Litt ute av kurs

Innimellom kan man lure på hva som egentlig er meningen med det man gjør, og når man merker at kreftene forsvinner og ting synes meningsløst er det på tide å stanse opp litt. Jeg tror det er viktig å stille spørsmål underveis i livet og hverdagen til det man gjør, ellers risikerer man å bruke utrolig mye tid på ting som allikevel ikke gir noe mening.  

Jeg har en slik periode nå. Jeg merker veldig godt hvis jeg kommer ut på et sidespor, hvor jeg bruker mye tid på ting som jeg egentlig ikke ønsker, eller som hjelper meg nærmere mine mål. I starten kan det se riktig ut, og det er gøy å drive på med aktiviteten. Etterhvert blir man drenert for krefter, og det kommer ingen frukt ut av arbeidet og anstrengelsene allikevel. Det er surt, men allikevel bra fordi jeg da ser at det ble feil, så jeg igjen kan rette inn kursen og forbedre ting.

For å være helt konkret med ett tilfelle:
Når jeg er på jobb, begynner vaktskiftet med trafikk ved 12-tiden. I timene før kan jeg velge om jeg vil drive med vedlikeholdsarbeid på jobben, eller bare ha fri. 28 timer skal jeg uansett bruke hver måned på dette, så hvis jeg velger å holde fri hver formiddag, må jeg arbeide 2-3 dager ekstra. Vanligvis bruker jeg 2-3 timer hver formiddag på dette, og da passer det akkurat med antall dager jeg allikevel er her og har trafikkvakter.

 

Soveavdelingen i campingvognen min

Den optimale døgnrytmen for meg er å komme i seng ved 2130-tiden etter en deilig dusj hvor jeg får skyllet av dagens støv fra trafikken. Kjøle ned med en bok eller spill på telefonen, og sovne kl 22. Da våkner jeg uten alarm ved 6-7 tiden, utvilt og i kjempehumør.
Etter å ha spist morgenmat i campingvognen, leser jeg et kapittel i Bibelen, ber, skriver ett blogginnlegg eller to, leser nyheter på nettet, går gjennom noen blader jeg har med, hører musikk på musikktjenesten Spotify, ser kanskje en episode Seinfeld eller en lengere film hvis det mørketid.
Deretter går jeg på jobb ved 9-10 tiden, og har hatt en fredelig, inspirerende morgenstund med masse input. Og er klar for å gi ut av mitt overskudd!

Ovenstående eksempel er det perfekte. Det er imidlertid ikke alltid det blir sånn. De siste månedene har det skjedd mye nytt på jobben, blant annet har vi kjøpt en fjerde ferge som det har vært forbundet mange prosjekter med også for mitt vedkommende.
Jeg har også fått noen nye arbeidsoppgaver jeg liker godt, hvor jeg kan være kreativ og finne nye løsninger på ting som ikke fungerer så bra.

"Familien" Seinfeld, hvor Kramer til venstre er karakteren jeg digger

Det er gøy når det skjer nye ting, hvor man kan være til nytte med både hjelp og praktiske løsninger på utfordringer og nye rutiner. Men hvis det samme skjer over lengere tid, kommer misnøye snikende hos meg. Jeg blir mer kritisk til mennesker, får mindre tålmodighet og behandler både kollegaer og kunder på en måte jeg ikke ønsker. Og da hjelper det heller ikke at jeg tjener godt, eller sågar arbeider overtid med enda bedre betaling, hvis jeg mistrives eller går på kompromis med mine verdier.
Det er veldig lett å merke når man ikke lenger har noe overskudd å gi ut av, særlig for menneskene rundt meg...

Da er det på tide å vente tilbake til utgangspunktet! Og det er nettopp hva som skjer i skrivende stund; jeg sitter i campingsofaen og nyter freden, hører på Secret Garden, skriver blogginnlegg, og kjenner gleden og tilfredsheten over tilværelsen kommer tilbake.