Har den late djevelen til far ?

Kirkesamfunnet Brunstad Christian Church, på norsk kalt Smiths Venner, har de siste ukene fått gjennomgå i media, da en filmsnutt med deres verdensleder Kåre Johan Smith har vakt sterke reaksjoner. I videoen handler det om å samle inn penger til organisasjons virksomhet, som i dette tilfellet går på å bygge/utvikle eiendommer de selv eier. -De som er gjerrige, har djevelen til far, sier lederen, med ettertrykk og alvor i blikket. Personene rundt bordet nikker samstemmig for å understreke alvoret.

Smith fortsetter i videoen med å beskrive hvor utakknemlige og bedagelige menneskene har blitt i dag, og særlig ungdommen har mye å lære sier påpeker han. Og han har noen gode poeng! Bibelen sier mye om å stå på, gjøre en innsats, hjelpe dem som har det verre enn oss selv, og alt dette er positivt. Flere steder i Skriften trekkes det også frem hva som blir resultatet, og vi om "ligger i sofaen" uten å gjøre noe.

F.eks. dette skriftstedet fra Salomos Ordspråk, de siste linjene i kapittel 24:

La meg sove litt til, 

en ørliten stund.

Legge hendene sammen, 

og hvile en stund.

Se, da kommer fattigdommen som en farende fant,

og nøden som en væpnet mann.

Jesus har også en del på hjertet, og han sier bl.a. i Matteus kapittel 24, fra vers 42:

Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.
    Hvem er da den tro og kloke tjeneren som herren har satt over de andre tjenerne for å gi dem mat i rett tid? Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier.

Jeg tror poenget til Jesus var at vi skulle være i gang med noe, i stedet for å bare slakke, drikke og rote bort livet vårt. Det betyr selvfølgelig ikke at vi aldri skulle slappe av, fra på en fest eller ha det gøy på andre måter. Langt i fra. Se bare hvor sosial Jesus var, når han gikk rundt og gjorde godt...

Men akkurat det med å stå på, og særlig gi penger og tid, er noe som det snakkes mye om i Skandinaviske frikirker og menigheter. I mange kristne sammenhenger praktiserer man fortsatt tiende-ordningen fra det gamle testamentet. Dette går ut på at medlemmene gir 10% av sin brutto eller netto inntekt til sin kirke eller menighet. Til gjengjeld loves medlemmene at "Gud da vil åpne himmelens sluser" og sørge for at vi får alt hva vi trenger. Her trekker man ut et par vers fra Malakias Bok, kapittel 3 fra vers 10. 

Her refses Levittene, som var presteskapet for Israels folk, fordi de ikke gjorde jobben skikkelig, og lurte til seg det beste av offergavene som folk betrodde dem. Min overbevisning er at disse kapitlene nettopp er mellom datidens (late) presteskap, og har ingenting med oss, eller den Nye Pakt som Jesus tilveiebragte, å gjøre.

Men nettopp disse skriftstedene brukes for alt dem er verdt av mange menighetsledere som trenger penger. Det kan være til kirkens daglige drift, renovering av lokaler, kjøp av nytt lydanlegg, heldigvis også mange nyttige ting som misjonsprosjekter, utadvendt virksomhet i lokalområde, hjelp til trengende medlemmer, fattige brukere, osv. 

Se videoen her

Det som er spesielt i Smiths Venners tilfelle, er at de bruker pengene til å investere i eiendom, som f.eks. konferansehotellet Panorama utenfor Bergen, og ikke minst deres enorme verdenssenter på Brunstad i Stokke, på vestsiden av Oslofjorden. I deres største hall er det plass til 8.000 personer, hvilket er ganske stilig med tanke på at menigheten telte ca 7.100 medlemmer i 2011. Verdenssenteret i Stokke består av en rekke bygninger, haller og hundrevis av hytter som medlemmene eier, men leier ut til forskjellige arrangementer som f.eks. rideturneringer og store profane konserter. 

Etter min mening er det imponerende alt hva de har fått til på få år, uten å belåne seg i hjel. Det gjelder altså selve organisasjonen. Det fremkommer at medlemmene har fått tilsendt giroer, med anmodning om å innbetale titusener av kroner i gaver, noe mange tydeligvis har gjort. Jeg kan godt gjenkjenne meg i mye av pengesnakket tidligere medlemmer gir uttrykk for; det er jo nødt til å ha kostet skjorta når man ser på alt som er bygget de siste 10 åra, på gaver og dugnadshjelp fra medlemmene. Det er ikke fullt så imponerende... 

Det er trist når det blir et usunt giver-press, og man føler seg tvunget til å gi. Ledelsen har ikke for vane å kommentere slik kritikk, noe som også er ganske vanlig i lukkede forsamlinger. Dvs. menigheter som har hemmelige medlemsregistre, ikke offentlige regnskaper, og er organisert på en måte som gjør det vanskelig å gjennomskue hva som egentlig skjer. 

Som vår gamle pastor en gang sa: 

Tegnet på en sekt, er at det lett å komme inn, men vanskelig å komme ut.

I en sunn menighet er det nesten heller motsatt, man vil at nye medlemmer skal være sikre i sin sak før de melder seg inn, og det er enkelt å komme ut igjen. 

Godt sagt Jan!

Jeg ønsker Guds velsignelse over alt Hans folk, og tror at sannhetene kommer for en dag uansett.

Selv om vi noen ganger må vente litt for å få se resulatene...

Og, jeg tror ikke at den late har djevelen til far.
Men, selv om vi bor i et av verdens rikeste land, må nettopp det heller ikke bli en sovepute. 

Det er skremmende å se hvor stor forskjell det er på min besteforeldregenerasjon, og min egen generasjon. Vi er blitt mer bedagelige, har ikke samme arbeidsmoral og karakter som den eldre generasjon utviste og sto for. Vi vil ha mer luksus, større boliger, flottere biler, høyere lønninger og bedre betingelser. Så herr Smith HAR et viktig budskap tross alt. Da tenker jeg på det at ALT ikke skal handle om oss selv.

Norge er et velsignet land, når man ser hvilke utfordringer mange andre nasjoner sliter med. Og det er jeg ikke i tvil om at skyldes de Gudgitte prinsippene som veldig mye av landet vårt er bygget på!

Bildet er lånt fra Vestfoldblad. Link her
Fakta fra Wikipedia samt min egen kjenneskap til organisasjonen