Silas Alexanders ungdomsvelsignelse

Påskedag holdt vi ungdomsvelsignelse for vår eldste sønn Silas Alexander.

Han er ikke barnedøpt, og blir dermed ikke konfirmert som de fleste andre på hans alder gjør i disse ukene.

Konfirmasjon betyr jo nettopp å bekrefte barnedåpen (confirmation på engelsk), hvor det den gang var foreldrene som lovet å oppdra barnet i den kristne troen. Nå har barna blitt såpass voksne, at de selv skal beslutte om de ønsker å fortsette på samme spor, og i større grad selv ta ansvaret for sitt eget liv.

I det danske skolesystemet har 7. klasse to timer i skoletiden ukentlig hos den lokale presten, og får undervisning om relevante trosspørsmål, i tillegg til kirkehistorie, gudstjenesteliturgi og lign, og ikke minst praktiske problemstillinger tenåringene møter i denne alderen.

Vi er ikke medlem av statskirken eller folkekirken, men føler oss mer tilhørende i frikirkemiljøene med baptister, pinsevenner, metodister osv. Her praktiseres troendes dåp, som betyr at man blir døpt først når man selv har tatt beslutningen om å være kristen. Med andre ord er det ikke dine foreldre som bestemmer for deg. Frikirkene har ofte et lignende bibelstudium for ungdommene, som munner ut i en avslutning på vårparten, hvor de unge ofte arrangerer hele eller deler av en gudstjeneste, og blir bedt for av presten/lederskapet. Navn som brukes på disse arrangementene er bl.a. ungdomsvelsignelse og 14-årsfest.

I et slikt undervisningsforløp skjer det at de unge velger å døpe seg, da de nå har fått mer grunnleggende undervisning, fått svar på spørsmål de har, og ofte får konkretisert sin tro til å bli mer personlig. I det nye testamente ser vi også at mennesker lot seg døpe først når de selv hadde fått en personlig overbevisning.

Frikirkedåp foregår ofte i svømmehall eller på stranden, og noen kirker har innredet egen dåpskum/dåpsgrav i kirkebygningen. Noen steder brukes hvite klær, mens andre går i alm. tøy eller badetøy, hvis man blir døpt i juli... Poenget er verken vannmengdens størrelse eller fargen på klærne; det viktige er at man selv ønsker å tilhøre Jesus, og man blir dukket helt under vann, som et symbol på at man begraver det gamle livet, vaskes ren og står opp til et nytt liv som kristen.

Se eksempel her på en troendes dåp fra Oslo:


Silas gikk sammen med to andre til teenbibelskole i Frederikshavn Kirkecenter, én kveld ukentlig de siste syv månedene, og påskedag deltok disse tre i påskegudstjenesten. De ble bedt for og velsignet av pastoren, og hver av dem fikk noen bestemte skriftsteder fra Bibelen skrevet inn i studiebibelen de hver hadde brukt. I denne frikirken er det også vanlig at noen kommer med såkalte profetiske budskap. Det vil si at man på en bestemt måte merker at Gud vil si noe til noen, enten personlig eller som gruppe. Det var gode og oppmuntrende ord, som vi legger oss på minnet.

Vi hadde invitert ca 40 gjester til denne dagen. Det var både familie og nære venner, samt noen venner Silas ofte er sammen med. Noen kom fra det fjerneste Sjælland, og noen endog helt fra den jyske vestkyst. For ikke å glemme den norske delen av familien fra Sandefjord.
De fleste var også med til gudstjenesten, som var meget godt gjennomført med flott sang og musikk, mange gode ord, og ikke minst et gripende dramastykke om at Jesu kjærliget til alle mennesker. (Videoen kan ses på Facebooksiden til Frederikshavn Kirkecenter).

Kl 1330 var det fest hjemme hos oss i Vangen, og vi hadde dekket opp i det tidligere industrikjøkkenet. Silas hadde ønsket lasagne med salatbord, som ble levert fra Elling slakter. Vi hadde kjøpt inn masse mineralvann, stoler og bord hadde vi lånt. Alt annet som tallerkener, glass, bestikk, duker, og lign. lå igjen i huset når vi overtok det, og passet perfekt til dette formålet. Vi digger jo gjenbruk, hehe.

Senere var det kaffe- og kakebord med diverse spesialiteter fra besteforeldrene, foruten norsk gele med vaniljesaus, og andre småting danske respektive norske gjester ikke spiser til daglig.

Vi pyntet inne og ute med blomster fra butikk og hagen, kjøpte et par ekstra rastebenker som vi allikevel skulle ha i gården, og fikk ryddet opp rundt bygningene. Værmeldingen var positiv, så vi håpet på å kunne være mye ute mellom spisingen. Det må man si lyktes til overmål (bemerk det øverste bildet hvor flagga henger rett ned; meget sjelden det skjer).

Sol hele dagen, og selv om den lette vinden fra nordøst kunne trekke litt utover ettermiddagen, var det deilig å sitte i solen hvor det var le. Mange gikk en tur ned til stranden, noen lekte på (det flate) taket, og andre gikk en tur opp på Haldbjergbakkene hvor det er flott utsikt utover Kattegat.

Det ble holdt taler, også av Silas selv, som var meget personlig og rørende.
Det var laget sang, quiss, og stemningen var meget god hele dagen vil jeg påstå.
Gutten fikk masse gaver, de fleste laget av vannmerket papir, og var meget fornøyd! Vi lager en bankkonto til han, så kanskje de holder litt lenger ...

Ingen slåsskamper blant de små, og de få uhell jeg registrerte var et avsløpsrør som sprang lekk (men ble montert igjen med gavehyssing av kjøkkendamene), og en jente som blødde kraftig neseblod fordi hun fikk halm stukket opp i nesa ...

Dagen ble avsluttet ved 19-tiden med hotdogs. Røde pølser i brød eller lompe med alt av tilbehør.
Flaggene ble strøket, gulvene støvsuget, og oss i hver vår sofa.
Stor takk til "kjøkkenpersonalet" som nektet å motta betaling for en suverén innsats hele ettermiddagen, og som gjorde ryddingen etterpå minimal.
--

Nå er det to dager siden festen, og jeg er egentlig fortsatt sliten.
Vi har aldri tidligere arrangert selskap med så mange gjester, og selv om maten ble levert og mesteparten av rekvisitaen allerede var i hus, var det veldig mange inntrykk.

Personlig er jeg ikke typen som elsker de store festene eller forsamlingene hvor mange mennesker er samlet på begrenset plass, og det ofte samtidig er et høyt lydnivå av både barn, voksne og eldre, kombinert med musikk, maskiner eller tidsbestemt program. Så jeg var egentlig veldig spent på hvordan det skulle bli...

Min konklusjon er at det gikk over all forventning - og at det var veldig hyggelig! 

• Jeg blir takknemlig for at så mange hadde lyst til å tilbringe dagen sammen oss og feire vår sønn.
• Det var spesielt å sitte midt i selskapet, og vite at også vi er en del av deres liv. Og at de ønsker det skal være sånn.
• Det var bekreftende å høre at andre roser vår sønn for hans måte å være på, samt hans foreldres innsats med en barneoppdragelse ikke alle var enige i, den gang barna var små
• Flere av våre venner står i tøffe utfordringer, og jeg beundrer dem for å beholde optimismen, staheten/stedigheten og det smittende gode humør
• Vi har mange forskjellige venner fra ulike miljøer, men uansett så har man alltids noe til felles. Om ikke annet at de alle kjente oss, så det kunne være et utgangspunkt for kommunikasjon. Og det ble det. 
• Det er gøy å kunne arrangere fest i omgivelser som ikke er "perfekte". Så lenge det er ryddig og nogenlunde rent, spiller det ingen rolle at den foregår i et ombyggingsprosjekt som dette
• Vi vil gjerne arrangere fest igjen, bare ikke denne uka. Eller neste.
  Heller ikke neste måned tenker jeg ;-)