje noe,
- Impulsiv, ikke alltid så gjennomtenkte beslutninger,
- Lite empati for andre mennesker,
- Ser ting sort/hvitt,

fortsettelse følger...

onsdag 14. april 2010

Beviste valg og verdier - høyere livskvalitet

Fremover kommer jeg til å skrive en del om livsverdi.
Dette er individuelt for alle mennesker, selv om det finnes felles faktorer alle vekter høyt. Dette kan f.eks. være familie, venner, nok mat, bolig, osv.

De siste årene har både Pia og jeg vært på en reise gjennom verdier og prioriteringer. Og da jeg forstår at dette er temaer som opptar mange, vil jeg bruke en del tid på å komme med mine oppdagelser som har ført til betydelig høyere livskvalitet for meg, og ikke minst for familien jeg bor sammen med.

Livet er ofte fullt av valg og muligheter, iblandet ønsker, fornuft og
begrensninger av tid og penger.
Tilsammen skulle dette utgjøre både hverdag og fest, der jeg lever den beste utgave av meg selv. Og det kommer dessverre ikke helt av seg selv...

Bilde: Enklere hverdag - nå har jeg bare 1 nøkkel til alt jeg trenger hjemme.

tirsdag 13. april 2010

Sykkeltur fra Hirtshals - i mørke

I går mandag var jeg ferdig på jobb, og skulle hjem med ettermiddagsbåten fra Larvik til Hirtshals. Den gikk imidlertid 45 min. før vanlig tid pga verkstedsopphold, derfor tok jeg buss fra Horten til Larvik (Øya), og hadde sykkelen med.

Jeg syklet fra stoppestedet på Øya ned til terminalen, og ved ankomst Hirtshals videre mot Frederikshavn. Det er supre sykkelstier/-veier i Vendsyssel, og været var skyfritt og vindstille (!). Første delen gjennom Uggerby plantage gikk flott, og jeg brukte kun 35 min  (11 km) til Uggerby. Jeg brukte en led-hodelykt som ga greit lys i starten.

Derfra syklet jeg på GAL vei, gjennom Mygdal og nesten helt til Tåghøj før jeg oppdaget at noe var feil. Da var jeg litt nord for den blå prikken på bildet... Den lyseblå linjen var veien jeg SKULLE syklet, og er 42,4 km fra fergen til sykkelboden hjemme. GPSen har ikke mulighet for å regne sykkeltid, så tiden som står på bildet er gå-tid.

Klokken var da blitt rundt 2230, og det ville være for langt å finne tilbake til den planlagte ruten. I tillegg er det mye trafikk på hovedvei 35 mellom Hjørring og Frederikshavn, så det var ikke noe alternativ. Det begynte å bli litt kjølig også etterhvert... :-)

Etter en god pause i Astrup (blå prikk) besluttet jeg å sykle til Sindal, og ta toget hjem herfra.
Da var jeg hjemme i stua kl 2340, og hadde allikevel syklet 35 km.

Lærdom: Neste gang prøver jeg nye veier i dagslys ;-)

Og for dem som lurer på hva slags genial telefon jeg måtte ha som også har en glimrende GPS, ja, så er det min kjære iPhone som kan nesten alt mulig...

mandag 12. april 2010

Ukens reiserute til jobben

For variansjonens skyld, reiser jeg av og til forskjellige ruter når jeg skal til jobben.
Denne gangen ble det imidlertid den mest alminnelige, dog med et hyggelig venne-besøk på veien.


Ruten så slik ut:

kl 1025 - Sykle fra heimen til jernbanestasjonen
kl 1037 – Tog fra Frederikshavn til Hjørring
kl 1106 – Tog fra Hjørring til Hirtshals
kl 1215 – Ferge fra Hirtshals til Larvik
kl 1630 – Buss fra Øya, Larvik til Sandefjord
kl 1700 – Gikk fra rutebilstasjon til Breidablikk
kl 1720 – 2120 Besøkte Frank-Arne og Anja og fikk deilig middag
kl 2128 – Buss fra Sandefjord til Horten
kl 2250 – Innsjekk på værelset og en god dusj

Noen kan kanskje syns at dette var en veeeldig lang og kjedelig tur, men det syns ikke jeg. Tiden på tog bruker jeg som regel til å lese gjennom aviser, blader og brosjyrer vi får tilsendt, og som jeg ikke vil bruke tid på hjemme. Jeg river ut artikler jeg vil bruke, og hiver resten. Dermed blir også bagasjen langsomt lettere underveis.

På fergen prøver jeg å sove ett par timer, og det lykkes innimellom. På sofaene (på Superspeed, Hirtshals-Larvik) mellom kafeteriaen/resepsjonen og baren, kan man få en god plass hvis man er tidlig om bord. De gående og syklende kommer ofte tidlig om bord. I tillegg spiser jeg matpakken og kanskje en sjokoladebit. Denne gangen hørte jeg på lydbok på iPhonen min, som var veldig hyggelig og avslappende.

På buss derimot, rister og skrangler det ofte, så lesing av bok eller blader med små bokstaver er ikke så lett. I tillegg er det ofte litt forsinkelser, som medfører mye hard bremsing og gassing for å prøve å innhente tiden. Der er det bedre å høre musikk, skrive noen stikkord til en blogg, eller rydde opp på Pcen hvis plassen og belysningen tillater det.

Alt dette gjør at skillet mellom jobb og fritid får noen timer, som jeg syns er en deilig overgang.
I tillegg sparer jeg masse penger på å ikke kjøre bil selv, men reise kollektivt eller evt. med sykkel. Programmet underveis blir selvfølgelig litt annet hvis man sykler… ;-)

Fordi veien er såpass lang, får jeg også trekke fra alle utgiftene til turen.

Og faktisk skal jeg i selvangivelsen trekke fra utgiftene til kortest mulig reise med offentlig transport. Dvs. at jeg kan trekke fra flyreise Ålborg – Oslo, samt tog til stasjonene i begge ender. Dette har Skatteetaten opplyst meg i telefon for ett par dager siden, men det lyder ganske utrolig. Det betyr jo at folk som meg kan trekke fra mye mer enn hva man faktisk bruker i utgifter på å reise, uten at man nødvendigvis benytter seg at korteste reisestrekningen. Rare greier det skattesystemet…

søndag 11. april 2010

Betraktninger fra rute 01 - en morgen i mars

Når man kjører buss lenge, blir man på en måte tilskuer til livet.
Her er noen tanker og bektraktninger fra en busstur Horten-Sandefjord en lørdag morgen i mars måned.


Jeg er frisk og nydusjet, og skal ha langfri. Bussrute 01 fra Horten til Sandefjord kjører gjennom frostlandskapet denne kalde mars-morgen, og frostrøyken ligger tungt over Oslofjorden, som man kan se store deler av turen.

Har kjøpt mitt første verdikort i dag. Kortet fylles opp med minimum kr 100,- og deretter kan man bruke det på bussene overalt i Vestfold, og få 25 % rabatt på billettene. Det er fint selv om det i utgangspunktet er grisebillig å kunne kjøre gjennom hele Vestfold for kr 45,- på vanlig billett.
Fra Åsgårdstrand

En av ungdommene som nettopp kom på i Åsgårdstrand går av igjen fordi han har glemt mobilen sin. Mobil er viktig. Han tar heller neste buss. Som går om en time, fordi det er lørdag.

En ung dame sitter og krangler med eksen sin i mobilen, om hvem som skal ha deres tilsynelatende felles barn i hvilke helger. Hun kjemper for å holde stemmen på buss-nivå, og skiftes mellom å kjefte og lyde gråtkvalt. At hun ihvertfall er fortvilet er det ingen tvil om for oss som sitter rundt henne. Det er ikke hyggelig å høre på. Men sånn er dessverre livet.

"We will, we will rock you!" Ringetonen bryter totalt med stillheten og idyllen ved Slagen. Gutten tar telefonen kjapt, og tenker muligvis det samme. Flere og flere passasjerer kommer på ettersom bussen nærmer seg Tønsberg. Frostrøken og morgentåken er nå borte, obs, der skulle vi visst stoppe for rødt lys allikevel...

Ved Slagen

Bussen kjører inn under Farmandstredet i Tønsberg, og alle unntatt meg går av. Nye mennesker kommer på, noen skal kort men mange skal faktisk langt, både til Sandefjord og Larvik. Byen våkner mer til liv, biler og folk i gater og på fortau. Mange utlendinger med diverse norske aksenter kjøper billetter. Hvorfor ser nesten alle utenlandske voksne damer med barn så alvorlige ut i ansiktet mon tro?

Utenlandske mannstemmers engasjerte samtaler øker i intensitet bak meg, iblandet tynne og mer spørrende barnestemmer. Damene hører jeg ikke noe til.

Bussen kjører over Semslinna hvor snøen ligger som pent dandert bløtekake, kun avbrytt av enkelte busker og forhøyninger her og der. Flere utlendinger kommer på, og sjåføren onformerer tålmodig om overganger, periodekort og stoppesteder. Travbanen er øde og tom. Tenk hvor mange arbeidstimer folk har brukt på å måke snø denne vinteren!

På Sem går flere av, og sola begynner nå å varme skikkelig i venstee halvdel av ansintet. Roen senker seg igjen og bussen glir stille videre gjennom vinterlandskapet.

Ny jente har satt seg på benken til høyre for meg. Hun ser trist ut.
Kanskje hun ikke vil dra på jobb denne dagen?
Kanskje det har vært en kort natt hos kjæresten?
Eller kanskje det ikke var en kjæreste, eller at det ikke ble til en kjæreste?
At det bare en natt?

Trafikken på E18 blir større i retning Oslo, mens på gamle Ravei skjer det lite. En bonde henter avisa si med traktoren, familier sitter og spiser frokost innenfor tykke vinduesglass barn ser tegnefilmer på store tv-skjermer.

Radioen i bussen durer monotomt i bakgrunnen, tror ikke noen egentlig hører på den. Har tenkt på om den kun brukes for å bryte den pinlige tausheten som kan oppstå hvis det sitter to personer ved siden av hverandre, og ikke kjenner hverandre. Og ingen av dem har iPod, mp3-spiller eller andre ting å putte i øret for å lukke seg inn i sin egen lille verden. Midt i den store verden de befinner seg i allikevel. Om de vil det eller ei.

På Fokserød er det tid til en liten strekk på bena og sjåføren snakker litt med en annen sjåfør som også har et stopp her. Her er stoppested for flere bussruter mellom Telemark, Sørlandet og hovesstaden. Ett par plasser foran meg ligger en dame med masse krøller, briller og sover tungt. Hvorsan vet hun hvor hun skal av? Man kan høre hennes tunge pust.

"Ding". Bussen nærmer seg Sandefjord, nye mennesker med nye dufter går forbi meg. Mennesker lukter egentlig best om morgenen og på formiddagen. Langsomt fylles bussen opp igjen. Nye stemmer og nye meninger blandes sammen. Nå begynner noen å le sammen og det er tydelig at folk våkner.
Klokka er også blitt kvart på elleve, og det er straks min tur til å trykke på knappen.
Takk for følget!

Ved rutebilstasjonen i Sandefjord

lørdag 10. april 2010

Gjennomslag - etter 20 år!

 
Det har gått 20 år sammen brannen på Scandinavian Star, og èn av dem som mistet både sin far og bror, er danske Mike Axdal (øverst) Han har siden kjempet en kamp mot makter og myndigheter for at saken skal bli belyst på alle områder. Frem til i går, uten resultat.

Etterforskningen av brannen ble delt mellom Norge og Danmark, og tre skandinavere ble dømt til kun 6 måneders fengsel. To av dem var den påståtte danske rederien Henrik Johansen, den norske kapteinen Hugo Larsen.

Mike og gruppen av etterlatte har gjort et beundringsverdig arbeide, og besitter 80.000 dokumenter som bl.a. beviser at
- Scandinavian Star IKKE var eiet av en dansk reder på ulykkestidspunktet,
- Skipet var over-forsikret til de grader,
- Skipet ble ble bevisst forsøkt senket.
Gruppen mener at motivet for brannen var forsikringssvindel, og dermed får saken et helt annet lys over seg. 159 mennesker mistet livet i brannen.

Fredag 9. april vant Mike og gruppen en foreløpig seier; det danske folketinget VIL visstnok oppta saken igjen! Dermed blir det veldig spennende å se hva som de ansvarlige for undersøkelsene denne gangen tørr å gå i dybden for å finne sannhetene. Som allerede er dokumentert...

Nettsiden til Mike og pårørende-gruppen er verdt et besøk, http://www.axdal.dk/

torsdag 8. april 2010

Travel første arbeidsdag

I dag har Cato og jeg ryddet opp i diverse avfall som har ligget på kaia, og dette skal leveres på gjenbruksplassen på Skoppum i morgen. Den fine firmabilen på bildet, er fra Nesoddbåtenens vedlikeholdsavdeling, og årsaken til at vi disponerer denne, er at Bastø Fosen er et søsterselskap til Nesoddbåtene. Sistnevnte fikk ikke fornyet konsesjonen sist sommer på fergetrafikk i indre Oslofjord, og både båter, biler og utstyr derfra er til salgs. Vi ville gjerne beholdt denne bilen i Bastø Fosen, da den er veldig romslig, og har masse hestekrefter under panseret….
Og den kan brukes til blant annet å kjøre vekk avfall.

tirsdag 6. april 2010

Har du sett Sanne på Storebælt?


A/S Storebælt, som driver broen mellom Fyn og Sjælland har i lengre tid kjørt reklamekampanje for Brobizz. Det er dingsen du setter bak speilet i bilen, som gjør at du slipper å betale kontant hver gang du kjører over Storebælt - på broen.

Bizzen kan også brukes på Øresundbroen, diverse ferger, og sågar i Sverige og Norge på bomstasjoner.

Det morsomme her, er at den blonde og blåøyde Sanne, lager en del artige situasjoner på reklamevideoene, som i hvertfall treffer min humor. (I tillegg minner hun VELDIG om en av våre bekjente her i byen, på måten hun snakker på...)

søndag 4. april 2010

Hvordan gi ærlige komplimanter - uten å få baktanker tilbake?

(Fant bilde på en nettside, husker ikke hvor)

Noe jeg liker godt, er å gjøre andres dag bedre.
Èn måte å gjøre dette på, er å si hyggelige ting til folk jeg møter. F.eks. kassebetjeningen i supermarkeder. De hilser alltid på meg når de begynner å bippe varene mine, og jeg syns det er veldig naturlig å si noe hyggelig tilbake, og da mener jeg mere enn bare "hei" som de fleste jo gjør. Jeg har selv en jobb hvor jeg ser/hilser på flere hundre kunder hver dag, og når det en sjelden gang skjer at en sjåfør ruller ned vinduet og sier noe positivt til meg, husker jeg det lenge etterpå. Ikke fordi jeg er i tvil OM jeg gjør en god jobb, men fordi det var noen som faktisk SER MEG, og hva jeg gjør, og ville bruke noen sekunder på å fortelle meg det. Sånt er veldig hyggelig, og jeg tror ikke det bare er meg som syns det.

Derfor har jeg en gang imellom prøvd å si noe positivt til kassebetjeningen, med ganske blandet resultat. Det er jo begrenset hvor godt kjent du blir med personen bak kassen det minuttet jeg ofte bruker på å få mine varer registrert, og betalt. Det betyr at det må bli noe overfladisk, men som allikevel betyr noe for personen. Her er èn av samtalene med kvinnelig kassedame i 20-åra:
- Så fin du er på håret.
- Hva???
- Så fin du er på håret!
- Hva er det du sier???
(Jeg lurer på om jeg bare skal droppe det da hennes ansiktsuttrykk er vanskelig å tolke, men bestemmer meg allikevel for å gjennomføre)
- Jeg syns du har så pent hår i dag!
- Å, syns du det... Sier hun og smiler usikkert.
- Hadde bare lyst til å nevne det, sier jeg på vei bort fra kassen med varene mine.

En annen episode, også med kvinnelig kassedame (vet ikke hva jeg skal si til en kasseamann, i hvertfall ikke noe med hår tror jeg, tips mottas):
- Så pene hender du har.
- Tusen takk, sier hun og smiler ned til dem, som om hun plutselig ble klar over at hun hadde tatt de med på jobb, og takker dem for at de viste seg frem på en sånn fin måte nettopp i dag, til meg.
- Hadde bare lyst til å si det, sier jeg, fordi det ikke er mange kassedamer som har det.
Hun smiler til meg når jeg går. Håper ikke hun trodde jeg hadde noen baktanker med det...

Det er litt enklere med folk jeg kjenner bedre, f.eks. arbeidskollegaer.
Da kan jeg si for eksempel ”Vet du hva (damens navn), har noen fortalt deg at du er en utrolig flott dame? Du smiler nesten alltid, kler deg elegant, og har som regel en morsom kommentar på lur. Det er så deilig å jobbe sammen med slike mennesker som deg”.
Personen kjenner meg rimelig godt, og vet at jeg er gift og ikke har noen skjulte hensikter i min komplimentering. Eneste bivirkning må være at mottakeren får en litt bedre dag.

Jeg tror familiene, arbeidsplassene, byene og hele samfunnet ville vært mye bedre å leve i, hvis flere tok seg tid til å SE hverandre, og oppmuntre hverandre.
Jeg mener, når vi er så gode til å si fra hvis vi IKKE er fornøyde med noe, skylder vi jammen hverandre å rose hverandre også, når ting er gode, fungerer og positive.
Er noen enige???

Men jeg vil virkelig gjerne ha noen tips når det gjelder komplimenter til f.eks. kassebetjening, gjerne fra det motsatte kjønn!

lørdag 3. april 2010

Test av Freia Påske-egg

Etter å ha hørt så mange lov-ord om Freias påske-egg, ville jeg gjerne også gi dem et forsøk.

Første forskrekkelsen var prisen; 37 kr for 4 egg i bakke!
Innpakningen er pen og ryddig, og nesten litt jålete med de sammenbundne skjeene.

Overaskelse nr 2 var det bløte melkesjokolade-aktige fyllet inne i eggene. Litt Kinder-aktig, men veldig søtt etter min smak. Også blir det litt mye greier å skulle bite av det ytre sjokolade-eggets topp, for så å grave ut det hvite, søte innholdet med skje. Det krever nok påskeferie, eller i hvertfall en del lidenskap for å gjennomføre prosessen...

Selve melkesjokoladen på egget smakte veldig godt alene! Smaken er rund, trivelig og fornøyelig. Akkurat passe søt etter min smak. Men sammen med det hvite innholdet blir det altfor søtt.

Resultat: 2 av 5 stjerner fra meg. Kjøp heller med Kvikk Lunsj til påskeferien, 4 pakk til kr 13,50 den siste tiden på Rema1000 i Norge. 

Kjenner du GJELD-VETTREGLENE?

I disse tider med både finanskriser og påske, kom jeg over følgende reklame i en norsk avis for noen dager siden. Det er mulig man bør kjenne de norske FJELLVETTREGLENE for å forstå poenget...

1. Ta ikke opp lån du ikke kan betjene.
2. Ikke hold gjeldsproblemet for deg selv.
3. Vis respekt for terminbeløpet og nedbetalingsplanen.
4. Vær rustet mot renteøkning selv på smålån. Ha alltid en reserveplan.
5. Lytt til erfarne bankfolk.
6. Bruk de sikkerhetene du har.
7. Gå ikke alene i banken, ta gjerne med kausjonist.
8. Refinansièr i tide - det er ingen skam å snu.
9. Ikke grav deg ned i gjelden.

Reklame fra Bank2 i Norge.
http://www.gjeldvett.no/

Meningen er at jeg vil skrive mye mere om økonomi på denne bloggen, jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal angripe emnet, og hvor ærlig jeg skal være :-)

fredag 2. april 2010

Årets første is på Palmestranden


Så var det premiere for årets første vaffel-is på Palmestranden i Frederikshavn.
Skjønt palmene enda ikke er satt ut, og badebuksene ikke engang er funnet frem fra skapet.

Silas og en klassekamerat samt undertegnede syklet i ettermiddag gjennom vind og regn, og som det fremgår av bildet, er det foreløpig ikke mye som tyder på sommer :-)

torsdag 1. april 2010

Hvorfor er FERGER så spesielt?

Her vil jeg prøve å forklare hvorfor jeg syns det med ferger er så spesielt, og hva som gjør en fergetur til en spesiell opplevelse. Nesten hver gang. Hvorfor er det slik?

Det er noe helt spesielt med å være på vei,
samtidig som man gjør noe helt annet enn å forflytte seg selv geografisk. På en ferge er man underveis, selv om man spiser, sover, leser en bok eller fører en samtale med en ny bekjent.

Tenk deg at du aldri hadde hørt om store skip og ferger, og èn forteller deg følgende historie:
Du kjører bilen din inn i en stor parkerings-huslignende firkant av stål. Du tar heisen flere etasjer
oppover i bygningen, og sjekker inn på et nyvasket hotellrom med dobbelseng, dusj og toalett. Du finner en restaurant og spiser et godt måltid, etterpå kan du handle vin, sjokolade og parfyme i et supermarked i nærheten. Før du legger deg, avslutter du kanskje kvelden med en film på kinoen, eller en drink i baren hvor du treffer en gammel bekjent.
Når du våkner neste morgen, spiser du frokost, før du tar heisen ned til bilen din. Når du starter bilen og kjører ut igjen, har du kommet til en annen by, i et annet land! Det er nesten litt overnaturlig...

Mens du har gjort det du pleier å gjøre; spise, snakke, dusje, sove, osv. er du blitt forflyttet. Og du har heller ikke betalt mere for transporten, parkeringen, lugar og mat, enn hva et hotellrom ville kostet deg i en vanlig storby. Hvis du skal være helt ærlig: Ferge ER noe spesielt, ikke sant?
Et gammelt slogan fra NSB var "La tankene fly - ta toget". Her er vi inne på noe av det samme, men i mer begrenset omfang. Tar du toget sover du vanligvis ikke sammenhengende i 7-8 timer, eller spiser en treretters middag, uten å registrere at toget av og til bremser, stanser og starter opp igjen. Eller nye reisende med ryggsekker og annen rullende bagasje går forbi deg, eller vil sitte ved siden av deg. Fly gir deg heller ikke samme opplevelsen. Her må du stort sett sitte stille i setet ditt, uansett hvor langt du skal fly. Og selv om du som regel får servert mat på reisen, kommer nivået sjelden opp på Brimi-standard. Nei, det er ikke mye som kan stille opp mot alternativet ferge.

Hvis du ikke er overbevist, har jeg for moro skyld faktisk regnet ut ovenstående eksempel i kroner og øre:
- Ferge Oslo-Fredrikshavn vilkårlig onsdag i april, inkl. lugar med vindu, til èn person, og plass til alm.personbil på bildekk, + Aftenbuffet inkl. drikkevarer + morgenkomplett, kr 1.819,-
- Pris for mellomklasse hotellrom Rica Helsfyr inkl. morgenmat, kr 1.700,-
= Prisdifferanse ca kr 119,- men da har du ikke fått buffet med drikke på kvelden, eller betalt for parkering ved hotellet. I tillegg våkner du i samme by neste morgen...

Det er også noe med menneskene på ferger...

Jeg har alltid likt å reise med ferger, selv om jeg har foretrukket å gjøre det om natten, og i stille vær. En lang dagseiling med små barn, uten fast plass ombord, KAN være en utfordring. I slike tilfeller anbefales en daglugar (som ofte kan fåes til halv pris), alternativt en stille krok eller avdeling i en kafeteria eller salong,
hvor man kan nyte medbragt mat og drikke. Plass til å leke med medbragte spill, lese tegneserier, høre musikk eller lydbok på iPod, eller bygge en Lego-modell kjøpt i butikken ombord, er også et must.

Det optimale er hvis man finner sitteplass et så sentralt sted at man kan følge med på barna som leker i barnerommet, samtidig som man kan drikke en kopp kaffe ved en vinduesbord. Dermed kan du både nyte
utsikten til vannet og andre skip man passerer, og kikke på alle menneskene som går forbi deg. Sistnevnte kan virkelig gjøre en fergetur underholdende!
Mens du sitter i ro og mak og nyter kaffen din, passerer alle typer mennesker forbi deg, i ulike tempo. Selv om de skal være ombord ca like lenge som deg selv. Noen ungdommer som ser ut som om de skal miste buksene hvert øyeblikk, slentrer forbi deg med ManU-capser på snei, og samtidig merker du den felles eimen av Tommy Hillfigher i nesa. Like etter kommer et par pensjonister med rullator, i enda langsommere tempo. Her er det mere Chanel nr 9 fra fruen, mens mannen etter all sannsynlighet ikke har påført ekstern duft av noe som helst slag de siste dagene. Der dufter det armhuler naturell, anno 1932...

Ikke lenge etter kommer barnefamilien halsende, moren med svett panne, løpende etter minsten på rundt 3 år. Mannen, eller det medfølgende mannlige reisefølge, prøver etter beste evne å manøvrere barnevognen fylt opp med flytende tax-free-varer mellom sofaer, handleposer og flere barn og barnefamilier. Ikke alltid med
hell. Duftene har såvidt lagt seg før den syngende syklubben i 50-åra kommer forbi, og et fyrverkeri av blandete parfymer fra a-å fyller hele salongen. Flere av medpassasjerene snapper etter luft, og særlig Red Door er mer enn rikelig over-representert.
Noen høyhælede tenåringsjenter vingler forbi, og det er tid for å åpne romanen du tok med for å lese på turen. Men du klarer ikke å åpne den.
Virkeligheten er bare så påtagelig der du sitter som tilskuer, til selve livet.