Vi er en kristen familie, som prøver å praktisere det som Jesus snakker om i Det Nye Testamente i Bibelen. Det betyr at vi ikke er så opptatt av tradisjoner, men vil at det vi gjør skal ha LIV og MENING.
I leiligheten vår har vi et kristent fellesskap (huskirke er et mere kjent ord) som i korthet går ut på at vi har fellesskap om Jesus, uten kirkebygninger, lønnede prester eller en stor organisasjon til å styre det hele. Og det fungerer fint.
Våre barn ikke ble døpt som babyer, fordi vi tror at mennesket SELV skal beslutte seg for om det vil tro. I vår kultur bestemmer foreldrene dette for barnet, som da er ca 2-3 måneder gammelt, i tillegg lover de presten og menigheten at de skal oppdra barnet i den kristne tro. Dette er mye å love...
Uansett, når man har bestemt seg for at man vil være kristen, er det naturlig at man blir døpt. Ikke for å få navnet sitt bekreftet, men som et tegn og symbol på at man VIL være kristen resten av livet. For heldigvis er mennesket skapt med en fri vilje :-)
I går ville både Silas og Simon bli døpt, og nærmeste mulighet for dette var badebalja vår som står på terrassen. Den ble hentet inn i dusjen, fylt med temperert badevann, og så ble barna døpt av meg. Det skjer ved at de blir dukket helt under vannet 1 sekund eller to, og reiser seg opp igjen.
Selv om dette foregår naturlig og ikke særlig høytidelig, er det en stor beslutning og bevissthet som den siste tiden har vokst frem i barna. Så langt Pia og jeg forstår, var det også slik det foregikk på Jesu tid (bortsett fra balja, da klimaet var mer stabilt). Det var ikke noen spesielle embeder som SKULLE døpe, men vi leser flere steder at så snart noen hadde bestemt seg for å følge Jesus, le de døpt som et tegn på deres beslutning.
Etterpå feiret vi beslutningene og dagen, på restaurant Empire i Frederikshavn, hvor vi spiste deilig middag bestående av forskjellige amerikanske "spesialiteter".
