Gjennom vår hjelpeorg. HELPERS støtter vi nå 30 skolebarn og -ungdommer i Afrika, India og på Fillippinene. Fattigdommen er stor, og selv om skolene er gratis har elevene bruk for bøker, skrivesaker, skoleuniform og annet rekvisita for å kunne følge undervisningen. For mange er maten de får på skolen også den eneste føden de får. Her blir de også vaksinert og fulgt opp av helsepersonell.
I India hvor piken på bildet bor, går pengene til familiene, for at barna skal holdes unna barnearbeide.
Vi støtter mindre organisasjoner som vi vet bruker pengene riktig, og som har ingen eller meget lave adm.utgifter. Det gjør at mest mulig av gaver VI får inn, blir brukt best mulig på dem som virkelig trenger dem.
I tillegg til utdannelse, gir vi også mikrolån hvor vi har 5 aktive p.t. Totalt har vi lånt ut ca 2.000 dollar siden vi startet opp. Vi støtter også et barnehjem i Sierra Leone, hvor vi betaler hele husleien for året 2011/2012.
HELPERS ble stiftet i 2008 av fruen og meg.
Les mer om de enkelte barna og våre prosjekter på www.helpers.nu
Gjennom gode og onde dager med Jørn Elias Teien. Bloggen er en del av portalen www.teien.net
torsdag 2. februar 2012
torsdag 26. januar 2012
Vi flytter i større leilighet
Mange samtaler og mye huskikking den siste tiden har nå munnet ut i beslutningen om å leie en større boligforeningsleilighet, fremfor å kjøpe hus i Frederikshavn.
Eller et annet sted, for den saks skyld. Vi har kikket både på hus og landeiendommer i området, men faller hver gang tilbake på hvor befriende enkelt og uforpliktende det er å LEIE leilighet, hvor det kun er 3 måneders oppsigelse. Og ikke minst, vaktmester inkludert i husleien!
Særlig motiverende ble det å flytte når vi ved finregning fant ut at leiligheten vår ikke var 102m2 som det sto på papiret, men faktisk kun 76,7m2 INKLUDERT alle skap og boder. Det er 25% mindre enn hva den "skulle være" på papiret. Den nye leiligheten er i Bangsbo (søndre del av Fr.havn), er også i blokk, og ligger på 4. etasje. Og har ikke heis... Den heter på papiret 129m2, men er netto ca 107, noe som er en vesentlig økning av plassen vi har i dag.
De fleste rommene er større, særlig stue og kjøkken, det er i tillegg til badeværelse eget toalett, som helt sikkert vil hjelpe på køen i rushtidene. Verandaen er mer firkantet, så vi kan sitte rundt et bord, i stedet for å rekke som vi har gjort nå. Det er også et slags hobbyrom på 8-9m2 med inngang fra verandaen, så vi gutta kan ha en høvelbenk og hygge oss der inne.
Det er fin utsikt over de grønne områdene i avdelingen. Kort vei til parkering og vaskeri, men dessverre 5 års ventetid på garasje er vi blitt fortalt. Det fine er så at man ikke nødvendigvis MÅ ha bil for å leie garasje, slik det er her vi bor i dag. Man kan bruke garasjen til sykler, mekking, lager eller hva man måtte ønske.
Husleien går opp ca 1200-1400 kroner, men det er vi mer enn villige til å betale for mer plass, og samtidig beholde friheten til å kunne flytte når man måtte ønske. Inkludert varme, strøm, antenneavgift og vann blir husleien totalt på ca 6500 pr. måned.
Gutta fortsetter på samme skole, men får litt lenger skolevei. Pia skal starte på et vikariat 2-3 dager i uken fra februar, i en barnehage som ligger i Bangsbo og får den korteste veien til jobb. For øvrig kan Bangsbo og Bangsbostrand tilby veldig flotte naturområder, med dyrehave, botanisk have, flotte vandrestier med god utsikt, Bangsbo Fort, og museum. Se mer her http://www.bangsbo.com/
Flyttingen er planlagt til slutten av februar.
Eller et annet sted, for den saks skyld. Vi har kikket både på hus og landeiendommer i området, men faller hver gang tilbake på hvor befriende enkelt og uforpliktende det er å LEIE leilighet, hvor det kun er 3 måneders oppsigelse. Og ikke minst, vaktmester inkludert i husleien!
Særlig motiverende ble det å flytte når vi ved finregning fant ut at leiligheten vår ikke var 102m2 som det sto på papiret, men faktisk kun 76,7m2 INKLUDERT alle skap og boder. Det er 25% mindre enn hva den "skulle være" på papiret. Den nye leiligheten er i Bangsbo (søndre del av Fr.havn), er også i blokk, og ligger på 4. etasje. Og har ikke heis... Den heter på papiret 129m2, men er netto ca 107, noe som er en vesentlig økning av plassen vi har i dag.
![]() |
| Leiligheten vår er de fem øverste vinduene i blokken bakerst/midt på bildet |
Det er fin utsikt over de grønne områdene i avdelingen. Kort vei til parkering og vaskeri, men dessverre 5 års ventetid på garasje er vi blitt fortalt. Det fine er så at man ikke nødvendigvis MÅ ha bil for å leie garasje, slik det er her vi bor i dag. Man kan bruke garasjen til sykler, mekking, lager eller hva man måtte ønske.
Husleien går opp ca 1200-1400 kroner, men det er vi mer enn villige til å betale for mer plass, og samtidig beholde friheten til å kunne flytte når man måtte ønske. Inkludert varme, strøm, antenneavgift og vann blir husleien totalt på ca 6500 pr. måned. Gutta fortsetter på samme skole, men får litt lenger skolevei. Pia skal starte på et vikariat 2-3 dager i uken fra februar, i en barnehage som ligger i Bangsbo og får den korteste veien til jobb. For øvrig kan Bangsbo og Bangsbostrand tilby veldig flotte naturområder, med dyrehave, botanisk have, flotte vandrestier med god utsikt, Bangsbo Fort, og museum. Se mer her http://www.bangsbo.com/
Flyttingen er planlagt til slutten av februar.
søndag 22. januar 2012
Hva koster det og kjøpe og eie hus i Nordjylland Danmark?
En av fruens og mine hobbyer har alltid vært å kikke på hus, og selv om vi er veldig fornøyde med å bo i leid leilighet, har vi ikke sluttet med dette.
For tiden er fortsatt eiendomsprisene i Danmark synkende, og ingen vet hvor prisene vil ende. I ytterområdene, som f.ex. Nordjylland henger dette tett sammen med arbeidsledighet og mangel på både offentlig og privat produksjon. Og selvfølgelig andre ting som at det begynner å bli mange eldre her, og barnefamilier flytter dermed til byer hvor det finnes bedre muligheter for arbeid. Det er forståelig.
Uansett, i forhold til eiendomspriser i Vestfold og da tenker jeg på byene Larvik-Horten, er det meget store prisforskjeller. Driftsutgiftene man betaler i Danmark er strøm, som ofte er dobbelt så dyr som i Norge, man betaler som regel både for vannet som går inn i huset, men også for avløpsvannet. Man betaler eiendomskatt, skorsteinsfeier, og rottebekjempelse, blant annet.
Her er noen konkrete eksempler på hva det koster å bo/drive leilighet og hus i Nordjylland. Forskjellen mellom brutto og netto låneutgifter i eksemplene er ca 500 kr.
Vår boligforeningsleilighet (bildet over)
For vår leilighet som skulle være 102m2 men som viser seg å være 73m2 netto, betalte vi følgende i 2011:
- Husleie : Kr 3.991
- Strøm (ikke til oppvarming): Kr 442
- Oppvarming, fjernvarme (til radiatorene): Kr 647
= Sum boutgifter pr måned: 5.080 omregnet til NOK = 5.334
Villa i Frederikshavn by
Ikke langt fra der vi bor, ca 500 meter, kan man kjøpe en villa til rett under en million kroner, på ca 150m2 fra 1966. Hadde vi gjort det, ville regnestykket sett slik ut:
- Låneutgifter før rentefradrag pr måned (forutsetter at kr 50.000 blir lagt på bordet ved kontraktens inngåelse): Kr 5.903 (nettoen etter skatt blir ca 500 kr mindre)
- Strøm (anslått): Kr 700
- Fjernvarme: Kr 1.677
- Vann og avløp: Kr 271
- Eiendomsskatt: Kr 511
- Renovasjon: Kr 99
- Forsikring: Kr 375
- Skorsteinsfeing/miljøavgift: Kr 131
= Sum brutto boutgifter pr måned: Kr 9.667 omregnet til NOK = 10.150 (+ vedlikehold)
Eiendommen i eksemplet over er fra Home, Frederikshavn, klikk på linken for å se huset http://home.dk/sag/801V0551?direct=1
Landlig villa utenfor Frederikshavn
Hvis vi hadde kjøpt et hus på landet 8 km utenfor Frederikshavn, kunne man fått en god bolig uten å pusse opp noe særlig til 1,2 millioner kroner. Boligen er på 127m2 og under 1000m2 tomt/grunn.
Da ville regnestykket sett slik ut:
- Låneutgifter før rentefradrag pr måned (forutsetter at kr 60.000 blir lagt på bordet ved kontraktens inngåelse): Kr 7.204
- Strøm (anslått): Kr 700
- Varme (oljefyr): Kr 1.667
- Vann og avløp: Kr 220
- Eiendomsskatt: Kr 134
- Renovasjon: Kr 98
- Forsikring: Kr 448
- Skorsteinsfeing/miljøavgift: Kr 131
= Sum boutgifter pr måned: Kr 10.602 omregnet til NOK = 11.132 (+ vedlikehold)
Tallene er fra en spesifikk eiendom hos Home, Frederikshavn, klikk på linken for å se huset http://home.dk/sag/801V00043?direct=1
Men går man lenger, og tenker at man skal være smart å kjøpe et eldre hus for å pusse det opp, kan driftsutgiftene bli langt høyere enn i eksemplet over. På en av eiendommene vi kikket på, brukte dagens eiere over 36.000 kr i året bare til oppvarming! Det blir 3.000 kr i måneden i snitt, og nærmer seg hele husleien vi betaler i dag ved å bo i leilighet.
Gård/nedlagt landbruk i Sørig 25 km fra Fr.havn
Lenger ut på landet, mellom Aalbæk og Tversted (noen av Danmarks beste badestrender) kan man kjøpe et såkalt nedlagt landbruk for 1,1 million danske kroner. Her er plenty plass både inne og ute, 148m2 bolig, og over 14.000 m2 tomt/grunn. Det er få km. til skole, eiendommen kan brukes som fritidsbolig hvis ønskelig, og har vært til salgs mere enn 500 dager.
Tallene kan se slik ut:
- Låneutgifter før rentefradrag pr måned (forutsetter at kr 55.000 blir lagt på bordet ved kontraktens inngåelse): Kr 6.889
- Strøm (anslått): Kr 700
- Varme (anslått utfra energiklasse G): Kr 1.800
- Vann og avløp: Kr 190
- Eiendomsskatt: Kr 309
- Renovasjon: Kr 162
- Forsikring: Kr 833
- Skorsteinsfeing/miljøavgift: Kr 73
= Sum boutgifter pr måned: Kr 10.956 omregnet til NOK = 11.504 (+ vedlikehold)
Tallene er fra en spesifikk eiendom hos Nybolig, klikk på linken for å se salgsoppgaven http://www.nybolig.dk/maegler/bin/nybolig/forretninger/105433/sager/1446131/701_01.pdf
Eksempel fra Vestfold – villa sentralt i Sandefjord
Når jeg kikker vilkårlig gjennom eiendomsprospektene på Finn.no, er det ikke tvil om at man får mye mer hus for pengene i Danmark. Jeg har funnet et eksempel på villa som etter min mening godt kan sammenlignes med mine tre ovenstående eksempler, villa i Lundenveien i Sandefjord, med prisantydning 2.690.000 http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=31803243
Konklusjonen må være at man får mye mer hus og eiendom for pengene i Nordjylland enn i Vestfold. Særlig hvis man vil bo landlig. Og for danskene er det "landlig" hvis de må kjøre 5 km. til byen, men for nordmennene er begrepet ganske flytende...
For tiden er fortsatt eiendomsprisene i Danmark synkende, og ingen vet hvor prisene vil ende. I ytterområdene, som f.ex. Nordjylland henger dette tett sammen med arbeidsledighet og mangel på både offentlig og privat produksjon. Og selvfølgelig andre ting som at det begynner å bli mange eldre her, og barnefamilier flytter dermed til byer hvor det finnes bedre muligheter for arbeid. Det er forståelig.
Uansett, i forhold til eiendomspriser i Vestfold og da tenker jeg på byene Larvik-Horten, er det meget store prisforskjeller. Driftsutgiftene man betaler i Danmark er strøm, som ofte er dobbelt så dyr som i Norge, man betaler som regel både for vannet som går inn i huset, men også for avløpsvannet. Man betaler eiendomskatt, skorsteinsfeier, og rottebekjempelse, blant annet.
Her er noen konkrete eksempler på hva det koster å bo/drive leilighet og hus i Nordjylland. Forskjellen mellom brutto og netto låneutgifter i eksemplene er ca 500 kr.
Vår boligforeningsleilighet (bildet over)
For vår leilighet som skulle være 102m2 men som viser seg å være 73m2 netto, betalte vi følgende i 2011:
- Husleie : Kr 3.991
- Strøm (ikke til oppvarming): Kr 442
- Oppvarming, fjernvarme (til radiatorene): Kr 647
= Sum boutgifter pr måned: 5.080 omregnet til NOK = 5.334
Villa i Frederikshavn by
Ikke langt fra der vi bor, ca 500 meter, kan man kjøpe en villa til rett under en million kroner, på ca 150m2 fra 1966. Hadde vi gjort det, ville regnestykket sett slik ut:
- Låneutgifter før rentefradrag pr måned (forutsetter at kr 50.000 blir lagt på bordet ved kontraktens inngåelse): Kr 5.903 (nettoen etter skatt blir ca 500 kr mindre)
- Strøm (anslått): Kr 700
- Fjernvarme: Kr 1.677
- Vann og avløp: Kr 271
- Eiendomsskatt: Kr 511
- Renovasjon: Kr 99
- Forsikring: Kr 375
- Skorsteinsfeing/miljøavgift: Kr 131
= Sum brutto boutgifter pr måned: Kr 9.667 omregnet til NOK = 10.150 (+ vedlikehold)
Eiendommen i eksemplet over er fra Home, Frederikshavn, klikk på linken for å se huset http://home.dk/sag/801V0551?direct=1
Landlig villa utenfor Frederikshavn
Hvis vi hadde kjøpt et hus på landet 8 km utenfor Frederikshavn, kunne man fått en god bolig uten å pusse opp noe særlig til 1,2 millioner kroner. Boligen er på 127m2 og under 1000m2 tomt/grunn.
Da ville regnestykket sett slik ut:
- Låneutgifter før rentefradrag pr måned (forutsetter at kr 60.000 blir lagt på bordet ved kontraktens inngåelse): Kr 7.204
- Strøm (anslått): Kr 700
- Varme (oljefyr): Kr 1.667
- Vann og avløp: Kr 220
- Eiendomsskatt: Kr 134
- Renovasjon: Kr 98
- Forsikring: Kr 448
- Skorsteinsfeing/miljøavgift: Kr 131
= Sum boutgifter pr måned: Kr 10.602 omregnet til NOK = 11.132 (+ vedlikehold)
Tallene er fra en spesifikk eiendom hos Home, Frederikshavn, klikk på linken for å se huset http://home.dk/sag/801V00043?direct=1
Men går man lenger, og tenker at man skal være smart å kjøpe et eldre hus for å pusse det opp, kan driftsutgiftene bli langt høyere enn i eksemplet over. På en av eiendommene vi kikket på, brukte dagens eiere over 36.000 kr i året bare til oppvarming! Det blir 3.000 kr i måneden i snitt, og nærmer seg hele husleien vi betaler i dag ved å bo i leilighet.
Gård/nedlagt landbruk i Sørig 25 km fra Fr.havn
Lenger ut på landet, mellom Aalbæk og Tversted (noen av Danmarks beste badestrender) kan man kjøpe et såkalt nedlagt landbruk for 1,1 million danske kroner. Her er plenty plass både inne og ute, 148m2 bolig, og over 14.000 m2 tomt/grunn. Det er få km. til skole, eiendommen kan brukes som fritidsbolig hvis ønskelig, og har vært til salgs mere enn 500 dager.
Tallene kan se slik ut:
- Låneutgifter før rentefradrag pr måned (forutsetter at kr 55.000 blir lagt på bordet ved kontraktens inngåelse): Kr 6.889
- Strøm (anslått): Kr 700
- Varme (anslått utfra energiklasse G): Kr 1.800
- Vann og avløp: Kr 190
- Eiendomsskatt: Kr 309
- Renovasjon: Kr 162
- Forsikring: Kr 833
- Skorsteinsfeing/miljøavgift: Kr 73
= Sum boutgifter pr måned: Kr 10.956 omregnet til NOK = 11.504 (+ vedlikehold)
Tallene er fra en spesifikk eiendom hos Nybolig, klikk på linken for å se salgsoppgaven http://www.nybolig.dk/maegler/bin/nybolig/forretninger/105433/sager/1446131/701_01.pdf
Eksempel fra Vestfold – villa sentralt i Sandefjord
Når jeg kikker vilkårlig gjennom eiendomsprospektene på Finn.no, er det ikke tvil om at man får mye mer hus for pengene i Danmark. Jeg har funnet et eksempel på villa som etter min mening godt kan sammenlignes med mine tre ovenstående eksempler, villa i Lundenveien i Sandefjord, med prisantydning 2.690.000 http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=31803243
Konklusjonen må være at man får mye mer hus og eiendom for pengene i Nordjylland enn i Vestfold. Særlig hvis man vil bo landlig. Og for danskene er det "landlig" hvis de må kjøre 5 km. til byen, men for nordmennene er begrepet ganske flytende...
fredag 20. januar 2012
Forsøkt snytt av Skatteetaten for mange tusen kroner
Når man får igjen penger på skatten, er det lett å juble, være takknemlig, og gjemme hele skatteoppgjøret i en skuff. Eller enda verre; ikke en gang gidde å sjekke tallene fra Skatteetaten hvis du har levert selvangivelsen på nettet. Gang på gang har jeg i mine blogger oppfordret til å sette seg inn i de forskjellige postene, og ikke minst sjekke at alle opplysningene du har gitt, er kommet med i skatteoppgjøret.
Og denne gangen holdt jeg på å bli lurt selv. Jeg leverer selvangivelsen på papir, fordi jeg også må sende inn kopi av min danske selvangivelse til Norge. I tillegg har jeg fradrag som det ikke finnes standard formularer på. Da jeg gjennomgikk skatteoppgjøret etter at jeg fikk det tilsendt i slutten av oktober, hadde Skatteetaten glemt å føre inn et fradrag på ca 75.000 kr!
Da jeg skrev og gjorde dem oppmerksomme på det, fikk jeg etter ca 4 uker svar, hvor det sto at jeg riktignok skulle hatt dette. Ingen beklagelse eller unnskyldning. Tenk hvis det var meg som hadde glemt å føre opp en inntekt på det samme beløpet! Da hadde det nok ikke holdt med verken ett eller to unnskyld og beklager. Skatteetaten kjører stram linje med 30% tilleggsskatt på alle inntekter som ikke blir opplyst.
Jeg går derfor og gleder meg til mange tusen kroner ekstra inn på kontoen i løpet av de nærmeste ukene. Imidlertid er det skremmende enkelt å bli lurt - moralen her er uten tvil: Sjekk alt nøye. Spør evt. andre om hjelp hvis du ikke skjønner deg på alle tallene.
Og denne gangen holdt jeg på å bli lurt selv. Jeg leverer selvangivelsen på papir, fordi jeg også må sende inn kopi av min danske selvangivelse til Norge. I tillegg har jeg fradrag som det ikke finnes standard formularer på. Da jeg gjennomgikk skatteoppgjøret etter at jeg fikk det tilsendt i slutten av oktober, hadde Skatteetaten glemt å føre inn et fradrag på ca 75.000 kr!
Da jeg skrev og gjorde dem oppmerksomme på det, fikk jeg etter ca 4 uker svar, hvor det sto at jeg riktignok skulle hatt dette. Ingen beklagelse eller unnskyldning. Tenk hvis det var meg som hadde glemt å føre opp en inntekt på det samme beløpet! Da hadde det nok ikke holdt med verken ett eller to unnskyld og beklager. Skatteetaten kjører stram linje med 30% tilleggsskatt på alle inntekter som ikke blir opplyst.
Jeg går derfor og gleder meg til mange tusen kroner ekstra inn på kontoen i løpet av de nærmeste ukene. Imidlertid er det skremmende enkelt å bli lurt - moralen her er uten tvil: Sjekk alt nøye. Spør evt. andre om hjelp hvis du ikke skjønner deg på alle tallene.
mandag 16. januar 2012
Gjenbruk: Gammel tastafon - med bruksanvisning på nettet
Gjenbruk er kult, og forleden fant jeg en gammel telefon på jobben som skulle kastes. Da vi har et stort bur for elektronikk, er det lett å kikke etter en gang i mellom om noen kanskje har hivd noe som kan brukes. Det er flere som gjør det...
Tastafonen er fra 1992, og jammen fant jeg ikke bruksanvisning til den på nettet, utrolig nok!
Denne typen telefon hadde jeg også selv da jeg var 18 år, og husker det var litt spesielt da dette var første varianten med elektronisk rør. Dvs ingen fysisk knapp som ble holdt nede når røret var lagt på.
Ulempen var så at jeg hadde lagt inn telefonnummeret til min kamerat Knut Thore, som automatisk ble ringt opp hvis jeg ikke trykket på noen knapper innen 5 sekunder etter at jeg løftet av telefonrøret. En gang hadde jeg ikke lagt på rører skikkelig, så telefonen ringte uavbrutt til Knut Thors mor i flere timer, før vi fant ut hva som var problemet. Hver gang hun la på røret, ventet min telefon 5 sekunder, og begynte på`n igjen som den verste telefonterror. Hun var IKKE videre blid på meg, kan jeg huske...
Telefonen står hjemme i Frederikshavn, og er nok den eneste av sitt slag i byen, hehe. Vi har "fast" telefon via antennestikket, og betaler 20 kr i måneden for dette. Det fungerer bra, men avhenger av at strømmen til routeren er slått på, hvis telefonen skal benyttes.
Tastafonen er fra 1992, og jammen fant jeg ikke bruksanvisning til den på nettet, utrolig nok!
Denne typen telefon hadde jeg også selv da jeg var 18 år, og husker det var litt spesielt da dette var første varianten med elektronisk rør. Dvs ingen fysisk knapp som ble holdt nede når røret var lagt på.
Ulempen var så at jeg hadde lagt inn telefonnummeret til min kamerat Knut Thore, som automatisk ble ringt opp hvis jeg ikke trykket på noen knapper innen 5 sekunder etter at jeg løftet av telefonrøret. En gang hadde jeg ikke lagt på rører skikkelig, så telefonen ringte uavbrutt til Knut Thors mor i flere timer, før vi fant ut hva som var problemet. Hver gang hun la på røret, ventet min telefon 5 sekunder, og begynte på`n igjen som den verste telefonterror. Hun var IKKE videre blid på meg, kan jeg huske...
Telefonen står hjemme i Frederikshavn, og er nok den eneste av sitt slag i byen, hehe. Vi har "fast" telefon via antennestikket, og betaler 20 kr i måneden for dette. Det fungerer bra, men avhenger av at strømmen til routeren er slått på, hvis telefonen skal benyttes.
tirsdag 3. januar 2012
Hverdag igjen - takk og lov!
Snart 2,5 ukes juleferie er over, julebesøk og nyttårsbesøk er unnagjort, og i dag begynte skolen igjen for barna. Og det er bra! Jula er hyggelig fordi det ofte blir mer TID sammen med familien, roligere morgener og ikke så travle legginger om kvelden. Men mengdene av god og usunn mat, godteri/slik, søtt drikke og dager uten faste rutiner er ikke blant mine favoritter i lengden.
Også er det det store dilemmaet med familiebesøkene.
F.eks. hos morra mi, der hennes samboer og min lillesøster også bor.
Mamma har forberedt i ukesvis, laget julekaker, og lager dessuten veldig god julemat. Juleaften fikk vi ribbe med alt som hører til, 1. juledag var det oksestek med tilbehør, dessuten hennes hjemmelagde karamellpudding med krem. Alt var meget godt og kan vanskelig gjøres bedre. Julefrokosten varer ofte ett par timer, så formiddagene går med til den. Etter middagen som først serveres ved 17-tida, er det godter, og deretter julekaker og kaffe. Med andre ord: Et stort etekalas!
Slik har det nok vært på min side av familien så lenge jeg kan huske, og antageligvis også mye lenger. Det er uten tvil tradisjon, og kan nok ikke endres særlig mye på. Morra mi vet ikke hva godt hun kan gjøre når "danskene" kommer på besøk, så dette er ingen kritikk av henne, men derimot systemet.
Og det er greit nok for de eldre medlemmene i min familie at man gjør det slik, men JEG ønsker ikke å ha det sånn.
For tre år siden prøvde vi for første gang å holde juleaften hjemme hos oss selv, kun Pia, barna og meg. Vi spiste en god julefrokost (dvs. morgenmat), og deretter delte vi ut pakkene til og fra hverandre, som lå under juletreet. Det gikk det noen timer med, fordi det var god tid til å se, prøve, og ikke minst bygge mye av gavene man fikk. Det var dagslys, barna var opplagte, og det samme var foreldrene. Tidlig på ettermiddagen spiste vi risengrøt, gikk i kirke og deretter var vi med på et felles juleaftenarrangement sammen med andre hvor det ble spist and og mye annet godt. Hvis vi ikke hadde deltatt på dette, ville vi etter kirketida gått hjem og tilberedt julemiddagen, mens barna fortsatt kunne hygge seg med sitt nye leketøy, og det enda var dagtid.
Jeg syns det er merkelig at man skal holde barn på pinebenken hele dagen, når vi alle vet at det er gavene de venter på. Og faktum er at de ikke får dem før nærmere deres alminnelige leggetid. Det er jo ikke rart at ting "tar av" og lett går over styr når spenningen endelig blir utløst, etter ukesvis med tålmodig, og kanskje ikke fullt så tålmodig, venting fra småbarna.
På en slik julekveld må det være hyggelig å sette seg sammen med fruen, når barna er lagt, maten er spist, og nyte julefreden, fordi begivenhetene er mer fordelt utover hele dagen. Og man virkelig KAN slappe av og glede seg over hva julen betyr for mange...
Jeg vet dette er et følsomt tema, og det gjør også at mange bare GJENNOMFØRER med sammenbitte tenner, i stedet for å ta kampen og få til en endring som kanskje vil gjøre julen enda hyggeligere for enda flere. Jeg er ikke en av dem som pleier å tie om slike ting. Men med respekt og forklaring, vil vi helt sikkert gjøre det på en annen måte neste jul :-)
Nyttåsaften er etter min mening årets mest oppskrytte fest.
Den betyr ingenting for meg, og det gjør meg ingenting hvis jeg f.eks. er satt opp til å arbeide den dagen og kvelden. Jeg tror ikke ting nødvendigvis blir bedre året etter, og har vanskelig for å dilte med i "nå skal vi ha årets fest"- tralten.
I år, dvs. i fjor, var familien hos svigermor og svigerfar utenfor Lemvig, og svoger hadde på forhånd gira opp gutta med at de skulle ut å lage "nyttårsløjer", som helt generelt betyr å smøre smør på andre vinduer, legge tannpasta på andres dørhåndtak, skyte av fyrverkeri i hagen deres, henge naboenes juletre opp i flaggstangen, skrive ting med barberskum på husvegger, osv. Heldigvis var det ikke løjer av den verste sorten som skjedde i deres nabolag...
Jeg vet ikke om det er fordi jeg begynner å bli gammel, eller mere sær. Men jeg sover best i min egen seng (eller i campingvognen), dvs. jeg sover ikke veldig godt i andres senger, på andres puter eller under andres dyner. I tillegg til at man flere steder MÅ være lenge oppe, kombinert med at våres barn meget sjelden sover lenger enn til kl 0630 neste morgen, så BLIR det jo ikke noe hyggelig avslapning for de voksne. Som ikke får sovet nok i løpet av hele ferien, spiser måltider med ofte annen type mat til andre tider og ufrivillig får skjev døgnrytme av frykt for å ikke skulle være vanskelig og sær.
Hvor har feriehyggen da blitt av? Igjen må jeg tilføye, dette er heller ingen kritikk av mine gode svigerforeldre, som på samme måte elsker å ha deres barn og barnebarn på besøk, og alltid har gjort det. Det må jo være meg som forandres...
I dag er barna sendt på skolen, Pia i barnehagen, jeg har vasket 6 vaskemaskiner, byttet sengetøy, blogget, betalt regninger og enda er klokken ikke passert 11.
Jeg digger hverdager - takk for at dere endelig kom tilbake!
Også er det det store dilemmaet med familiebesøkene.
F.eks. hos morra mi, der hennes samboer og min lillesøster også bor.
Mamma har forberedt i ukesvis, laget julekaker, og lager dessuten veldig god julemat. Juleaften fikk vi ribbe med alt som hører til, 1. juledag var det oksestek med tilbehør, dessuten hennes hjemmelagde karamellpudding med krem. Alt var meget godt og kan vanskelig gjøres bedre. Julefrokosten varer ofte ett par timer, så formiddagene går med til den. Etter middagen som først serveres ved 17-tida, er det godter, og deretter julekaker og kaffe. Med andre ord: Et stort etekalas!
Slik har det nok vært på min side av familien så lenge jeg kan huske, og antageligvis også mye lenger. Det er uten tvil tradisjon, og kan nok ikke endres særlig mye på. Morra mi vet ikke hva godt hun kan gjøre når "danskene" kommer på besøk, så dette er ingen kritikk av henne, men derimot systemet.
Og det er greit nok for de eldre medlemmene i min familie at man gjør det slik, men JEG ønsker ikke å ha det sånn.
For tre år siden prøvde vi for første gang å holde juleaften hjemme hos oss selv, kun Pia, barna og meg. Vi spiste en god julefrokost (dvs. morgenmat), og deretter delte vi ut pakkene til og fra hverandre, som lå under juletreet. Det gikk det noen timer med, fordi det var god tid til å se, prøve, og ikke minst bygge mye av gavene man fikk. Det var dagslys, barna var opplagte, og det samme var foreldrene. Tidlig på ettermiddagen spiste vi risengrøt, gikk i kirke og deretter var vi med på et felles juleaftenarrangement sammen med andre hvor det ble spist and og mye annet godt. Hvis vi ikke hadde deltatt på dette, ville vi etter kirketida gått hjem og tilberedt julemiddagen, mens barna fortsatt kunne hygge seg med sitt nye leketøy, og det enda var dagtid.
Jeg syns det er merkelig at man skal holde barn på pinebenken hele dagen, når vi alle vet at det er gavene de venter på. Og faktum er at de ikke får dem før nærmere deres alminnelige leggetid. Det er jo ikke rart at ting "tar av" og lett går over styr når spenningen endelig blir utløst, etter ukesvis med tålmodig, og kanskje ikke fullt så tålmodig, venting fra småbarna.
På en slik julekveld må det være hyggelig å sette seg sammen med fruen, når barna er lagt, maten er spist, og nyte julefreden, fordi begivenhetene er mer fordelt utover hele dagen. Og man virkelig KAN slappe av og glede seg over hva julen betyr for mange...
Jeg vet dette er et følsomt tema, og det gjør også at mange bare GJENNOMFØRER med sammenbitte tenner, i stedet for å ta kampen og få til en endring som kanskje vil gjøre julen enda hyggeligere for enda flere. Jeg er ikke en av dem som pleier å tie om slike ting. Men med respekt og forklaring, vil vi helt sikkert gjøre det på en annen måte neste jul :-)
Nyttåsaften er etter min mening årets mest oppskrytte fest.
Den betyr ingenting for meg, og det gjør meg ingenting hvis jeg f.eks. er satt opp til å arbeide den dagen og kvelden. Jeg tror ikke ting nødvendigvis blir bedre året etter, og har vanskelig for å dilte med i "nå skal vi ha årets fest"- tralten.
I år, dvs. i fjor, var familien hos svigermor og svigerfar utenfor Lemvig, og svoger hadde på forhånd gira opp gutta med at de skulle ut å lage "nyttårsløjer", som helt generelt betyr å smøre smør på andre vinduer, legge tannpasta på andres dørhåndtak, skyte av fyrverkeri i hagen deres, henge naboenes juletre opp i flaggstangen, skrive ting med barberskum på husvegger, osv. Heldigvis var det ikke løjer av den verste sorten som skjedde i deres nabolag...
Jeg vet ikke om det er fordi jeg begynner å bli gammel, eller mere sær. Men jeg sover best i min egen seng (eller i campingvognen), dvs. jeg sover ikke veldig godt i andres senger, på andres puter eller under andres dyner. I tillegg til at man flere steder MÅ være lenge oppe, kombinert med at våres barn meget sjelden sover lenger enn til kl 0630 neste morgen, så BLIR det jo ikke noe hyggelig avslapning for de voksne. Som ikke får sovet nok i løpet av hele ferien, spiser måltider med ofte annen type mat til andre tider og ufrivillig får skjev døgnrytme av frykt for å ikke skulle være vanskelig og sær.
Hvor har feriehyggen da blitt av? Igjen må jeg tilføye, dette er heller ingen kritikk av mine gode svigerforeldre, som på samme måte elsker å ha deres barn og barnebarn på besøk, og alltid har gjort det. Det må jo være meg som forandres...
I dag er barna sendt på skolen, Pia i barnehagen, jeg har vasket 6 vaskemaskiner, byttet sengetøy, blogget, betalt regninger og enda er klokken ikke passert 11.
Jeg digger hverdager - takk for at dere endelig kom tilbake!
onsdag 21. desember 2011
Årets julebrev er sendt ut - hvor mange gamle epostadr. har vi?
Søndag sendte vi ut årets julebrev fra familien Teien, hvor vi kort oppsummerer de større begivenhetene gjennom året som er ved å renne ut. I starten av ekteskapet, dvs. for 12-13 år siden, skrev vi mange kort, og sendte med posten. Fordi vi hadde veldig mange vi ønsket å holde kontakten med, ble dette veldig tidkrevende, og ikke minst kostbart fordi portoen stadig går opp.
For noen år siden gikk vi over til å sende julehilsen digitalt, som vedlegg til en epost. Dette har fungert fint, selv om noen gjerne ville hatt en mer personlig hilsen. Det får de ikke av oss. Selv om det er hyggelig, velger vi ikke å bruke tiden og pengene på dette. Det er hverdagen rett og slett for hektisk til.
Noe som er artig, er også å se hvor mange eposter som kommer i retur og som IKKE har blitt levert. Dette er fordi mottaker har skiftet epostadresse, og ikke ønsket å informere alle sine kontakter om det. På samme måte som noen bytter telefon, og øyner en glimrende anledning til å sortere ut i kontaktene sine, ved å ikke gidde å kopiere navn, nummer og annen info over i den nye telefonen. Akkurat det har jeg veldig mye å si om, men bruker ikke tid på det her.
Det er også interessant å se hvor mange som besvarer eposten, og skriver noen linjer tilbake.
Her er årets statistikk:
- Utsendte epost totalt, 109 stk.
- Epost som ikke ble mottatt, 5 stk.
- Epost som ble besvart, 9 stk.
Men, det er jo ikke jul riktig enda...
Det er ikke meningen at man skal kunne lese teksten i bildet.
Vil du ha en tilsendt, send meg epostadressen din (post at teien.dk)
For noen år siden gikk vi over til å sende julehilsen digitalt, som vedlegg til en epost. Dette har fungert fint, selv om noen gjerne ville hatt en mer personlig hilsen. Det får de ikke av oss. Selv om det er hyggelig, velger vi ikke å bruke tiden og pengene på dette. Det er hverdagen rett og slett for hektisk til.
Noe som er artig, er også å se hvor mange eposter som kommer i retur og som IKKE har blitt levert. Dette er fordi mottaker har skiftet epostadresse, og ikke ønsket å informere alle sine kontakter om det. På samme måte som noen bytter telefon, og øyner en glimrende anledning til å sortere ut i kontaktene sine, ved å ikke gidde å kopiere navn, nummer og annen info over i den nye telefonen. Akkurat det har jeg veldig mye å si om, men bruker ikke tid på det her.
Det er også interessant å se hvor mange som besvarer eposten, og skriver noen linjer tilbake.
Her er årets statistikk:
- Utsendte epost totalt, 109 stk.
- Epost som ikke ble mottatt, 5 stk.
- Epost som ble besvart, 9 stk.
Men, det er jo ikke jul riktig enda...
Det er ikke meningen at man skal kunne lese teksten i bildet.
Vil du ha en tilsendt, send meg epostadressen din (post at teien.dk)
torsdag 15. desember 2011
Kjøpt bil nr 2 - Peugeot 106
Sist uke gikk vi til innkjøp av bil nr. 2 som er en Peugeot 106 fra 1992. Med blomster, som dog kan tas av, ble det lovet i annonsen. Men de er egentlig ganske morsomme, og henger på fortsatt... Bilen har kjørt ca 165.000 km, og har kun hatt to eiere. Den siste hadde samboer som arbeidet på verksted, og serviceboka er faktisk komplett de siste 40.000 km kilometerne.
Den kjører langt på literen, ble lovet ca 17-18 km. og det prøver jeg ut i disse dager med langturer Frederikshavn - Horten og tilbake. Hengerfeste har den, og et stilig og kraftfullt musikkanlegg var bonus, med gode høytalere både foran og bak. Stereo med usb-tilslutning og meget gode radiomottak er vi heller ikke bortskjemte med.
Er alt bare fryd og gammen med en så gammel bil?
Som vi har erfart tidligere, er det alltid ett eller annet. Og grunnen til at jeg fikk prutet denne ned til 9.000 danske kroner var at styringa oppførte seg merkelig. Derfor har den nå vært på verksted, og i tillegg til oljeskift, frostvæskesjekk, og lign., fikk den nye bærekuler foran, fikset bremsene og to nye fordekk. Hentet den i morges, og nå er den mye mer behagelig å kjøre med. Blir spennende å se hvor langt den kjører på literen på neste jobbetur :-)
Hensikten med to biler at jeg Pia alltid kan ha bil hjemme når jeg er på arbeid i Norge, pluss at jeg alltid kan kjøre egen til og ikke trenger å være avhengig av tog og buss og å komme frem og tilbake. Hvis jeg kjører bil (eller scooter) kan jeg dessuten få nesten en hel dag lenger hjemme, fordi jeg kommer meg til Horten midt på natten. Nå prøver vi dette noen måneder, og ser om vi syns at utgiftene er verdt det vi får igjen i form av mere hjemmetid og mindre hektisk hverdag.
Den kjører langt på literen, ble lovet ca 17-18 km. og det prøver jeg ut i disse dager med langturer Frederikshavn - Horten og tilbake. Hengerfeste har den, og et stilig og kraftfullt musikkanlegg var bonus, med gode høytalere både foran og bak. Stereo med usb-tilslutning og meget gode radiomottak er vi heller ikke bortskjemte med.
![]() |
| Bildeutsnitt av blomsterdekoren |
Som vi har erfart tidligere, er det alltid ett eller annet. Og grunnen til at jeg fikk prutet denne ned til 9.000 danske kroner var at styringa oppførte seg merkelig. Derfor har den nå vært på verksted, og i tillegg til oljeskift, frostvæskesjekk, og lign., fikk den nye bærekuler foran, fikset bremsene og to nye fordekk. Hentet den i morges, og nå er den mye mer behagelig å kjøre med. Blir spennende å se hvor langt den kjører på literen på neste jobbetur :-)
Hensikten med to biler at jeg Pia alltid kan ha bil hjemme når jeg er på arbeid i Norge, pluss at jeg alltid kan kjøre egen til og ikke trenger å være avhengig av tog og buss og å komme frem og tilbake. Hvis jeg kjører bil (eller scooter) kan jeg dessuten få nesten en hel dag lenger hjemme, fordi jeg kommer meg til Horten midt på natten. Nå prøver vi dette noen måneder, og ser om vi syns at utgiftene er verdt det vi får igjen i form av mere hjemmetid og mindre hektisk hverdag.
tirsdag 13. desember 2011
DFDS Seaways inviterer hjemløse på julelunsj ombord
For andre året på rad har det danske rederiet DFDS invitert hjemløse til et flott julearrangement ombord på Oslo-København-båtene mens de ligger i havn. Sist tirsdag var det i Oslo, og på torsdagen i København.
Ca 200 personer kom til flotte og veldekkete bord. Varme, levende musikk og en mengde mandelgaver var også tilstede. DFDS betalte hele gildet, og de ansatte ga deres arbeidstid gratis. De hjemløse ble plukket opp i busser fra herberger og væresteder rundt om i hovedstaden. Arrangementet pågikk fra kl 11 til 13, og endte med mange glade og mette gjester.
Selv om dette gir god reklame for DFDS, er det allikevel flott at de velger å bruke tid og penger på å hjelpe mange som ikke har kunnet tilpasse seg livets A4-sider...
Nederste bilde er fra bording.no
Ca 200 personer kom til flotte og veldekkete bord. Varme, levende musikk og en mengde mandelgaver var også tilstede. DFDS betalte hele gildet, og de ansatte ga deres arbeidstid gratis. De hjemløse ble plukket opp i busser fra herberger og væresteder rundt om i hovedstaden. Arrangementet pågikk fra kl 11 til 13, og endte med mange glade og mette gjester.
Selv om dette gir god reklame for DFDS, er det allikevel flott at de velger å bruke tid og penger på å hjelpe mange som ikke har kunnet tilpasse seg livets A4-sider...
Nederste bilde er fra bording.no
torsdag 8. desember 2011
Elendig kundeservice - og dekning - hos ICE bredbånd
Jeg har i snart ett år vært kunde hos ICE, som leverer mobilt bredbånd.
Det siste halve året har tjenesten fungert meget dårlig, selv med fri sikt fra modem til himmelen på Horten havn.
Jeg har flere ganger skrevet til kundeservice for å si opp abonnementet, men jeg har vært nødt til å fylle ut standard kundeskjerma, og der kan jeg ikke vedlegge et brev som har skrevet. Og dessuten vedlagt bilde.
For å få kundeservice hos ICE til å lese brevet, lages det derfor i blogg-form, med henvisning til denne linken fra dagens henvendelse til "kundeservice".
Her er brevet, første gang sendt 13. august, og deretter igjen i oktober. Uten annet svar enn at "alle henvendelser må gjøres gjennom kundeskjemaet på nettsiden deres".:
Det siste halve året har tjenesten fungert meget dårlig, selv med fri sikt fra modem til himmelen på Horten havn.
Jeg har flere ganger skrevet til kundeservice for å si opp abonnementet, men jeg har vært nødt til å fylle ut standard kundeskjerma, og der kan jeg ikke vedlegge et brev som har skrevet. Og dessuten vedlagt bilde.
For å få kundeservice hos ICE til å lese brevet, lages det derfor i blogg-form, med henvisning til denne linken fra dagens henvendelse til "kundeservice".
Her er brevet, første gang sendt 13. august, og deretter igjen i oktober. Uten annet svar enn at "alle henvendelser må gjøres gjennom kundeskjemaet på nettsiden deres".:
Oppsigelse fra kundenr. 131486 (114779 står det på antennelev.)
Jeg ønsker å oppsi mitt abonnement på trådløst bredbånd fra d.d. da ICE ikke leverer tjenesten som forutsatt.
Klagepunkter
Jeg er pendler, og tjenesten ble anskaffet fordi jeg bor på pendlerhybel i Horten hverannen uke, og fordi jeg også kunne benytte meg av samme tjeneste på min bopel i Frederikshavn, Danmark.
De første to måneder fungerte tjenesten bra i Horten, så lenge jeg hadde fri tilgang til himmelen fra der PCen sto. Den fungerte også over forventning på Kiel-båten midt i Kattegat. Men der er man jo ikke så ofte...
Fra våren 2011 ble det plutselig mer problematisk å bruke tjenesten i Horten.
Forbindelsen ble langsommere, og mer følsom for fri sikt til himmelen.
Min bærbare PC har kun èn USB-inngang på hver side, så jeg kunne ikke bruke kabelen optimalt.
Tjenesten er forsøkt brukt på buss mellom Horten og Sandefjord, hvor det var delvis dekning.
På buss mellom Sandefjord og Larvik var det umulig å benytte tjenesten.
Fri bruk i Skandinavia
Det hjelper jo ikke å markedsføre seg med dekning i hele Skandinavia, når det ikke finnes dekning på de mest utbredte turiststeder i Jylland, Danmark.
- Løkken, påsken 2011: Må holde modemet ut av vinduet på et sommerhus for å få noe dekning.
- Tog Gøteborg-Oslo våren 2011: Kun dekning i Gøteborg-området
- Frederikshavn, våren 2011: Må sitte midt i en park for å få dekning.
- Tversted, sommer 2011: Må sitte utenfor forteltet for å få dekning.
- Tversted, sommer 2011: Må sitte utenfor forteltet for å få dekning.
- Ålborg, sommer 2011: Sitter ved panoramavinduer med utsikt over hele byen – 0 dekning.
- Bækmarksbro, sommer 2011: Slettes ikke kontakt.
- Bækmarksbro, sommer 2011: Slettes ikke kontakt.
Antenne til sommerferien
Det er jo hevet over enhver tvil at ICE er inneforstått med kunders problematiske dekningsforhold da man gir bort antenner. Jeg hadde også håpet det ville løse mine problemer.
Det er jo hevet over enhver tvil at ICE er inneforstått med kunders problematiske dekningsforhold da man gir bort antenner. Jeg hadde også håpet det ville løse mine problemer.
16.6. : Jeg takker ja til tilbudet om gratis bordantenne
17.6. : Jeg får bekreftelse, og det står at antennen sendes ut om få dager
17.6. : Jeg får bekreftelse, og det står at antennen sendes ut om få dager
15.7. : Jeg får bekreftelse på at antennen er sendt ut. Etter 1 måned!
Det gjorde at jeg heller ikke kunne benytte mitt ICE-abonnement i sommerferien.
Videre er antennen og den stive kabelen absolutt ikke egnet for å kunne ta med seg i ryggsekken, og det ser veldig rotete ut hvis man skal dra frem modemet + antenne og kabel på toget for eksempel.
Sugekoppen fungerer dårlig.
Som det står i annonsen øverst ”Som hjemme, bare langt, langt borte” stemmer ikke med den virkelige opplevelsen av trådløst bredbånd fra ICE. Hjemme hos meg fungerer bredbåndet nemlig alltid.
Og når sola ikke skinner på gutten i reklamen, sitter han da med paraply over sin PC, så han allikevel får dekning? Dette er etter mitt skjønn villedende reklame.
Imøteser en snarlig tilbakemelding, til adressen som er registrert på abonnementet.
Med vennlig hilsen
Jørn E. Teien
Abonner på:
Innlegg (Atom)














