Snart 2,5 ukes juleferie er over, julebesøk og nyttårsbesøk er unnagjort, og i dag begynte skolen igjen for barna. Og det er bra! Jula er hyggelig fordi det ofte blir mer TID sammen med familien, roligere morgener og ikke så travle legginger om kvelden. Men mengdene av god og usunn mat, godteri/slik, søtt drikke og dager uten faste rutiner er ikke blant mine favoritter i lengden.
Også er det det store dilemmaet med familiebesøkene.
F.eks. hos morra mi, der hennes samboer og min lillesøster også bor.
Mamma har forberedt i ukesvis, laget julekaker, og lager dessuten veldig god julemat. Juleaften fikk vi ribbe med alt som hører til, 1. juledag var det oksestek med tilbehør, dessuten hennes hjemmelagde karamellpudding med krem. Alt var meget godt og kan vanskelig gjøres bedre. Julefrokosten varer ofte ett par timer, så formiddagene går med til den. Etter middagen som først serveres ved 17-tida, er det godter, og deretter julekaker og kaffe. Med andre ord: Et stort etekalas!
Slik har det nok vært på min side av familien så lenge jeg kan huske, og antageligvis også mye lenger. Det er uten tvil tradisjon, og kan nok ikke endres særlig mye på. Morra mi vet ikke hva godt hun kan gjøre når "danskene" kommer på besøk, så dette er ingen kritikk av henne, men derimot systemet.
Og det er greit nok for de eldre medlemmene i min familie at man gjør det slik, men JEG ønsker ikke å ha det sånn.
For tre år siden prøvde vi for første gang å holde juleaften hjemme hos oss selv, kun Pia, barna og meg. Vi spiste en god julefrokost (dvs. morgenmat), og deretter delte vi ut pakkene til og fra hverandre, som lå under juletreet. Det gikk det noen timer med, fordi det var god tid til å se, prøve, og ikke minst bygge mye av gavene man fikk. Det var dagslys, barna var opplagte, og det samme var foreldrene. Tidlig på ettermiddagen spiste vi risengrøt, gikk i kirke og deretter var vi med på et felles juleaftenarrangement sammen med andre hvor det ble spist and og mye annet godt. Hvis vi ikke hadde deltatt på dette, ville vi etter kirketida gått hjem og tilberedt julemiddagen, mens barna fortsatt kunne hygge seg med sitt nye leketøy, og det enda var dagtid.
Jeg syns det er merkelig at man skal holde barn på pinebenken hele dagen, når vi alle vet at det er gavene de venter på. Og faktum er at de ikke får dem før nærmere deres alminnelige leggetid. Det er jo ikke rart at ting "tar av" og lett går over styr når spenningen endelig blir utløst, etter ukesvis med tålmodig, og kanskje ikke fullt så tålmodig, venting fra småbarna.
På en slik julekveld må det være hyggelig å sette seg sammen med fruen, når barna er lagt, maten er spist, og nyte julefreden, fordi begivenhetene er mer fordelt utover hele dagen. Og man virkelig KAN slappe av og glede seg over hva julen betyr for mange...
Jeg vet dette er et følsomt tema, og det gjør også at mange bare GJENNOMFØRER med sammenbitte tenner, i stedet for å ta kampen og få til en endring som kanskje vil gjøre julen enda hyggeligere for enda flere. Jeg er ikke en av dem som pleier å tie om slike ting. Men med respekt og forklaring, vil vi helt sikkert gjøre det på en annen måte neste jul :-)
Nyttåsaften er etter min mening årets mest oppskrytte fest.
Den betyr ingenting for meg, og det gjør meg ingenting hvis jeg f.eks. er satt opp til å arbeide den dagen og kvelden. Jeg tror ikke ting nødvendigvis blir bedre året etter, og har vanskelig for å dilte med i "nå skal vi ha årets fest"- tralten.
I år, dvs. i fjor, var familien hos svigermor og svigerfar utenfor Lemvig, og svoger hadde på forhånd gira opp gutta med at de skulle ut å lage "nyttårsløjer", som helt generelt betyr å smøre smør på andre vinduer, legge tannpasta på andres dørhåndtak, skyte av fyrverkeri i hagen deres, henge naboenes juletre opp i flaggstangen, skrive ting med barberskum på husvegger, osv. Heldigvis var det ikke løjer av den verste sorten som skjedde i deres nabolag...
Jeg vet ikke om det er fordi jeg begynner å bli gammel, eller mere sær. Men jeg sover best i min egen seng (eller i campingvognen), dvs. jeg sover ikke veldig godt i andres senger, på andres puter eller under andres dyner. I tillegg til at man flere steder MÅ være lenge oppe, kombinert med at våres barn meget sjelden sover lenger enn til kl 0630 neste morgen, så BLIR det jo ikke noe hyggelig avslapning for de voksne. Som ikke får sovet nok i løpet av hele ferien, spiser måltider med ofte annen type mat til andre tider og ufrivillig får skjev døgnrytme av frykt for å ikke skulle være vanskelig og sær.
Hvor har feriehyggen da blitt av? Igjen må jeg tilføye, dette er heller ingen kritikk av mine gode svigerforeldre, som på samme måte elsker å ha deres barn og barnebarn på besøk, og alltid har gjort det. Det må jo være meg som forandres...
I dag er barna sendt på skolen, Pia i barnehagen, jeg har vasket 6 vaskemaskiner, byttet sengetøy, blogget, betalt regninger og enda er klokken ikke passert 11.
Jeg digger hverdager - takk for at dere endelig kom tilbake!
