torsdag 26. januar 2012

Vi flytter i større leilighet

Mange samtaler og mye huskikking den siste tiden har nå munnet ut i beslutningen om å leie en større boligforeningsleilighet, fremfor å kjøpe hus i Frederikshavn.

Eller et annet sted, for den saks skyld. Vi har kikket både på hus og landeiendommer i området, men faller hver gang tilbake på hvor befriende enkelt og uforpliktende det er å LEIE leilighet, hvor det kun er 3 måneders oppsigelse. Og ikke minst, vaktmester inkludert i husleien!

Særlig motiverende ble det å flytte når vi ved finregning fant ut at leiligheten vår ikke var 102m2 som det sto på papiret, men faktisk kun 76,7m2 INKLUDERT alle skap og boder. Det er 25% mindre enn hva den "skulle være" på papiret. Den nye leiligheten er i Bangsbo (søndre del av Fr.havn), er også i blokk, og ligger på 4. etasje. Og har ikke heis... Den heter på papiret 129m2, men er netto ca 107, noe som er en vesentlig økning av plassen vi har i dag.

Leiligheten vår er de fem øverste vinduene i blokken bakerst/midt på bildet
De fleste rommene er større, særlig stue og kjøkken, det er i tillegg til badeværelse eget toalett, som helt sikkert vil hjelpe på køen i rushtidene. Verandaen er mer firkantet, så vi kan sitte rundt et bord, i stedet for å rekke som vi har gjort nå. Det er også et slags hobbyrom på 8-9m2 med inngang fra verandaen, så vi gutta kan ha en høvelbenk og hygge oss der inne.

Det er fin utsikt over de grønne områdene i avdelingen. Kort vei til parkering og vaskeri, men dessverre 5 års ventetid på garasje er vi blitt fortalt. Det fine er så at man ikke nødvendigvis MÅ ha bil for å leie garasje, slik det er her vi bor i dag. Man kan bruke garasjen til sykler, mekking, lager eller hva man måtte ønske.

Husleien går opp ca 1200-1400 kroner, men det er vi mer enn villige til å betale for mer plass, og samtidig beholde friheten til å kunne flytte når man måtte ønske. Inkludert varme, strøm, antenneavgift og vann blir husleien totalt på ca 6500 pr. måned.

Gutta fortsetter på samme skole, men får litt lenger skolevei. Pia skal starte på et vikariat 2-3 dager i uken fra februar, i en barnehage som ligger i Bangsbo og får den korteste veien til jobb. For øvrig kan  Bangsbo og Bangsbostrand tilby veldig flotte naturområder, med dyrehave, botanisk have, flotte vandrestier med god utsikt, Bangsbo Fort, og museum. Se mer her http://www.bangsbo.com/

Flyttingen er planlagt til slutten av februar.

søndag 22. januar 2012

Hva koster det og kjøpe og eie hus i Nordjylland Danmark?

En av fruens og mine hobbyer har alltid vært å kikke på hus, og selv om vi er veldig fornøyde med å bo i leid leilighet, har vi ikke sluttet med dette.

For tiden er fortsatt eiendomsprisene i Danmark synkende, og ingen vet hvor prisene vil ende. I ytterområdene, som f.ex. Nordjylland henger dette tett sammen med arbeidsledighet og mangel på både offentlig og privat produksjon. Og selvfølgelig andre ting som at det begynner å bli mange eldre her, og barnefamilier flytter dermed til byer hvor det finnes bedre muligheter for arbeid. Det er forståelig.

Uansett, i forhold til eiendomspriser i Vestfold og da tenker jeg på byene Larvik-Horten, er det meget store prisforskjeller. Driftsutgiftene man betaler i Danmark er strøm, som ofte er dobbelt så dyr som i Norge, man betaler som regel både for vannet som går inn i huset, men også for avløpsvannet. Man betaler eiendomskatt, skorsteinsfeier, og rottebekjempelse, blant annet.

Her er noen konkrete eksempler på hva det koster å bo/drive leilighet og hus i Nordjylland. Forskjellen mellom brutto og netto låneutgifter i eksemplene er ca 500 kr.

Vår boligforeningsleilighet (bildet over)

For vår leilighet som skulle være 102m2 men som viser seg å være 73m2 netto, betalte vi følgende i 2011:
-    Husleie    : Kr 3.991
-    Strøm (ikke til oppvarming): Kr 442
-    Oppvarming, fjernvarme (til radiatorene): Kr 647
=   Sum boutgifter pr måned: 5.080 omregnet til NOK = 5.334

Villa i Frederikshavn by












Ikke langt fra der vi bor, ca 500 meter, kan man kjøpe en villa til rett under en million kroner, på ca 150m2 fra 1966. Hadde vi gjort det, ville regnestykket sett slik ut:

-    Låneutgifter før rentefradrag pr måned (forutsetter at kr 50.000 blir lagt på bordet ved kontraktens inngåelse): Kr 5.903 (nettoen etter skatt blir ca 500 kr mindre)
-    Strøm (anslått): Kr 700
-    Fjernvarme: Kr 1.677
-    Vann og avløp: Kr 271
-    Eiendomsskatt: Kr 511
-    Renovasjon: Kr 99
-    Forsikring: Kr 375
-    Skorsteinsfeing/miljøavgift: Kr 131
=    Sum brutto boutgifter pr måned: Kr 9.667 omregnet til NOK = 10.150 (+ vedlikehold)

Eiendommen i eksemplet over er fra Home, Frederikshavn, klikk på linken for å se huset http://home.dk/sag/801V0551?direct=1

Landlig villa utenfor Frederikshavn














Hvis vi hadde kjøpt et hus på landet 8 km utenfor Frederikshavn, kunne man fått en god bolig uten å pusse opp noe særlig til 1,2 millioner kroner. Boligen er på 127m2 og under 1000m2 tomt/grunn.
Da ville regnestykket sett slik ut:

-    Låneutgifter før rentefradrag pr måned (forutsetter at kr 60.000 blir lagt på bordet ved kontraktens inngåelse): Kr 7.204
-    Strøm (anslått): Kr 700
-    Varme (oljefyr): Kr 1.667
-    Vann og avløp: Kr 220
-    Eiendomsskatt: Kr 134
-    Renovasjon: Kr 98
-    Forsikring: Kr 448
-    Skorsteinsfeing/miljøavgift: Kr 131
=    Sum boutgifter pr måned: Kr 10.602 omregnet til NOK = 11.132 (+ vedlikehold)

Tallene er fra en spesifikk eiendom hos Home, Frederikshavn, klikk på linken for å se huset http://home.dk/sag/801V00043?direct=1

Men går man lenger, og tenker at man skal være smart å kjøpe et eldre hus for å pusse det opp, kan driftsutgiftene bli langt høyere enn i eksemplet over. På en av eiendommene vi kikket på, brukte dagens eiere over 36.000 kr i året bare til oppvarming! Det blir 3.000 kr i måneden i snitt, og nærmer seg hele husleien vi betaler i dag ved å bo i leilighet.

Gård/nedlagt landbruk i Sørig 25 km fra Fr.havn















Lenger ut på landet, mellom Aalbæk og Tversted (noen av Danmarks beste badestrender) kan man kjøpe et såkalt nedlagt landbruk for 1,1 million danske kroner. Her er plenty plass både inne og ute, 148m2 bolig, og over 14.000 m2 tomt/grunn. Det er få km. til skole, eiendommen kan brukes som fritidsbolig hvis ønskelig, og har vært til salgs mere enn 500 dager.

Tallene kan se slik ut:
-    Låneutgifter før rentefradrag pr måned (forutsetter at kr 55.000 blir lagt på bordet ved kontraktens inngåelse): Kr 6.889
-    Strøm (anslått): Kr 700
-    Varme (anslått utfra energiklasse G): Kr 1.800
-    Vann og avløp: Kr 190
-    Eiendomsskatt: Kr 309
-    Renovasjon: Kr 162
-    Forsikring: Kr 833
-    Skorsteinsfeing/miljøavgift: Kr 73
=    Sum boutgifter pr måned: Kr 10.956 omregnet til NOK = 11.504 (+ vedlikehold)

Tallene er fra en spesifikk eiendom hos Nybolig, klikk på linken for å se salgsoppgaven http://www.nybolig.dk/maegler/bin/nybolig/forretninger/105433/sager/1446131/701_01.pdf

Eksempel fra Vestfold – villa sentralt i Sandefjord

Når jeg kikker vilkårlig gjennom eiendomsprospektene på Finn.no, er det ikke tvil om at man får mye mer hus for pengene i Danmark. Jeg har funnet et eksempel på villa som etter min mening godt kan sammenlignes med mine tre ovenstående eksempler, villa i Lundenveien i Sandefjord, med prisantydning 2.690.000  http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=31803243

Konklusjonen må være at man får mye mer hus og eiendom for pengene i Nordjylland enn i Vestfold. Særlig hvis man vil bo landlig. Og for danskene er det "landlig" hvis de må kjøre 5 km. til byen, men for nordmennene er begrepet ganske flytende...

fredag 20. januar 2012

Forsøkt snytt av Skatteetaten for mange tusen kroner

Når man får igjen penger på skatten, er det lett å juble, være takknemlig, og gjemme hele skatteoppgjøret i en skuff. Eller enda verre; ikke en gang gidde å sjekke tallene fra Skatteetaten hvis du har levert selvangivelsen på nettet. Gang på gang har jeg i mine blogger oppfordret til å sette seg inn i de forskjellige postene, og ikke minst sjekke at alle opplysningene du har gitt, er kommet med i skatteoppgjøret.

Og denne gangen holdt jeg på å bli lurt selv. Jeg leverer selvangivelsen på papir, fordi jeg også må sende inn kopi av min danske selvangivelse til Norge. I tillegg har jeg fradrag som det ikke finnes standard formularer på. Da jeg gjennomgikk skatteoppgjøret etter at jeg fikk det tilsendt i slutten av oktober, hadde Skatteetaten glemt å føre inn et fradrag på ca 75.000 kr!

Da jeg skrev og gjorde dem oppmerksomme på det, fikk jeg etter ca 4 uker svar, hvor det sto at jeg riktignok skulle hatt dette. Ingen beklagelse eller unnskyldning. Tenk hvis det var meg som hadde glemt å føre opp en inntekt på det samme beløpet! Da hadde det nok ikke holdt med verken ett eller to unnskyld og beklager. Skatteetaten kjører stram linje med 30% tilleggsskatt på alle inntekter som ikke blir opplyst.

Jeg går derfor og gleder meg til mange tusen kroner ekstra inn på kontoen i løpet av de nærmeste ukene. Imidlertid er det skremmende enkelt å bli lurt - moralen her er uten tvil: Sjekk alt nøye. Spør evt. andre om hjelp hvis du ikke skjønner deg på alle tallene.

mandag 16. januar 2012

Gjenbruk: Gammel tastafon - med bruksanvisning på nettet

Gjenbruk er kult, og forleden fant jeg en gammel telefon på jobben som skulle kastes. Da vi har et stort bur for elektronikk, er det lett å kikke etter en gang i mellom om noen kanskje har hivd noe som kan brukes. Det er flere som gjør det...

Tastafonen er fra 1992, og jammen fant jeg ikke bruksanvisning til den på nettet, utrolig nok!
Denne typen telefon hadde jeg også selv da jeg var 18 år, og husker det var litt spesielt da dette var første varianten med elektronisk rør. Dvs ingen fysisk knapp som ble holdt nede når røret var lagt på.

Ulempen var så at jeg hadde lagt inn telefonnummeret til min kamerat Knut Thore, som automatisk ble ringt opp hvis jeg ikke trykket på noen knapper innen 5 sekunder etter at jeg løftet av telefonrøret. En gang hadde jeg ikke lagt på rører skikkelig, så telefonen ringte uavbrutt til Knut Thors mor i flere timer, før vi fant ut hva som var problemet. Hver gang hun la på røret, ventet min telefon 5 sekunder, og begynte på`n igjen som den verste telefonterror. Hun var IKKE videre blid på meg, kan jeg huske...

Telefonen står hjemme i Frederikshavn, og er nok den eneste av sitt slag i byen, hehe. Vi har "fast" telefon via antennestikket, og betaler 20 kr i måneden for dette. Det fungerer bra, men avhenger av at strømmen til routeren er slått på, hvis telefonen skal benyttes.

tirsdag 3. januar 2012

Hverdag igjen - takk og lov!

Snart 2,5 ukes juleferie er over, julebesøk og nyttårsbesøk er unnagjort, og i dag begynte skolen igjen for barna. Og det er bra! Jula er hyggelig fordi det ofte blir mer TID sammen med familien, roligere morgener og ikke så travle legginger om kvelden. Men mengdene av god og usunn mat, godteri/slik, søtt drikke og dager uten faste rutiner er ikke blant mine favoritter i lengden.

Også er det det store dilemmaet med familiebesøkene.
F.eks. hos morra mi, der hennes samboer og min lillesøster også bor.
Mamma har forberedt i ukesvis, laget julekaker, og lager dessuten veldig god julemat. Juleaften fikk vi ribbe med alt som hører til, 1. juledag var det oksestek med tilbehør, dessuten hennes hjemmelagde karamellpudding med krem. Alt var meget godt og kan vanskelig gjøres bedre. Julefrokosten varer ofte ett par timer, så formiddagene går med til den. Etter middagen som først serveres ved 17-tida, er det godter, og deretter julekaker og kaffe. Med andre ord: Et stort etekalas!

Slik har det nok vært på min side av familien så lenge jeg kan huske, og antageligvis også mye lenger. Det er uten tvil tradisjon, og kan nok ikke endres særlig mye på. Morra mi vet ikke hva godt hun kan gjøre når "danskene" kommer på besøk, så dette er ingen kritikk av henne, men derimot systemet.
Og det er greit nok for de eldre medlemmene i min familie at man gjør det slik, men JEG ønsker ikke å ha det sånn.

For tre år siden prøvde vi for første gang å holde juleaften hjemme hos oss selv, kun Pia, barna og meg. Vi spiste en god julefrokost (dvs. morgenmat), og deretter delte vi ut pakkene til og fra hverandre, som lå under juletreet. Det gikk det noen timer med, fordi det var god tid til å se, prøve, og ikke minst bygge mye av gavene man fikk. Det var dagslys, barna var opplagte, og det samme var foreldrene. Tidlig på ettermiddagen spiste vi risengrøt, gikk i kirke og deretter var vi med på et felles juleaftenarrangement sammen med andre hvor det ble spist and og mye annet godt. Hvis vi ikke hadde deltatt på dette, ville vi etter kirketida gått hjem og tilberedt julemiddagen, mens barna fortsatt kunne hygge seg med sitt nye leketøy, og det enda var dagtid.


Jeg syns det er merkelig at man skal holde barn på pinebenken hele dagen, når vi alle vet at det er gavene de venter på. Og faktum er at de ikke får dem før nærmere deres alminnelige leggetid. Det er jo ikke rart at ting "tar av" og lett går over styr når spenningen endelig blir utløst, etter ukesvis med tålmodig, og kanskje ikke fullt så tålmodig, venting fra småbarna.

På en slik julekveld må det være hyggelig å sette seg sammen med fruen, når barna er lagt, maten er spist, og nyte julefreden, fordi begivenhetene er mer fordelt utover hele dagen. Og man virkelig KAN slappe av og glede seg over hva julen betyr for mange...

Jeg vet dette er et følsomt tema, og det gjør også at mange bare GJENNOMFØRER med sammenbitte tenner, i stedet for å ta kampen og få til en endring som kanskje vil gjøre julen enda hyggeligere for enda flere. Jeg er ikke en av dem som pleier å tie om slike ting. Men med respekt og forklaring, vil vi helt sikkert gjøre det på en annen måte neste jul :-)

Nyttåsaften er etter min mening årets mest oppskrytte fest.
Den betyr ingenting for meg, og det gjør meg ingenting hvis jeg f.eks. er satt opp til å arbeide den dagen og kvelden. Jeg tror ikke ting nødvendigvis blir bedre året etter, og har vanskelig for å dilte med i "nå skal vi ha årets fest"- tralten.
I år, dvs. i fjor, var familien hos svigermor og svigerfar utenfor Lemvig, og svoger hadde på forhånd gira opp gutta med at de skulle ut å lage "nyttårsløjer", som helt generelt betyr å smøre smør på andre vinduer, legge tannpasta på andres dørhåndtak, skyte av fyrverkeri i hagen deres, henge naboenes juletre opp i flaggstangen, skrive ting med barberskum på husvegger, osv. Heldigvis var det ikke løjer av den verste sorten som skjedde i deres nabolag...


Jeg vet ikke om det er fordi jeg begynner å bli gammel, eller mere sær. Men jeg sover best i min egen seng (eller i campingvognen), dvs. jeg sover ikke veldig godt i andres senger, på andres puter eller under andres dyner. I tillegg til at man flere steder MÅ være lenge oppe, kombinert med at våres barn meget sjelden sover lenger enn til kl 0630 neste morgen, så BLIR det jo ikke noe hyggelig avslapning for de voksne. Som ikke får sovet nok i løpet av hele ferien, spiser måltider med ofte annen type mat til andre tider og ufrivillig får skjev døgnrytme av frykt for å ikke skulle være vanskelig og sær.
Hvor har feriehyggen da blitt av? Igjen må jeg tilføye, dette er heller ingen kritikk av mine gode svigerforeldre, som på samme måte elsker å ha deres barn og barnebarn på besøk, og alltid har gjort det. Det må jo være meg som forandres...

I dag er barna sendt på skolen, Pia i barnehagen, jeg har vasket 6 vaskemaskiner, byttet sengetøy, blogget, betalt regninger og enda er klokken ikke passert 11.
Jeg digger hverdager - takk for at dere endelig kom tilbake!