Med Bastøferja til Sydpolen?

Dagens bilde: Bastøferjene frakter varer som både skal kort og langt. Noen ganger også svært langt ifølge teksten på elementene ;-)

Hyttetur-fiasko til Rauland

I uke 42 er det alltid høstferie for gutta mine, og i år skulle vi prøve rederiets nye firmahytte på Rauland som ligger i Vest-Telemark. Hytta har 10 soveplasser, badstue, to bad og flott utsikt utover dalen. Hadde vi hørt. Og forsåvidt også sett på bilder fra de få som hadde besøkt den før vi gjorde.
Vel, værmeldingen varslet om temperaturer rundt 0 grader, så vi hadde lagt på vinterdekkene på den gamle Forden, vel vitende om at frosten godt kunne dukke opp.
Allerede da vi kjørte oppover på mandagen, snødde det lett, og det tiltok da vi ankom hytteområdet. Dette er egentlig èn stor byggeplass, fordi de fleste hyttene åpenbart blir satt opp etter som de blir solgt, og dette skjer tydeligvis ikke samtidig. Snøen dekket imidlertid noe av byggerotet, selv om store gule maskiner og usedvanlig mange utenlandske håndverkere stakk frem overalt.

Vi hadde fått med en beskrivelse av veien opp til hytta, samt et ark med bilde av hvor hytta lå, og noen inntegnede streker som illustrerte hvor vi skulle kjøre. Som tidligere nevnt er området under oppføring, så veien var ikke mere enn en umåket skogsvei. På andre forsøket hvor vi prøvde å finne riktig vei, var vi igjen nødt til å snu, rygge, og kjøre tilbake til utgangspunktet nederst ved en stor stolheis. Da hadde også nederste del av bakre støtfanger falt av pga den lave veien. Den måtte etterlates i "vei"-kanten, da det er vanskelig å plassere skitne, avbrukne støtfangere i en allerede fullpakket feriebil med barn i baksetet.

Nå begynte det også å mørkne. Stemningen i bilen likeså. Etter å ha spurt flere av arbeiderne, måtte også det gis opp, da de verken forsto norsk eller engelsk. Og vi er dårlige på latvisk. I en maskinhall dukket det plutselig opp en nordmann, med en fantastisk flott Telemarksdialekt som gutta prøvde å herme etter resten av dagen. Han kunne informere om at veien opp til bl.a. vår hytte var stengt ett par dager, fordi noen rør skulle graves ned, nettopp i denne veien. Og jo, det skulle vært gitt beskjed til hytteeierne som var berørt...

Jaha. Det hadde vi ikke hørt noe om. Men det var jo på en måte oppklarende. Da hadde vi i hvertfall hvert på rett spor. Eller skogsvei. Hvordan skulle vi da komme frem til hytta, som ligger på toppen og innerst på området?
Denne gangen ringte jeg til rederikontoret, og snakket med tekniske sjefen som er kontaktpersonen for hyttebygginga. Han hadde ikke hørt noe om graving i veien.
Han tok en telefon eller to, og fikk tak i en annen nordmann der oppe, som møtte opp med et merkelig trekantet beltedyr som skulle frakte oss tre + all bagasjen opp til hytta. Når gravearbeidet var ferdig, kunne vi bare hente bilen igjen, og kjøre den opp til hytta. Ble vi fortalt. Brøyting av vei ble det ikke snakket om.

Ett av vannene i nærheten hvor man kan fiske.

Anyway, beltedyret kom, og kjørte to turer med bagasje og hver sin gutt mellom parkeringsplass og firmahytte. Både gutter og bagasje ble sølete og måtte vaskes etterpå, fordi det som sagt ikke var noen særlig god vei, og når det i tillegg kjøres i naturen, og små og store sølepytter, blir det skitt overalt.

Men vi fikk det hele frem til hytta til slutt.
Da skulle vi skru på varmen og fyre opp i peisen, så vi kunne bli varme, og ikke minst begynne å nyte den nye hytta, dukket enda et problem opp. Dette ble verre.
I denne moderne hytta, er det kun gulvvarme. Og selv om termostatene sto på 20 grader, var det bare 15-16 grader i stua. Og enda mindre i soverommene. Vi skrudde opp til 25 grader.
Deretter begynte vi å lete etter en ligheter eller fyrstikker. Den eneste lighteren vi fant, var den som var 99,9 % tom, og bare laget gnister. Hmm... dette kom til å ta tid.

Storebror som er speidergutt fikk en glimrende idè: Ved å sprute litt deodorant på avispapiret, tar det mye lettere fyr, og deretter kan vi legge på ved, og hurtig få varmen i hytta. Trodde vi. For da vi hadde testet idèen med deon, som virket meget bra, skulle jeg ut å hente opptenningsved. Det var ikke så bra.
Ingen øks i skjulet, selv om det var plenty tørr ved. Altså: Kun gulvvarme i hytta og peis, som ikke kunne brukes fordi vi ikke fikk tent opp da det manglet tynne pinner. Vi satt på ovnen i badstua i stedet for, så vi kunne få varmen.
Og rett skal være rett - det fikk vi også. Så lenge vi satt der. Eller sto i dusjen som på det tidspunktet fungerte upåklagelig ...

Så fikk lillebror en idè, at vi kunne skru på TV og routeren til internettet, så kunne vi få tankene over på noe annet. Den var vi absolutt med på! Det var dessuten TV med tuner i begge etasjer, så både far og barn kunne se hva de ønsket.
Men så vel var det dessverre ikke. Verken signal til TV eller router virket. Heller ikke etter noen timer. Heller ikke etter å skrudd alt sammen av og på ganske mange ganger... Skuffelsen begynte nå å bli temmelig stor. Ny telefon til teknisk sjef. Kunne det være kabelbrudd på grunn av gravingen i veien opp til hytta? Skulle sjekkes dagen etter.

Ett av de to lekre badene i hytta. Ikke alltid med vann.

 Apropos graving i veien, så var det visstnok en vannledning som skulle graves ned. Og det hadde sikkert noe med vanntilførselen til vår hytte å gjøre, fordi det nå var en provisorisk løsning med en vannpumpe rett utenfor hytteveggen. Av nettopp denne grunnen, måtte vannet på badet stå å renne litt, når temperaturen nærmet seg 0 grader. Og det gjorde den når vi kom. Vannet rant. Pumpa startet hvert 33. sekund. Og kjørte deretter 21. sekunder. Det kunne man godt høre. Særlig når man skulle sove. Og særlig ved 5-tiden på morgenen, for da begynte den å kjøre kontinuerlig. Og vannet ble helt borte.

Vi var våkne før bygningsarbeiderne dukket opp rundt oss, så vi fikk morgentoalettet unnagjort i skogkanten utenfor hytta. Selv om blæra ble tømt, var begeret nå ganske fyllt:
- det var ikke mulig å kjøre bil frem til hytta
- vannet var borte
- fortsatt kaldt i hytta, temp. nærmet seg 21,4 grader i stua
- ingen varme på soverommene gjorde at dørene måtte stå åpne til stua hele natten
- fortsatt ingen tv eller nett
- dårlige utsikter om måking, SELV om vi kunne klart å kjøre bilen TIL hytta, vi skulle jo også hjem noen dager etter
- materialer som nettingplater så rett utenfor hytta, så jeg ville ikke la barna leke der, særlig ikke når snøen begynte å dekke både dem, og små og store groper i terrenget
 ---

I slike tilfeller er det fristende å gi opp.
Nå hadde vi imidlertid høstferie, og skulle dessuten møte fruen i Sandefjord på fredag. Det var derfor intet alternativ å dra helt hjem til Frederikshavn igjen. Tanken på en tur med Color Line til Kiel streifet meg også, men vi hadde ikke passene med, så det ble med tanken.

Nå er det slik at rederiet også har en firmahytte på Bohuslänkysten, som ofte er ledig i ukedagene på denne årstiden. Jeg ringte og spurte, og fikk positiv tilbakemelding. Vi pakket raskest mulig, tok oppvasken for hånd, bærte ned all mat og bagasje til parkeringsplassen, fant ikke støtfangeren som nå kunne festes på taket, og satt oss i bilen.

Kjøreturen tok ca 6 timer, kun avbrutt av nøkkelbytte og Horten, og ferjeturen videre til Moss.
Den svenske hytta var god og varm, alt virket som det skulle, og vi fikk noen hyggelige dager innendørs. At det regnet og blåste stort sett hele tiden, gjorde ingenting, nå som vi var i lavlandet, vi hadde varme i hytta, vann i rørene, fungerende TV og god mat i kjøleskapet.

Høstferien ble reddet!


PS 1: Det er med vilje utelatt bilder av selve hytta, for å anonymisere det litt.
PS 2: Jeg er ikke i tvil om at dette blir et flott feriested, når ALT bare er kommet i orden.

Høstferiestart og fulle ferjer!

Så er den danske høstferien skutt i gang, og vi reiste lørdag alle 4 fra Hirtshals - Larvik med Color Lines Superspeed 2. Det gjorde også veldig mange andre! Det føltes omtrent like fullpakket som på bildet...

Vi møtte opp tidlig på kaia i Hirtshals, vel vitende om at de fleste danskere medbringer kjølebagger med mat, drikke og annen hygge, og at det dermed er stor rift om sitteplasser - og særlig dem med tilstøtende bord. For at dette skal lykkes, må man altså være tidlig ombord. Motsetningen til dette, er å reise fra Larvik kl 08 om morgenen, da det er langt flest nordmenn ombord, og disse velger å spise morgenmat i buffetrestauranten og får dermed sitteplass der. For å si det sånn: Kjølebagger er heller sjeldne på disse avgangene!

Men, vi dro altså fra Hirtshals kl 1245.
Ulempen med å møte opp tidlig på kaia, er, bortsett fra ventetiden, at man kommer ombord som de første personbiler, og da må parkere på hengedekket. Det igjen betyr at man kommer AV ferja som de siste kjøretøyene, og særlig i Larvik tar det da som regel laaang tid på å komme gjennom tollen, og deretter gjennom rundkjøringen på Øya. Noen ganger hvor jeg har gått, har det vært raskere enn å kjøre bil på samme strekningen... Det er ikke sjelden i juli måned, at dette kan ta mellom 20 og 40 minutter!

Denne gangen fornektet systemet seg ikke:
- vi møtte opp tidlig, måtte parkere på hengedekket
- jeg gikk opp før de andre og fant sitteplasser med bord
- det var MYE støy, gråtende barn, ulydige barn og slakke voksne ombord
- vi kjørte i land omtrent som de siste
- det tok laaaaang tid å komme til rundkjøringen, selv om det ikke var tollkontroll

I tillegg var det en del sjø, så mange av passasjerene var en del redusert, noe som dessverre ikke la noen demper på stemingen eller støynivået.

Men, vi kom til Larvik, og videre til Stokke hvor vi besøker og overnatter hos noen gode venner :-)

På sidelinjen med sykkel fra Nordkapp til Cape Town

Jeg har i flere uker fulgt bryllypsreisen til det svenske parret Susanne og Rasmus Engberg, som foregår på tandemsykkel fra Nordkapp i Norge, til Cape Town i Sørafrika (!). I skrivende stund har reisen vart i ca 106 dager, og syklistene er kommet til den lille franske alpebyen Corps.

Svenskene sykler ikke minst for en opplevelse av de sjeldne, men håper også å kunne samle inn 100.000 kr til Water Aid, i løpet av turen. Og opplevelser har de masser av! Nesten daglig oppdaterer de deres blogg du kan se her.

I tillegg har Sussie som hun blir kalt, sukkersyke, så dette krever også en del ekstra arrangement. Hun er allikevel fast besluttet på at med god planlegning behøver ikke dette handicappet stoppe slike eventyr... Bra sagt syns jeg.

De skriver meget bra, og illustrerer med flotte bilder av både natur, byer, restauranter og steder de overnatter, som vanligvis er i telt. Jeg føler meg nesten som en følgesvenn på reisen, når jeg blir tatt med inn de flotteste restauranter, på overnattingsbesøk hos gjestfrie utlendinger, og seighseeting i de Europeiske storbyene - herlig er det!

Deres nettside anbefales absolutt et besøk - www.travelsbytandem.com
Begge bilder er lånt herfra.

Sykkeltur til legen - totalt 47 km

Onsdag denne uken skulle jeg til legesjekk, og benyttet anledningen til å sykle Frederikshavn-Aalbæk, for å samtidig få mosjon. Kjente det var lenge siden jeg har syklet såpass langt, og her er noen av mine tanker om turen.

Det har blitt veldig mange huller/bulker/hakk i sykkelstien på denne strekningen. Flere steder er man nødt til å følge konstant med på veibanen, for ikke å riste for mye der man sitter. En annen ulempe var at det hadde regnet på morgenen, så det sprutet godt fra de store lastebilene som passerer bare 2 meter fra meg. Det er ikke særlig behagelig! På store deler av strekningen er det 80 km/t, og da er det ikke særlig trygt å nærmest bli dratt med i dragsuget fra biler som den på bildet.

Sykler man med venner eller familie her, skal man rope høyt for å bli hørt, når det er mye trafikk. Og det er det jo som regel i turistsesongen. Skal man sykle fra Frederikshavn til Skagen, anbefaler jeg sterkt å heller sykle en alternativ rute lenger inn i landet, som er mye mer rolig trafikkmessig, og har minst like flott natur. Ta av til venstre i Elling, kjør gjennom Østerholmen, til Tuen, videre forbi Råbjerg Kirke, Råbjerg Mile, og gjennom Hulsig. Derfra videre på sykkelstien som går langs havet i øst.

Strekningen er til gjengjeld meget flat. Høyeste punktet er nok over jernbanebrua rett nord for Frederikshavn, ellers går det temmelig rett frem. Denne dagen blåste det heller ikke mye på utreisen, men heller mer på returen. Da var det godt at vinden kom fra nordvestlig retning, så jeg fikk den på skrå bak på ryggen. Det er nemlig en god del åpne sletter på denne strekningen...

Til Aalbæk ble det 22,7 km og 1 time og 9 minutter. Gjennsomsnittsfart på 19,6 km/t.
Returen ble 25,4 km da jeg også syklet en tur nedom Aalbæk Havn, og forbi vårt gamle hus. Dermed tok det 1 time og 25 minutter, og gj.snittsfart på 18 km/t. I tillegg hadde jeg en liten matpause.
Totalt ble det forbrent ca 1500 kalorier, hvilket er bra :-)

Mitt første møte på Elieser 6 - Betelskipet

Onsdag denne uken, var Betelskipet Elieser 6, på besøk i Horten.
Skipet seiler langs det meste av Norskekysten, og holder evangeliske møter ombord hver kveld kl 19. Mannskapet deltar med sang, musikk og tale, i tillegg kommer ofte lokale sangkrefter på besøk i havnene skipet besøker.

Helt tilfeldig ble jeg tipset om at skipet nå lå i Horten, samtidig som jeg selv var på jobb. Og det har egentlig skjedd flere ganger tidligere, men denne dagen hadde jeg vedlikeholdsvakt, hvilket tilsier at jeg selv kan disponere tiden.

Jeg kom ombord kl 1855, og ble faktisk litt overrasket over at det var totalt 30 personer i skipets salong. Det var absolutt flest gråhårede personer ombord, og med mine kun 38 år bidro jeg unektelig med å nedbringe gjennomsnittsalderen vesentlig.

Det skulle også vise seg at bortsett fra mannskapet, var 11 av gjestene fra Horten Kirkekor, hvilket gjorde det reelle besøkstallet ned mot 10. Ikke mye, men tatt i betraktning at det ikke sto annonsert i lokalavisen at båten kom, var det kanskje akseptabelt?

Anyway, møtet startet med at mannskapet sang Elieser-sangen (bilde til venstre), og deretter fortalte hvem de var, hvilke oppgaver de hadde ombord, og hvordan de var blitt ledet til å mønstre på Elieser 6. Deretter var det sang, en tale hvor budskapet var at man ikke kommer til himmelen uten å kjenne Jesus, og sang igjen til avslutning. Alt greit nok, og etter møtet var det servering bestående av kaffe/the, og hvetekake som visstnok er tradisjon ombord. 

Artig å endelig få anledningen til å komme ombord, selv om møtestilen ikke er min favoritt, hehe.
God vind videre!

Gammel campingvogn blir henger

I sommer fikk jeg en gammel Adria campingvogn, som var fra 1974. Altså like gammel som jeg selv. Den var dog i vesentlig dårligere stand enn hva jeg er, selv om den utsendemessig virket OK. Som kjent skal man ikke dømme på utseendet.

Tanken var at jeg kunne endre litt på innredningen i den, og deretter bruke den som hybelvogn når jeg er på jobb i Horten. Etter en grundig sjekk av vogna, viste det seg at den var meget fuktig, særlig i fremre delen. Dermed ble det plan B, som var å gjøre den om til en tilhenger.

Arbeidet med dette startet torsdag 30. august, da jeg sammen med gutta tok ut alt løst inventar, og demonterte benker, bord, hyller og skap.
Lørdag 1.9. braket det løs med resten av inventaret, og til slutt veggene.

Mandag 3.9. forsvant resten av veggene, og til slutt gulvet. Alt avfall ble sortert, og kjørt til gjenbruksplassen i Frederikshavn. Deretter ble chassiet påmontert midlertidige lys, nummerskiltet ble tapet på, og vogna ble deretter kjørt inn i garasjen vår.

Senere skal den få ny plate på seg, og jeg lager nå noen skisser på hvordan den kan bli seende ut hvis det lages bokser nederst, og nok en plate øverst, hvor det kan fraktes sykler, kajakk, og lign.  Litt på samme måte som en hundehenger.

Når alt er bygget ferdig, tar jeg den med til Trafikkstasjonen, og får den omreg. til henger. Den er fortsatt veteran, så det er ingen årsavgift eller omreg.gebyr. 

Her er noen bilder fra prosjektet:

Endelig kajakk!

I flere år har jeg ønsket meg kajakk, men ikke vært villig til å betale 12.-15.000 for en havkajakk i polypropylèn, altså hardplast. Denne sommeren ble det endelig anledning, da jeg på Finn.no-annonse så det var en mann i Larvik som privatimporterte kajakker fra Østen.

Tilbudet på kr 5.900,- inkluderte padleåre, vest, og spruttrekk, i tillegg til selve havkajakken med tre vanntette skott, pedalror og andre småting som også de norskproduserte modellene har. Denne kajakken er 502 cm lang, og er noe kortere enn andre modeller jeg har sett. Stikker den over 5 meter, må jeg nemlig betale ekstra lengde på Superspeed, noe jeg ikke ønsker. Så viktig er det liksom ikke...

Nå har jeg også fått montert takstativ på den gamle Forden, så jeg kan bruke kajakken både før og etter jobben i Norge, samt her hjemme i Frederikshavn. I dag har jeg bestilt våtdragt, så jeg også kan bruke den i det noe rufsete sensommerværet vi har her i Skandinavia :-)

En hyggelig lørdag i Skagen

Lørdag var storebror på speiderleir, så lillebror og meg bestemte oss for å kjøre en tur til Skagen. Turen dit tar ca 35 min. og samtidig fikk vi levert tilbake et blad og gitt en husmenighetsbok + hjemmelaget lys, til Rie som har brukket armen og kjeder seg for tiden hjemme.

Været var overskyet og temp. rundt 8 grader, så varmt var det ikke. Det la imidlertid ingen demper på stemningen! Vi kjørte gjennom Aalbæk, byen vi bodde i tidligere, med ca 1800 innbyggere. Vi kjørte forbi vårt gamle hus, forbi barnas barnehage og snakket om alt det hyggelige vi hadde opplevd de fire årene vi bodde der.

Ferden gikk videre nordover, og vi parkerte bilen bak Superbrugsen i Skagen. Vår medbragte matpakke spiste vi på en av torgbenkene foran Christians Pølsevogn (Danmarks største kjørende pølsevogn), akkopagnert av en utenlandsk trekkspillspiller som satt like ved siden av. Lillebror ville også prøve en av Christians franske hotdogs, og far fikk de siste bitene. Som vanlig :-)

Vi gikk gjennom gågaten, som var delvis fulle av shoppingglade og tungparfymeduftende godt voksne damer på weekendtur. Noen svenske innimellom var det også. I den store lystbåthavnen som om sommeren er ofte er fullpakket, lå det i dag kun 4 større seilbåter. På veien tilbake via Havnevej, stoppet vi på Iskiosken hvor de ansatte ALLTID er så hyggelige og imøtekommende. Simon fikk is, og jeg fikk smake.

Vi kjørte deretter ut til Grenens parkeringsplass, og gikk opp på utkikkspunktet hvor man kan se til Frederikshavn, og langt langt utover havet til tre sider. Været var som sagt ikke det store, så vi returnerte snart til bilen igjen.

Vi fikk levert tingene til Rie og vendte snuten hjemover igjen.
Og etter hjemkomsten ble det faktisk en liten lur på han far også...

Er Wordfeud det nye sjekkestedet?

For noen uker siden hvor jeg hadde friperiode, slakket jeg skikkelig på formiddagen og spilte Wordfeud med tilfeldige mennesker, på iPhonen min. Samtalen kan ses på bildet til venstre, og utartet i en grad jeg tidligere ikke har opplevd på Wordfeud. Vanligvis er det bare små kommentarerer jeg skriver og mottar, og dette skjer kanskje med 1 av 20 spillere.

Så overraskelsen var stor da den kvinnelige nordnorske spilleren (som for høflighetens skyld er gjort anonym) plutselig spurte om vi skulle møtes. Hadde jeg gjort klart at jeg var singel, OG hadde bodd i samme landsdel, så KANSKJE det hadde vært artig. Men Tromsø i Nordnorge, og Frederikshavn i Danmark??? Her er jeg nok ganske konservativ. Men jeg kjenner andre som gledelig hadde reist gjennom hele landet i håp om date og noko attåt...

Som tidligere nevnt, kunne jeg selvfølgelig vært singel. Det kunne ikke damen i kassa på bunnpris i Tromsø vite noe om, det skjønner jeg. Men er man så desperat, at man foreslår å møtes med noe som bor 1.900 km vekk, ville jeg kanskje undersøkt litt mer fakta. Stilt noen flere spørsmål, som f.eks. om man ER singel, interessert i å møte kvinner, osv. MEN, vi er forskjellige. Heldigvis og takk og pris for det da :)

Det som ikke er tatt med av samtalen, er at jeg under den siste synlige linjen ikke kunne dy meg, men spurte henne om hun var desperat. Etter noen minutter fikk jeg til svar at "det var hun absolutt ikke". Så fikk vi også vite det, hehe

Spillet var det forresten meg som vant.