Det er gult, orange og pastell. Pizzarestauranten som ble påmontert Superspeed 1 under det vel 5 uker lange verftsoppholdet i Finland i januar, er ikke fargeløs. Langt ifra. Allikevel er innredningen tiltalende: De gule avlange bordene kjenner vi igjen fra Second Street på begge skip, utallige behagelige barstoler i fortsatt skinnende aluminium er systematisk og praktisk plassert, og små avskjermingsglass som sikkert gjør at plassen blir bedre utnyttet når 2400 passasjerer skal hygge seg ombord i juli måned.
Glassvinduene i to etasjer, rytmisk avbrutt av solide hvitmalte stålbjelker gjør plassen veldig lys og trivelig. Spisegrupper i et utall varianter og størrelser skulle tilgodese både pensjonister, barnefamilier og ungdommer på tur. Også om de spiser eller ikke. God plass til barnestoler, og endog små hemper er montert på bordbena hvor man kan henge fra seg vesker og bagger.
Joda, innredningen er gjennomtenkt og trivelig. Også området for henting av mat er smart plassert i midten av rommet, og man kan hente mat fra begge sider på dager med mange gjester ombord. Som selskapet omtaler oss...
Maten
"Europas største pizzarestaurant med 450 sitteplasser" skryter Color Line av å ha bygget.
Det er store ord, og hever forventningene betraktelig.
Undertegnende bestilte, dvs. forsynte seg selv, at dagens - og sikkert også månedens - meny, 2 pizzastykker og 0,4 liter drikke. Til 69 norske kroner. Alternativt kan et kjøpes tre pizzastykker og drikke, for kr 89.
På forhånd hadde Color Line skiltet med 6 forskjellige pizzatyper. Alle sammen temmelig standard, hvilket jo er forståelig nok. I dag var det tre typer å velge mellom i disken; Pepper Steak, Tropical og Standard.
Klokken var 1230 da jeg spiste, og siden det serveres en annen type mat på første seiling, regnet jeg ikke med at maten hadde ligget i varme-monteren særlig lenge.
De to pizzastykkene jeg kjøpte hadde i hvertfall ligget der lenge nok. Skorpen hadde allerede fått den tørre overflaten, og hvis jeg sier at maten var varm ville det i hvertfall være en hvit løgn. Varm nok for meg, men ikke for andre familiemedlemmers standard, det er sikkert.
Smaken var grei nok, men ikke i nærheten av hva man forbinder med Dolly Dimples og Peppes Pizza.
Hyggelig betjening veier riktignok opp, men ikke så langt opp. Kjøper du en Big One-pizza på Rema, og følger tilberedningen til punkt og prikke, får du minst like god pizza hjemme.
Når man går inn på Europas største pizzarestaurant forventer jeg, og sikkert mange andre, en helt annen standard og utvalg av mat, ikke 6 pizzatyper på menyen, hvor man kun kan kjøpe tre av dem. Selv om det er lavsesong.
En annen ting jeg ikke forstår er følgende: Hvorfor bygger man sofaer med 90 graders rygghelling?
Hele sofaen som går langs restaurantens yttervegger ser innbydende ut, men er forferdelig vond å sitte i. Er det en skjult plan her, med at folk helst skal forsvinne og overlate plassen til andre, så snart de er ferdig med å spise?
Dette lukter McDonalds-politikk lang vei, og et totalt uforståelig.
Særlig ironisk blir det når den 50 tommers store flatskjermen over hodet mitt inviterer folk ombord i "nye" Superspeeds pizzaresturant med masse sitteplasser og BEDRE KOMFORT!
Terningkast 4 for totalopplevelsen.
