Silas Alexanders ungdomsvelsignelse

Påskedag holdt vi ungdomsvelsignelse for vår eldste sønn Silas Alexander.

Han er ikke barnedøpt, og blir dermed ikke konfirmert som de fleste andre på hans alder gjør i disse ukene.

Konfirmasjon betyr jo nettopp å bekrefte barnedåpen (confirmation på engelsk), hvor det den gang var foreldrene som lovet å oppdra barnet i den kristne troen. Nå har barna blitt såpass voksne, at de selv skal beslutte om de ønsker å fortsette på samme spor, og i større grad selv ta ansvaret for sitt eget liv.

I det danske skolesystemet har 7. klasse to timer i skoletiden ukentlig hos den lokale presten, og får undervisning om relevante trosspørsmål, i tillegg til kirkehistorie, gudstjenesteliturgi og lign, og ikke minst praktiske problemstillinger tenåringene møter i denne alderen.

Vi er ikke medlem av statskirken eller folkekirken, men føler oss mer tilhørende i frikirkemiljøene med baptister, pinsevenner, metodister osv. Her praktiseres troendes dåp, som betyr at man blir døpt først når man selv har tatt beslutningen om å være kristen. Med andre ord er det ikke dine foreldre som bestemmer for deg. Frikirkene har ofte et lignende bibelstudium for ungdommene, som munner ut i en avslutning på vårparten, hvor de unge ofte arrangerer hele eller deler av en gudstjeneste, og blir bedt for av presten/lederskapet. Navn som brukes på disse arrangementene er bl.a. ungdomsvelsignelse og 14-årsfest.

I et slikt undervisningsforløp skjer det at de unge velger å døpe seg, da de nå har fått mer grunnleggende undervisning, fått svar på spørsmål de har, og ofte får konkretisert sin tro til å bli mer personlig. I det nye testamente ser vi også at mennesker lot seg døpe først når de selv hadde fått en personlig overbevisning.

Frikirkedåp foregår ofte i svømmehall eller på stranden, og noen kirker har innredet egen dåpskum/dåpsgrav i kirkebygningen. Noen steder brukes hvite klær, mens andre går i alm. tøy eller badetøy, hvis man blir døpt i juli... Poenget er verken vannmengdens størrelse eller fargen på klærne; det viktige er at man selv ønsker å tilhøre Jesus, og man blir dukket helt under vann, som et symbol på at man begraver det gamle livet, vaskes ren og står opp til et nytt liv som kristen.

Se eksempel her på en troendes dåp fra Oslo:


Silas gikk sammen med to andre til teenbibelskole i Frederikshavn Kirkecenter, én kveld ukentlig de siste syv månedene, og påskedag deltok disse tre i påskegudstjenesten. De ble bedt for og velsignet av pastoren, og hver av dem fikk noen bestemte skriftsteder fra Bibelen skrevet inn i studiebibelen de hver hadde brukt. I denne frikirken er det også vanlig at noen kommer med såkalte profetiske budskap. Det vil si at man på en bestemt måte merker at Gud vil si noe til noen, enten personlig eller som gruppe. Det var gode og oppmuntrende ord, som vi legger oss på minnet.

Vi hadde invitert ca 40 gjester til denne dagen. Det var både familie og nære venner, samt noen venner Silas ofte er sammen med. Noen kom fra det fjerneste Sjælland, og noen endog helt fra den jyske vestkyst. For ikke å glemme den norske delen av familien fra Sandefjord.
De fleste var også med til gudstjenesten, som var meget godt gjennomført med flott sang og musikk, mange gode ord, og ikke minst et gripende dramastykke om at Jesu kjærliget til alle mennesker. (Videoen kan ses på Facebooksiden til Frederikshavn Kirkecenter).

Kl 1330 var det fest hjemme hos oss i Vangen, og vi hadde dekket opp i det tidligere industrikjøkkenet. Silas hadde ønsket lasagne med salatbord, som ble levert fra Elling slakter. Vi hadde kjøpt inn masse mineralvann, stoler og bord hadde vi lånt. Alt annet som tallerkener, glass, bestikk, duker, og lign. lå igjen i huset når vi overtok det, og passet perfekt til dette formålet. Vi digger jo gjenbruk, hehe.

Senere var det kaffe- og kakebord med diverse spesialiteter fra besteforeldrene, foruten norsk gele med vaniljesaus, og andre småting danske respektive norske gjester ikke spiser til daglig.

Vi pyntet inne og ute med blomster fra butikk og hagen, kjøpte et par ekstra rastebenker som vi allikevel skulle ha i gården, og fikk ryddet opp rundt bygningene. Værmeldingen var positiv, så vi håpet på å kunne være mye ute mellom spisingen. Det må man si lyktes til overmål (bemerk det øverste bildet hvor flagga henger rett ned; meget sjelden det skjer).

Sol hele dagen, og selv om den lette vinden fra nordøst kunne trekke litt utover ettermiddagen, var det deilig å sitte i solen hvor det var le. Mange gikk en tur ned til stranden, noen lekte på (det flate) taket, og andre gikk en tur opp på Haldbjergbakkene hvor det er flott utsikt utover Kattegat.

Det ble holdt taler, også av Silas selv, som var meget personlig og rørende.
Det var laget sang, quiss, og stemningen var meget god hele dagen vil jeg påstå.
Gutten fikk masse gaver, de fleste laget av vannmerket papir, og var meget fornøyd! Vi lager en bankkonto til han, så kanskje de holder litt lenger ...

Ingen slåsskamper blant de små, og de få uhell jeg registrerte var et avsløpsrør som sprang lekk (men ble montert igjen med gavehyssing av kjøkkendamene), og en jente som blødde kraftig neseblod fordi hun fikk halm stukket opp i nesa ...

Dagen ble avsluttet ved 19-tiden med hotdogs. Røde pølser i brød eller lompe med alt av tilbehør.
Flaggene ble strøket, gulvene støvsuget, og oss i hver vår sofa.
Stor takk til "kjøkkenpersonalet" som nektet å motta betaling for en suverén innsats hele ettermiddagen, og som gjorde ryddingen etterpå minimal.
--

Nå er det to dager siden festen, og jeg er egentlig fortsatt sliten.
Vi har aldri tidligere arrangert selskap med så mange gjester, og selv om maten ble levert og mesteparten av rekvisitaen allerede var i hus, var det veldig mange inntrykk.

Personlig er jeg ikke typen som elsker de store festene eller forsamlingene hvor mange mennesker er samlet på begrenset plass, og det ofte samtidig er et høyt lydnivå av både barn, voksne og eldre, kombinert med musikk, maskiner eller tidsbestemt program. Så jeg var egentlig veldig spent på hvordan det skulle bli...

Min konklusjon er at det gikk over all forventning - og at det var veldig hyggelig! 

• Jeg blir takknemlig for at så mange hadde lyst til å tilbringe dagen sammen oss og feire vår sønn.
• Det var spesielt å sitte midt i selskapet, og vite at også vi er en del av deres liv. Og at de ønsker det skal være sånn.
• Det var bekreftende å høre at andre roser vår sønn for hans måte å være på, samt hans foreldres innsats med en barneoppdragelse ikke alle var enige i, den gang barna var små
• Flere av våre venner står i tøffe utfordringer, og jeg beundrer dem for å beholde optimismen, staheten/stedigheten og det smittende gode humør
• Vi har mange forskjellige venner fra ulike miljøer, men uansett så har man alltids noe til felles. Om ikke annet at de alle kjente oss, så det kunne være et utgangspunkt for kommunikasjon. Og det ble det. 
• Det er gøy å kunne arrangere fest i omgivelser som ikke er "perfekte". Så lenge det er ryddig og nogenlunde rent, spiller det ingen rolle at den foregår i et ombyggingsprosjekt som dette
• Vi vil gjerne arrangere fest igjen, bare ikke denne uka. Eller neste.
  Heller ikke neste måned tenker jeg ;-) 

Simple Living: Kombinere nyttige formål og ha det gøy!

Simple Living handler om å gjøre tilværelsen meningsfull, ved å være bevisst på hva du vil kutte ut, og fokusere på det du mener har betydning og er viktig. Lørdag gjorde vi noe som nettopp oppfyller slike kriterier:

Et vennepar av oss har fått sankekort (se forkl. under) i en nærliggende skog. Fruen skulle være sammen med deres frue noen timer en lørdag, og jeg spurte mannen i huset om ikke gutta og jeg kunne være med ut i skauen og se hvordan dette foregikk. Selvfølgelig kunne vi det!

Et sankekort er en avtale man gjør med en skovfoged eller skovridder (ja faktisk så heter det det) som er den av staten utplasserte oppsynsmann i et bestemt skogsområde. I Danmark har man mange plantager, og Aalbæk plantage er en av disse. I skogene skal det ryddes ut i trærne en gang i blant, og man møter da opp hos skovridderen, og kjører til et bestemt sted i skogen hvor de trær du kan få felle er merket med f.eks. en sprayboks-stripe.

Du kan som regel kjøre bil med henger helt inn til dette området, og man har perioden fra høsten frem til mai måned til å sanke ved i. Kvist og grener lar man bare ligge. Dette er en billig måte å skaffe ved på til ovnen sin hjemme, på hytta, sommerhuset osv. SAMTIDIG som det er sosialt!

I går var vi 2 voksne og 3 barn ute i flere timer og hadde det artig.
Vi hadde med nistekurv med både mat, kake og drikke.
Økser og sager til alle, og motorsager med tilhørende utstyr til oss voksne.

På vel 3 timer fikk vi felt 3-4 trær, kvistet dem, skjært dem opp i passende lengder, og plassert dem i tilhengerne vi hadde med på hver bil. Etterpå ble stokkene kjørt til en lagerplass nærmere der familien bor, og skal tørke der til våren. Deretter hogges dem opp, og kan brukes til å fyre med neste vinter.

Og nettopp en slik aktivitet er genial:
- du sparer penger på ved
- du får god mosjon ved å gjøre jobben
- du får vært ute i frisk luft
- barn og voksne gjør noe sammen
- man er på tur selv om det skal gjøres noe praktisk
- vi som ikke hadde prøvd det før, lærte noe nytt
- gutta fikk (med hjelp) prøve motorsagen
- osv.

Elsker sånt!

Ensomheten tar ikke juleferie

Siste uka i november, sto denne annonsen i den norske avisen Aftenpostens. Det skapte en storm av henvendelser.

Reidun på 88 år fra Oslo ble budt på lunsj på Theatercafeen, invitert til familiemiddager og noen har skrevet lange brev og vedlagt bilder. Hun har fått mer enn 100 brev pluss mange telefonoppringninger fra hele Østlandet.

Alle sammen presiserer at hun ikke skal betale noe for å være sammen med dem. Heldigvis...

Mannen døde i 1983, og resten av familien hennes er også borte. Hun sier at det er flere tilbud til eldre og ensomme på dagtid juleaften, men det er selve julekvelden som blir vanskelig og trist for mange.

Det interessante med denne saken er dette:
Mediestormen har skapt masse oppmerksomhet på dette problemet - og flere løsninger og tilbud!

- Vi har fått flere telefoner og mail, både fra unge og mer voksne mennesker som ønsker å hjelpe folk ut av ensomheten i julehøytiden, sier Stine Pernille Hauge Kjos, leder i Oslo Røde Kors besøkstjeneste.

- Det er ikke bare Reidun som vil bli invitert bort i julen. Mange har ringt og sagt de har ledige stoler rund sitt bord julaften, og noen har fortalt at de gjerne kommer på julebesøk til dem som måtte ønske det. Andre igjen har sagt seg villig til å hjelpe oss med formidling av kontakt og andre praktiske gjøremål rundt dugnaden, forteller Stine Pernille Hauge Kjos. Hun sier det erfaringsmessig er en høyere terskel for eldre å dra bort til fremmede enn å ta imot besøk hjemme.

Det er langt fra bare eldre som er ensomme. En undersøkelse gjennomført av IPSOS og Røde Kors tidligere i år, viser at ensomhet er utbredt blant unge. Én av tre unge menn mellom 18 og 29 år sier de har vært plaget av ensomhet og også yngre barn  og ungdommer opplever ensomhet. Det er noe også Røde Kors sitt dialogtilbud «Kors på halsen» erfarer.

- Barn og unge forteller at de synes det er vondt å føle seg alene. Ofte møter vi ungdom som vender pekefingeren mot seg selv i søken på en forklaring på de vanskelige følelsene. «Hva er galt med meg?» «Hvorfor vil ingen være venner med meg?» Dette stemmer godt overens med funn fra undersøkelsen til IPOS og Røde Kors der de unge svarer at det er usikkerhet og redsel som gjør at de føler seg ensomme, sier Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors i Norge.
Hun sier til rodekors.no at ensomhet er én av de ti største humanitære utfordringene i Norge. Røde Kors sentralt har derfor sin egen store nasjonale  julekampanje, Ensomheten tar ikke juleferie.

Reidun har bestemt seg for å feire juleaften hos en familie med både barn og hunder.

Siste oppdatering: Reiduns julehistorie gir inspirasjon over hele landet. Se mer her!


Bilde og utdrag av artikkel fra aftenposten.no 

Familiesøndag med mange inntrykk og gode opplevelser

Da jeg våknet i morges hadde stormen lagt seg, og det er nesten utrolig å tenke på at været kunne være så dårlig bare timer tidligere. Og det var også en meget tettpakket men hyggelig søndag i går. Den startet med Gudstjeneste i Projekt Kirke i Hjørring, som er en opplevelse i seg selv. I går var det bl.a. konkurranse hvor to voksne og to ungdommer skulle dyste om å lage den flotteste snømannen av kunstsnø (bildet over). Ikke lett med bløt kunstig snø, og undertegnede vant heller ikke. Faktisk ble konkurransen uavgjort mellom de to ungdommene.

Det er alltid hyggelig å besøke denne kirken, fordi det er enkelt å komme i snakk med menneskene der, som er veldig åpne og imøtekommende. Det var både fellessang og diverse innslag, før barna gikk til juleverksted, og de voksne fikk både høre en flott historie, flott omrammet av både musikk og bilder. Meget rørende!

Da Gudstjenesten var ferdig, kjørte vi til Tornby for å besøke en annen ADHD-familie jeg har blitt kjent med på nettet gjennom bloggene jeg skriver. Vi har skrevet sammen i ett halvt års tid, så det var veldig artig å endelig treffe dem! Det er også veldig avslappende å besøke andre familier med ADHD, fordi man ikke behøver å "ta seg sammen" eller oppføre seg pålagt høflig og korrekt, hehe. Veldig hyggelig var det. Og vi fikk servert grillet fleskestek/ribbe med alt tilbehør, inkludert en saus av dimensjoner som faktisk - beklager å måtte si det - overgikk mormors og farmors brune saus. Utrolig nok...

Søndag kveld var Pia sammen med en venninde fra Aalbæk til julekonsert i Frederikhavn Kirkecenter, hvor blant annet norske Tove Knoph Kristensen opptrådte. Pia fikk kjøpt med Toves rykende ferske CD jeg sitter å hører på nå, og den er veldig bra. Kan kjøpes her, www.toveknoph.com, velg Store

Filmen JULEFROKOSTEN gikk på dansk TV2 i går kveld, og jammen fikk vi ikke også med oss den filmen før det var sengetid. En dansk komedie om et lite bilverksted og menneskene som jobber der, på godt og vondt. Veldig morsom etter vår smak.

En meget innholdsrik dag, hvor det også var utdeling av adventsgaver til gutta.
De fikk capser som de hadde ønsket seg veldig.

I Hjørring rakk vi også en kjapp titt på en lekker Renault Kangoo. Min favorittfarge, men prisen på nesten 40.000,- syns jeg er for mye når den har gått nesten 200.000 km og er fra 2001. 

Men nå altså, mandag morgen. Solen skinner, Tove synger, vinden har stilnet. Deilig og fredelig i heimen. Jeg blogger, rydder opp og pakker litt til ny jobbeuke som starter i morgen tidlig. Ahhh... ha en fin uke folkens!

Venner i alle farger og former... takk for dere!

I går hadde jeg bursdag, og da fikk jeg mange hilsener fra familie, venner og kjente. Det var til ettertanke, fordi jeg så MANGFOLDET i mine vennskaper. Bare på Facebook fikk jeg nesten 150 meldinger fra mere og mindre kjente "venner" som representerer et meget stort mangfold gjennom meninger, oppfatninger, sivilstatuser, aldere, nasjonaliteter, utseende og livssyn.

Nettopp mangfoldet setter jeg utrolig stor pris på, fordi jeg tidligere stort sett var sammen med mennesker som delte mine meninger, og det ble veldig snevert og småsekterisk. Tusen takk for at dere er slik dere er! Alle sammen! Det er veldig spennende å bruke tid med mennesker som IKKE deler samme oppfatninger som meg selv; det blir JEG klokere av, og det blir også den andre parten. Heldigvis :-)

Her er noen venne-eksempler:

• Noen bruker nesten all sin fritid til å se filmer - andre venner har ikke TV.
• Noen drikker seg fulle flere ganger i uka - andre drikker ikke alkohol overhodet.
• Noen elsker å gå til kristne samlinger - andre vil ikke høre om kristendom.
• Noen jobber omtrent hele tiden - andre er trygdet/førtidspensjonerte.
• Noen har adhd - andre mener at adhd er demoner fra djevelen som kan og bør kastes ut.
• Noen juger og skryter hemningsløst - andre er hudløst ærlige.
• Noen elsker å reise med ferger og skip - andre blir sjøsyke bare de dusjer (nesten)
• Osv. Skjønner du hva jeg mener?

Jeg er overbevist om at hvis vi mennesker ble bedre til å lytte, og tregere til å tale negativt, ville verden bli et mye bedre sted å være. For alle.

Mamma og Hang besøkte meg på jobben, og hadde med eggelinse fra baker Halvorsen i Sandefjord

Ukas oppsummering

Denne uka har det skjedd utrolig mange ting. Jeg kan ikke skrive full historie om alle hendelsene, så her er et kortfattet resymè av de største begivenhetene:

Mandag-tirsdag jobbet jeg med trafikken og vedlikehold. Dette var min siste offisielle dobbeltvakt hvor jeg jobbet kveld, og påfølgende morgen. Det har jeg gjort veldig lenge, fordi jeg da rekker ettermiddagsfergen fra Larvik - Hirtshals. Om 10 dager starter en ny skiftplan, som gjør at jeg skal starte litt senere den siste morgenen, og blir følgelig ikke så trøtt når jeg går på friperiode. I tillegg får jeg litt flere vedlikeholdstimer i skiftplanen min, noe jeg syns er fint. På mandagen lærte Cato meg å bruke musikktjenesten Spotify på nettet, noe jeg deretter har hatt måtelig god glede av - takk Cato!

Onsdag morgen tok jeg toget til Oslo, og spiste lunsj med David Åleskjær på den Indiske restauranten Punjab Tandoori på Grønland. Den er rangert som nr 169 av totalt 169 ting du kan gjøre i Oslo, på Lonely Planet. Videre er den nr 11.790 av totalt 11.791 restauranter i Europa står det... Jaja, vi syns i hvertfall maten var god.

Samme ettermiddag reiste jeg med Color Fantasy fra Oslo - Kiel på en 3 dagers tur frem og tilbake, med 3 timer landligge i Tyskland. Det var en tur helt for meg selv, og jeg nøt roen og freden, og intet fast program. Det var første gang jeg reiste med dette store skipet, og det var også en stor opplevelse. Det var kun 500-600 passasjerer ombord, så absolutt ingen kø eller trengsel noen av veiene.

På sjøveien sydover fikk jeg testet mitt nye ICE.net-mobilt bredbånd, og sålenge jeg satt ved et vindu, hadde jeg kontakt nesten hele veien gjennom Kattegat til Tyskland. Moro at dette fungerte så bra, for det betyr at jeg kan være trådløs med PC i hele Skandinavia for kun kr 299 i måneden. 

Torsdagen tilbragte jeg altså noen timer i Kiel, og handlet! Det er veldig sjelden jeg kjøper flere ting på èn gang, men nå skjedde det. En flott rullekuffert i flykabin-size (det du maks har lov til å ta med som håndbagasje) fikk jeg kjøpt til ca 500 kr. Den skal brukes til jobbereisende når jeg får kjøpt en litt mindre PC. Da kan jeg ha alt jeg trenger i samme kuffert. Den er også liten nok til å ha med på buss og tog, uten så mye pes. Tror faktisk også den kan spennes fast bak på scooteren når den tiden kommer...

Videre ble det to skjorter og ett par sko, og en lekker lunsj på Karstadt (hvor jeg klarte å gjøre meg forstått på mitt meget dårlige tysk til kassedamen) i kafeteriaen. For øvrig var planen å spise andre steder, men på Burger King og lign. plasser ville de ikke motta kredittkort. Og jeg vekslet ikke til Euro for 3 timers landligge...

Kiel var en litt merkelig by å være i. På en måte lignet menneskene og byen på hva man ser i detektivserien Rex, og samtidig var det veldig mange spesielle mennesker i byen den dagen... Damene som jobbet i butikkene lignet i hvertfall på tyske TV-serier fra 90-tallet, iblandet Hviterussisk manèr og utseende som jeg kjenner fra nødhjelpsturene østover.

Fredag var skipet tilbake i Oslo, og jeg dro rett til Lillestrøm hvor det var Fotomesse og Reiselivsmesse. Førstnevnte har jeg ikke tidligere vært på, og jeg ble imponert over både fotoutstillingene og alle tilbudene de fotointeresserte i alle aldre kunne benytte seg av. Reiselivsmessen var som den pleier, med masse fargete mennesker, brosjyrer, bannere og reisetilbud. Jeg tok toget mot Horten igjen sent på ettermiddagen.

Lørdag har jeg stort sett vært i vogna og jobbet med skjemaer til jobben. Greit å kunne sitte her ute og få jobbe i fred uten å bli forstyrret av fergeankomster, telefoner og besøkende med spørsmål. Det ble også en liten tur til byen for å se på ny mobil (Nokia N8, noen som har erfaringer de vil dele med meg?), og en bukse på tilbud hos Dressmann.

På kvelden kom min danske venn Søren fra Sandefjord på besøk, og vi dro på Peppes Pizza og hygget oss noen timer. Kjæresten hans var ikke med, så han dro ved 21-tida, noe som gjorde det mulig å se DVDen med Gøta Kanal 3 som han hadde tatt opp til meg forrige uke. Imens jeg spiste en sjokoladebit, en klump iskrem og nøt å være inne mens snøen pisket på rutene i campingvogna.

I dag søndag er det en stille morgen i vogna, med 6 plussgrader utenfor.
Kl 11 skal jeg jobbe resten av dagen, første delen sammen med Cato.
Det har virkelig vært en uke full av opplevelser, inntrykk og nye erfaringer. Sjelden at det skjer SÅ mye på få dager. Heldigvis :-)

Mortensaften med besøk fra Aalbæk

Mortensaften var opprinnelig 10. november i år, men fordi det passet bedre med besøk i går fredag, flyttet vi bare sammenkomsten. Mortensaften eller Mortens Gås er en gammel historie om en type som ikke ville bli biskop, og gjemte seg sammen med gjessene i stallen. Men fordi kællen ikke klarte å ligge stille, fløy gjessene opp, Morten ble oppdaget, og måtte mot sin vilje bli ordinert til stillingen allikevel. Kort fortalt.

De siste årene har vi hatt en (god) tradisjon med noen venner fra Aalbæk, hvor vi bytter på å arrangere middagen. Det parret som kommer, tar med dessert (som alltid er riskrem /ris a la mande på dansk), varm kirsebærsaus og drikke til måltidet. Vertsparret stiller ann med and, hvite og brunede poteter, rødkål, surt, ripsgele og tykk, god stekesaus. Denne jobben hadde Pia gjort med glans i år, og jeg hadde også bidratt med å skru på stekeovnen kl 14...

Vi pleier å vente med desserten til litt senere, da vi alle veldig sjelden spiser and, og dermed spiser ganske mye. Det ble en veldig hyggelig aften, spesielt fordi jeg ikke hadde møtt Anders på mange måneder, og vi deler flere felles interesser, som f.eks. økonomistyring, investering og eiendom. Når jeg skriver det, høres det INNMARI kjedelig ut, men det var det absolutt ikke ;-)

Enkelt og opplysende om voksne med ADHD

Artikkelen under er hentet fra Ugeavisen Odense, og den forklarer meget godt og enkelt om ADHD hos voksne. Bør leses av alle, fordi alle kjenner noen som har ADHD. Samtidig som din forståelse blir større, får du også et lite innblikk i vår verden. Takk!

ADHD er en forkortelse af et engelsk udtryk for opmærksomhedsforstyrrelse og hyperaktivitet.

Symptomerne afspejler en bestemt måde, som stoffet dopamin i hjernen fungerer på. Dopamin regulerer de processer, som vores hjernesystem bruger, når der skal udføres en opgave, men dopamin regulerer også kroppens muskelaktivitet.

- Ved ADHD hos voksne kommer det til udtryk som en indre uro og anspændthed eller synlig hyperaktivitet, som man kender det ved børn med ADHD, oplyser overlæge Marianne Breds Geoffrey, der er specialist i psykiatri, til netdoktor.dk.

Intelligens og ADHD

ADHD er oftest medfødt og er stærkt arveligt. Hos familier kan man undertiden følge symptomerne gennem generationer. Ofte vil ens børn have forskellige grader af ADHD, og blandt voksne findes ADHD ligeså tit hos kvinder som hos mænd.

ADHD har intet med intelligens at gøre. Mange med ADHD er meget intelligente og kreative, og derfor kan det virke ekstra uforståeligt, når de ikke bruger deres evner og muligheder.

Typiske symptomer

Mange med ADHD er meget følsomme over for lyd. Når støj står på, bliver nogle irritable, mens andre bliver fjerne. De har svært ved at være til stede og deltage aktivt og positivt i mange hverdagshandlinger på arbejde og i hjemmet.

Også synet påvirkes af ADHD. Små bevægelser og skift i omgivelserne registreres tydeligere hos voksne med ADHD.

Voksne med ADHD udmattes i selskab med andre mennesker, og de har derfor tit svært ved at befinde sig i sociale sammenhænge, fx i kantinen på grund af larm eller skiftende synspåvirkninger, sidde i et kontorlandskab eller deltage i gruppearbejde.

Men også evnen til at handle er påvirket.
Voksne med ADHD har svært ved at holde opmærksomhed på ét sted, og det har betydning for deres evne til at gøre forskellige ting i dagligdagen.

Det er derfor vigtigt, at man indretter rammerne på arbejde på en sådan måde, at den voksne med ADHD fungerer bedst muligt. Og når der stilles opgaver, kan man regne med, at den voksne med ADHD er god til at skabe idéer og inspirere i en opstartfase; men når der kommer en masse delprocesser i opgaveløsningen, bliver det tit uoverskueligt for den voksne med ADHD. Der kommer mange løse ender, eller der fokuseres alt for meget på detaljer, så det er svært at gøre noget færdigt.

I hjemmet udskydes betaling af regninger, rengøring, tøjvask, indtil det absolut ikke kan lade sig gøre at udskyde det længere. Stress og lavt selvværd følger så med. Og især opgaver, hvis løsning er vigtig for den pågældende selv, er svære. Man kan godt hjælpe andre, men ikke sig selv.

Hyperaktivitet vil aftage og erstattes af følelse af indre uro, tankemylder og snakkesaglighed. Den voksne med ADHD er rastløs og handler ofte impulsivt.

Ledsagesygdomme

Mange der lider af ADHD oplever også en række andre følgevirkninger som fx søvnforstyrrelser, stress, migræne og får følgeproblemer, som har lighedspunkter med autisme.

Nogle begynder tidligt at ryge, fordi de oplever, at nikotin har en gavnlig effekt, mens andre desværre får problemer med alkohol eller hash. Det gælder dog ikke børn, som kommer i behandling for ADHD, hvor misbrugsproblemer senere i livet ikke er mere omfattende end hos de, der ikke har ADHD.

Behandling

Heldigvis er der kommet megen opmærksomhed omkring ADHD, således at diagnosen i dag stilles tidligere og oftere. Det gør behandlingen lettere.

Behandlingen kan både være ikke-medicinsk og medicinsk.

I den ikke-medicinske behandling indgår bla. indretning af omgivelser og livsprocesser på en sådan måde, at ADHD-virkningerne bliver mindst muligt. Herved kan skabes en god spiral i dagligdagen.

Også andre påvirkninger kan sættes i værk, men medicin kan være nødvendig. Der findes en række forskellige former for medicinsk behandling.

Både den ikke-medicinske og medicinske behandling forudsætter professionel tilrettelæggelse.

Bilbane er skikkelig tøft!

Jeg har mange forskjellige slags venner.
Og de representerer alt fra den kristne fantatikeren via sofatypen som sjelden går utenfor døren til periodedrankeren. Og mye midt imellom ;-)

Èn av mine gode venner heter Søren, og sist gang jeg kom, hadde han brettet ut en diger bilbane av merke Scalextric - og den er virkelig stor! Det hører også med til historien at han lekte med den sammen med sønnen sin...

Og ikke bare er den stor, men bilene kjører innmari fort på den. Den er faktisk så fjernt fra min gamle Jyllandsring, hvor man måtte holde gassen konstant inne for å få noe bevegelse, at jeg aldri hadde prøvd eller sett noe lignende.

Og det var utrolig gøy å kjøre!
Søren har hatt kassen på loftet i flere år, og hadde egentlig glemt den inntil en ryddesjau nylig.
Som gjorde både far og sønn megabegeistret kan man godt skjønne.

Banene har også sunket i pris de siste årene, og ligger nå på høyde med Playstation-priser.
Ved et kjapt søk på Den Blå Avis (tilsvarende Finn.no i Danmark), finnes masse brukt utstyr deler til overkommelig pris. Noe å tenke på da det snart er høsten med mørke inne-kvelder. Altså mørkt utenfor, og man oppholder seg innendørs :-)

Under har jeg satt inn en av de mange film kan kan finne på YouTube, så kan du se hvor gøy det ser ut ;-)

Jeg vil ikke være en FIGUR!

Som mange av leserne vet, er jeg livredd for å være en kopi.
Det er fordi jeg tror at jeg, OG ALLE ANDRE MENNESKER, er født som originaler, som aldri var ment til å skulle gjøre akkurat det samme, mene akkurat det samme, si det samme, osv.

I den nordiske kultur, er det så innmari mange som bare legger seg på en nogenlunde allment godkjent standard så de ikke stikker seg ut, skiller seg fra mengden eller blir lagt merke til i den store sammenhengen. Tenk så trist å gå gjennom hele livet som en karakter, skikkelse eller figur som alle tror de vet hvem er, men som i virkeligheten var et tomt, lengselsfullt skall, som bare ønsket bryte ut av det faste mønsteret og kaste masken. Men torde aldri ta sjansen.

Når mennesker går fra person til figur, er det vi dør.
Og det må være fryktelig å finne ut av ved livets slutt, at man levde egentlig aldri slik man ville. Fordi skallet og masken som etterhvert ble så innarbeidet, virket umulig å komme ut av. Tenk å skulle leve et helt liv bak en maske, og hele tiden gå på kompromiss med seg selv, for å føye andre...

Jeg er en person som fra barndommen ofte har vært temmelig synlig (kanskje litt for mye vil enkelte hevde), men merker at i voksen alder blir det så lett å falle for fristelsen til å "normalisere seg", slik familie, venner og arbeidskollegaer måtte ønske. Mitt hat mot A4-livet har også gjort at jeg har tatt gale beslutninger, ikke alltid tatt det hensynet jeg kanskje skulle til mine nærmeste, og stanget hodet i muren noen ganger.
Men jeg vil mye heller gjøre en feil, enn å aldri gjøre noe!

Skikkelser og figurer gjør som regel aldri feil, men så foretar de seg ofte heller ingen ting...
På samme måte er det med drømmer; hvis du ikke har noen drømmer, kommer heller ingen til å bli oppfylt.

Min oppfordring til deg som leser er som du sikkert har forstått:
- Ikke la noen stoppe deg!
- Vær et MENNESKE, som tørr elske, feile og tilgi
- Bruk hver dag som om det var din siste, så LIVET får innhold

Hvem ser du opp til?

En morgen jeg satt og hadde fellesskap med Herren, tror jeg han spurte meg:
- Hvem beundrer du, og hvorfor gjør du det?

Det var et skikkelig godt spørsmål, som jeg ikke kunne svare på der og da.
Selvfølgelig beundrer jeg Jesus, for personen han var og er, og hva han gjorde og gjør.
Men jeg tror spørsmålet var ment til mennesker jeg kjenner og har rundt meg i dag.

Og dette er litt touchi, fordi jeg har en tendens til å sette så høye krav til folk. Fordi jeg ofte setter så høye krav til meg selv... har jeg etterhvert funnet ut av.
Det er èn av tingene jeg jobber med for tiden ;-)

Men, hvem beundrer jeg så?
Ingen mennesker er jo perfekte!
Uansett hvor godt de gjør èn ting, kan de (og selvfølgelig meg selv inkludert) fort falle igjennom på en annen ting.
Slike utfordringer har særlig profilerte personer som f.eks. statsministre og sjefer: De skal holde en fasade, og har til og med ansatte som ofte hjelper med å holde fasaden på plass. Men når ukebladene og VG dukker opp, og graver frem ting fra privatlivet, fortiden og gamle (u-)venner, kommer personens anseelse i et annet lys, og vi kan fort miste respekten for det mennesket, fordi det sliter med en ting.
Eller flere. Som oftest flere.
Fordi de jo også er mennesker.
Som deg og meg :-)

Hva skal vi da gjøre?
Det blir jo meningsløst å ikke kunne ha noen forbilder, fordi noen svakheter har dukket opp.
Og har vi kun de mennesker som forbilder, fordi vi ikke kjenner dem godt nok, eller vet nok om dem, til å ha kjenneskap til de svake sidene, kan vi jo heller ikke være trygge.

Jeg har valgt følgende som min rettesnor:
Alle mennesker gjør gode ting og dårlige ting.
Jeg vil holde fast i det som er godt, og ikke fokusere på de negative sidene.
På samme måte som en film på TV; noe liker man - noe liker man ikke.
Man lar heller ikke være å spise mat, fordi det finnes noe mat som er råtten eller ikke smaker,
nei man velger det som er godt.

Noen som har andre forslag???

Jeg er takknemlig!

I skrivende stund er denne weekenden i ferd med å renne ut, og jeg tenker tilbake på alle de gode opplevelsene jeg har hatt sammen med mennesker jeg er glad i.

Fredag var det bursdag for Silas som ble 10 år.
Svigers tok turen fra Vestjylland opp til oss, en kjøretur på ca 3 timer.
De feiret sammen med oss, og overnattet i vår leilighet som nettopp har blitt ominnredet og fått spisestue med langt bord hvor det var plass til alle gjestene.

Lørdag kom min mor og Hang på besøk fra Norge, og vi hygget oss alle sammen noen timer.
Vi spilte spill, og kjørte tur forbi Palmestranden og opp på Bangsbo Fort (hvor bildet er tatt).

Vi spiste god mat som Pia og jeg hadde laget, og som ble servert på vårt nye servise som er innkjøpt for pengene Pia fikk for det gamle serviset.

Lørdag kveld satt jeg på med mamma og Hang til Sandefjord, og syklet videre til Horten fordi jeg skal arbeide noen dager.

Søndag har jeg jobbet med Andreas i deilig solskinn og passe trafikk. Og ingen problemer :-)
I billettluka satt det gode kollegaer som er hyggelige å jobbe sammen med.
Hjemme koste Pia og barna seg, og spiste årets første middag ute på balkongen.

Nå har jeg nettopp Skypet med Pia, og skal straks i seng da sist natt ble litt kort.

Når jeg tenker på alle disse gode opplevelsene blir jeg bare så takknemlig!
Jeg har en familie som jeg elsker, og de elsker meg.
Jeg tror på en god Gud, som elsker meg og alle mennesker like høyt.
Jeg har et godt sted å bo, og vi trives alle sammen der.
Jeg har en god arbeidsplass, og et godt sted å overnatte når jeg er i Horten.
Jeg har god helse, og overskudd til å gjøre det jeg har lyst til i fritiden.
Jeg har - ikke mange - men noen riktig gode venner jeg kan dele det meste med.

Som Jørn Strand synger: "Er det rart at jeg er glad?" :-))))

Hva skaper vennskap?

Fra en tur i Hald Ege slottsruin 2009

Venner er noe jeg tror alle mennesker trenger - og ønsker seg.
Èn av mine gode venner, har jeg lyst til å skrive om: La oss kalle han Søren, og han bor i Viborg.
Søren er en rolig, behagelig person, som det er veldig hyggelig å være sammen med med. Hvorfor?
Han har tid.
Når vi snakker sammen, er det ingen som behøver å kjempe om oppmerksomheten.
Når jeg snakker, lytter han.
Når han snakker, prøver jeg å lytte.
Han er reflektert, vet mye, snakker flytende tysk og engelsk.
Er flere ganger i året på reise til storbyer.
Han er hjelpsom, tålmodig og oppofrende.
Selvfølgelig har han sine særheter, slik vi alle har, men han er Søren.

Det er trygt og komfortabelt når man vet hvor man har sine venner, og fordi de ikke er usikre eller redde for å tape ansikt, kan man diskutere alt mellom himmel og jord med dem. Sånt liker jeg. Selv om samtalene ofte bygger på våre uenigheter, står ikke vennskapet i faresonen på grunn av det.

Faktisk så har vi ikke mye til felles Søren og jeg.
Vi ble kjent fordi jeg bodde i Viborg en gang, og da jeg handlet i et supermarked, kom han bort til og begynte å samtale. Fordi jeg var ny på stedet, trodde jeg han var en del av kirkemiljøet jeg jobbet i, og vi var sammen den ettermiddagen. Deretter besøkte vi hverandre noen ganger, og etter et par måneder, leide jeg værelse hos han det siste halve året jeg bodde i byen.

Det morsomme med historien, er at selv om utgangspunktet er vidt forskjellig, så lærer man å like hverandre allikevel, fordi man ER SAMMEN.
Og nettopp det, tror jeg gjør at potensialet ALLTID er til stede for vennskap. Hvis man ØNSKER det.

Weekendbesøk i Sandefjord

Flotte naturområder i Korsvik

Denne helgen har vi vært i Sandefjord alle fire.
Fredag besøkte vi Anja og Frank-Arne, og var sammen med flere av våre felles venner hvor alle hadde tatt med forskjellige mat-retter, som vi delte sammen. Vi snakket sammen om livet, troen og forskjellige utfordringer, og vi sang og bad sammen. Veldig hyggelig, særlig å treffe flere vi ikke hadde sett på over seks år...

Lørdag morgen våknet Simon og jeg tidlig, så jeg gikk en tur i Kariåsen mens Simon spilte Lego på datan.
Etter en felles frokost, var vi sammen med min mor og mann, og gikk tur ut til Korsvik og Asnes.
Vi hadde med matpakke og kakebit, samt lørdagsgodt til gutta.
Deilig å være ute i den flotte naturen, og særlig når de lekre vår-fargene på trær og busker skyter frem som i disse dager.
Senere på ettermiddagen hentet vi min mormor, også spiste vi middag sammen: Reker og loff til de voksne, og pølser med brød til barna. Sjokoladekake og vaniljekremskake til dessert. Joda, vi sulter ikke her :-)

Søndag morgen settes kursen igjen sydover mot Danmark, og seiler med Superspeed kl 08.
Så blir det også litt vanlig søndag hjemme, før skole på mandag.

Krigen mellom FØLELSER og FORNUFT

(Ill..bilde fra Discovery Channel)

Vi mennesker er utstyrt med både følelser og fornuft. Heldigvis.
Min erfaring er at det er vigtig å lære seg å bruke dem riktig, så vi lykkes best mulig, og unngår de store bommerterne underveis i livet.

Det er ofte krig mellom følelsene og fornuften i oss.
Hos meg tilspisses dette ofte i følgende situasjoner:

- Når jeg FØLER for å se mere tv, men VET at jeg burde legge meg for å fungere best i morgen
- Når jeg har LYST på sjokolade, men VET at det gjør meg feit, trøtt og uopplagt. Og litt fattigere.
- Når jeg ikke kan løsrive meg fra PCen, men VET at barna mine vil bygge Lego med meg.
- Når Pia spør om jeg kan hjelpe henne, men jeg ikke FØLER for å gjøre det.
- Osv.

Hva som bliver vår beslutning i slike spørgsmål, avhenger av flere ting: Mengden egoisme, evnen til å planlegge gjøremålene, tidligere erfaringer, dagsformen, livsstilen, og flere ting som jeg tror kan bakes sammen til det ene ordet KARAKTER.
Karakter er noe man bygger over tid, og som fører oss enten i positiv eller negativ retning i livet.

Men tilbake til følelsene.
Følelser er liksom penger og biler. De er fine å ha, men hvis alt man tenker og gjør dreier seg om dem, bliver det feil, og livet vil stoppe opp. Nå skal jeg være helt ærlig med deg; det er ikke alle dager jeg FØLER for å elske Pia. Vi kan diskutere, være uenige i barneoppdragelse og prioritering av f.eks. penger, vi liker forskjellige typer mennesker, osv. Det betyr jo ikke at bare fordi jeg ikke FØLER for å være gift med henne i dag, så dropper jeg det. Og flytter. Og finner en annen dame jeg FØLER for en stund, men som også viser seg å ha egne meninger og standpunkt. Også flytter jeg videre. Et slikt liv vil ikke fungere. Jeg tror vi er avhengig av fornuften i enda større grad enn hva vi ser i samfunnet rundt oss. Jeg syns det er for enkelt for to voksne mennesker å bare skille lag fordi de er uenige, eller har en periode de ikke FØLER at hverdagen gir dem noe. Den følelsen tror jeg vi alle kan ha fra tid til annen, og nettopp derfor er det vigtig at vi er bevisste om skillet mellom følelser og fornuft.

Hvis man er i et parforhold, og ALDRI føler forelskelse eller samhørighet for sin partner, bør man stoppe opp og definere HVA man ønsker med å leve sammen. Hvorfor har ting blitt anderledes enn det var i utgangspunktet? Hvorfor har man mistet interessen for partneren? Hvorfor har følelsene stoppet opp? Osv.

De gangene Pia og jeg er uenige, og har diskutert ting med til dels store meningsutvekslinger, betyr det jo ikke at jeg ikke vil leve med henne lenger. Jeg kan syns hennes argumenter er dumme, og vise versa. Hvis blodet ikke koker, og sinnet farer med oss, stopper som regel èn av oss opp og sier noe FORNUFTIG. Som f.eks. ”Nå har dette blitt en usaklig diskusjon. La oss ta en pause så vi begge får tenkt igjennom våre argumenter”. Og når vi snakker om det senere, kan vi som regel forholde oss mye mer rolige, fornuftige og gjennomtenkte.

Et annet godt eksempel er guttas holdning til mange jenter: Bruk og kast-mentaliteten.
Fredag og lørdag kveld er det mange gutter som svært gjerne, og med mer eller mindre hell, prøver å få seg en natt med ei lekker dame som de gjerne har peilet seg ut på forhånd. Man møtes ofte en kameratgjeng, spiser og drikker litt, og reiser til byen etterpå. Alkoholen er ofte inntatt i større mengder, dømmekraften er lav, og testoronet desto høyere. Når man så treffer det motsatte kjønn, som gjerne har utført samme rituale med sine venninder, oppstår det ikke uventet et eksplosivt fyrverkeri av følelser, musikk, kropp, dop og forventninger.

Det å treffe deg motsatte kjønn er selvfølgelig ikke noe jeg er i mot. Jeg tror det ligger som et grunnleggende behov, og vi er skapt for å være sammen. Det jeg ikke tror på, er måten å gjøre det som beskrevet over.
Av den grunn at det er veldig mye egoistiske følelser, og veldig lite fornuft og omtanke.
Statistisk sett er det også veldig få forhold bygget på nevnte utgangspunkt, som holder lenge.

Hva så, mener jeg at fornuftsekteskap bør innføres?
Nei, det gjør jeg ikke. MEN, jeg tror at når man har BESTEMT seg for å leve sammen, og BESLUTTER seg for å FORTSETTE med det, så BLIVER det også følelser, fordi man LÆRER å elske hverandre. Det bliver en mye dypere kjærlighet enn den lette forelskelsen, som ofte kan forsvinne like fort som den kommer. Et godt bilde på dette er han som skulle støpe fundament til sin flaggstang. Jo grundigere og dypere han gjør forarbeidet, jo mer solid bliver resultatet. Når det stormer holder det fundamentet som er solid bygget stand, og gjennom forskjellige årstider forblir flaggstangen stående uberørt av solen, regnet og frosten. Selv i naturkatastrofer kan flaggstanga bliver stående hvis den er solid bygget. Det er heller ikke enkelt for andre å rive den ned hvis de skulle misunne deg, eller foreta endringer på den. Stanga bliver stående.

Et slikt ekteskap er det jeg arbeider på å ha.
Og for å få til det, har jeg forstått at det ikke handler om hva JEG kan få ut av ekteskapet. Men derimot hva jeg kan BIDRA med for at ekteskapet skal bli godt. Den jobben tager nok hele livet…
Mere fornuft enn følelser ja, men min erfaring er at følelsene kommer, fordi jeg valgte fornuften først.

Noen meget vise ord ...

"At man, når det i sandhed skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted først og fremmest må passe på at finde ham der, hvor han er og begynde der.


Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst, enhver, der ikke kan det, er selv en indbildning, når han mener at kunne hjælpe andre. For i sandhed at kunne hjælpe en anden må jeg forstå mere end han, men dog først og fremmest forstå det, han forstår. Når jeg ikke gør det, så hjælper merforståelse ham slet ikke.

Vil jeg alligevel gøre min merforståelse gældende, så er det fordi jeg er forfængelig eller stolt, at jeg i grunden i stedet for at gavne ham egentlig vil beundres af ham, men al sand hjælp begynder med en ydmygelse.

Hjælperen må først ydmyge sig under den, han vil hjælpe og derved forstå, at det at hjælpe ikke er at herske, men at tjene, at det at hjælpe ikke er at være den herskesygeste, men den tålmodigste, at det at hjælpe er villighed til indtil videre at finde sig i at have uret og ikke forstå hvad den anden forstår."

Søren Kierkegaard (1813 - 1855)
Bilde fra Wikipedia.dk

I går var det Toves fødselsdag, hurra-hurra-hurra!

Tirsdag feiret den kjente norske operasangeren Tove Kristensen bursdag, og holdt selskapet hos Ellen & Søren på Farmfun i Aalbæk.
Tove hadde invitert rundt 25 små og store gjester, som frydet seg over den fabelaktige norske Viltgryta hun og Stefan hadde laget. Det var virkelig et høydepunkt! Servert med potetmos, broccoli og tyttebær...

Desserten besto av "kagemand med fløde og vingummipynt", samt stor "isbombe" inneholdene is, frukt, sjokolade og kjeks.
Som det fremgår av bildet var stemningen god :-)

Vi som hadde med små barn, gikk etter maten en tur ut på farmen, hvor vi kikket på de nye dyrene, samt de nye bygningene som er klare for sesongen.
Les mer om det flotte lekelandet Farmfun på http://www.farmfun.dk/

8-års bursdag for Simons klasse

Så er det Simons fødselsdagsfest!

Selv om selve bursdagen ikke er før i morgen, har klassen hans vært på besøk i dag.

Pia hadde laget speiderkake, med flaggstang, helstekt kalkun og shelter (til å sove i), et miljø de norske seigmennene passet meget godt inn i. Det skulle selvfølgelig Silas også ha med på bildet.

7 barn og 2 voksne var på besøk, og det gikk veldig fint.

Simon ville servere risengrøt, noen som også skjedde til stor begeistring.

Gaver ble det også, så Simon var meget tilfreds med opplegget...

(Og på grunn av alle reglene om barn, bilder og nett,
har jeg ikke satt inn flere bilder eller viser barnas ansikter. Så vet du det :-)

"Så rik at mitt liv burde gjemmes i et pengeskap"

Vår bank (ovenstående) har noen morsomme påfunn en gang imellom.

I siste månedsblad står det en reportasje fra "Rikdomsbarometeret.dk" hvor mange danskere har vært inne og skrevet hva de betegner som rikdom, og her er mange fantasifulle og ærlige bidrag:

- Når min bonusdatter gleder seg til å bli ertet av meg

- Så rik at mitt liv burde gjemmes i et pengeskap

- Daglige latterkuler med venner og familie

(fritt oversatt til norsk av meg)

Les den artige resportasjen her

Er ekte vennskap blitt sjelden vare?

Mennesker i vår del av verden har mange bekjente. Vi SMSer, skriver meldinger på Facebook og Twitter, sender epost og diverse andre upersonlige måter å holde kontakt på. Fellesskapet har blitt amputert hos mange. Tilogmed når man sitter og snakker med noen, har mange mobilen å hånden og besvarer meldinger samtidig. Det syns jeg er utrolig irriterende. Og skremmende! Klarer vi ikke lenger å være i nuet?

Ekte venner stiller opp for hverandre, og hjelper hverandre i små og store kriser og gleder.
Kanskje vi ubevisst har valgt kvantitet fremfor kvalitet i våre relasjoner?
Det er egentlig ikke merkelig, når vi på så mange andre områder i livet, hele tiden blir oppfordret, påvirket og mer eller mindre presset til å skulle rekke/nå mere, komme litt lenger, presse seg litt mere enn før, osv.

Da vi begynte å snakke om dette med våre bekjente, var det noen få som gjenkjente symptomene, og som også ville sette foten på bremsen av denne utviklingen. Vi kan kanskje ikke stanse den, men vi kan i hvertfall kjøre langsommere, så vi også får sjelen med i dagligdagen. Mer om dette kommer senere.

På bildet har en av mine riktige gode venner kjørt fra Sandefjord til Horten søndag kveld (da jeg hadde bursdag men jobbet hele weekenden), tatt med middag, kake, brus og gave fra han og familien. I snøføyke. Det kaller jeg vennskap ... og jeg satte stor pris på det!