Om skattelistene (i Norge) skal være offentlige eller hemmelige er jeg likegyldig til. Det jeg kan bli oppgitt over er de som tror at de kan lese tallene, og dermed vurdere en persons økonomiske status ut fra disse. Det blir ofte skammelig feil. Og nettopp det er jeg et godt eksempel på!
Bildet over er skjermdump fra skattesøket på VGs nettsider.
Skal vi lese tallene slavisk er min økonomiske situasjon heller dårlig:
I 2006 og 2007 hadde jeg ingen inntekt, men betalte litt skatt. Mest i 2006.
I 2008 har jeg heldigvis begynt å tjene penger, selv om knapt 43.000 ikke er mye. Da betalte jeg også 54 % skatt, hvilket må sies å være veldig bra for fellesskapet.
Skal vi lese tallene slavisk er min økonomiske situasjon heller dårlig:
I 2006 og 2007 hadde jeg ingen inntekt, men betalte litt skatt. Mest i 2006.
I 2008 har jeg heldigvis begynt å tjene penger, selv om knapt 43.000 ikke er mye. Da betalte jeg også 54 % skatt, hvilket må sies å være veldig bra for fellesskapet.
Ting blir bedre; I 2009 har inntekten økt til 121.000, mens skatteprosenten har sunket til 29%. Nå kan jeg snart betale både husleien og familiens husholdningsutgifter…
Skjønner du poenget mitt?
Det er ikke mulig å lese disse tallene som veiledende. Jeg har i alle årene bodd godt og kunne spise meg mett hver dag. Og det gjelder også fruen og barna mine. Jeg betaler på min gjeld og støtter gode formål.
Det er ikke mulig å lese disse tallene som veiledende. Jeg har i alle årene bodd godt og kunne spise meg mett hver dag. Og det gjelder også fruen og barna mine. Jeg betaler på min gjeld og støtter gode formål.
Hvis du er av den nysgjerrige typen så spør heller folk, eller dropp hele greia!
Som trøst for mamma og evt. nysgjerrige venner: Utviklingen fortsetter positivt i 2010, hehe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar