På sidelinjen med sykkel fra Nordkapp til Cape Town

Jeg har i flere uker fulgt bryllypsreisen til det svenske parret Susanne og Rasmus Engberg, som foregår på tandemsykkel fra Nordkapp i Norge, til Cape Town i Sørafrika (!). I skrivende stund har reisen vart i ca 106 dager, og syklistene er kommet til den lille franske alpebyen Corps.

Svenskene sykler ikke minst for en opplevelse av de sjeldne, men håper også å kunne samle inn 100.000 kr til Water Aid, i løpet av turen. Og opplevelser har de masser av! Nesten daglig oppdaterer de deres blogg du kan se her.

I tillegg har Sussie som hun blir kalt, sukkersyke, så dette krever også en del ekstra arrangement. Hun er allikevel fast besluttet på at med god planlegning behøver ikke dette handicappet stoppe slike eventyr... Bra sagt syns jeg.

De skriver meget bra, og illustrerer med flotte bilder av både natur, byer, restauranter og steder de overnatter, som vanligvis er i telt. Jeg føler meg nesten som en følgesvenn på reisen, når jeg blir tatt med inn de flotteste restauranter, på overnattingsbesøk hos gjestfrie utlendinger, og seighseeting i de Europeiske storbyene - herlig er det!

Deres nettside anbefales absolutt et besøk - www.travelsbytandem.com
Begge bilder er lånt herfra.

Sykkeltur til legen - totalt 47 km

Onsdag denne uken skulle jeg til legesjekk, og benyttet anledningen til å sykle Frederikshavn-Aalbæk, for å samtidig få mosjon. Kjente det var lenge siden jeg har syklet såpass langt, og her er noen av mine tanker om turen.

Det har blitt veldig mange huller/bulker/hakk i sykkelstien på denne strekningen. Flere steder er man nødt til å følge konstant med på veibanen, for ikke å riste for mye der man sitter. En annen ulempe var at det hadde regnet på morgenen, så det sprutet godt fra de store lastebilene som passerer bare 2 meter fra meg. Det er ikke særlig behagelig! På store deler av strekningen er det 80 km/t, og da er det ikke særlig trygt å nærmest bli dratt med i dragsuget fra biler som den på bildet.

Sykler man med venner eller familie her, skal man rope høyt for å bli hørt, når det er mye trafikk. Og det er det jo som regel i turistsesongen. Skal man sykle fra Frederikshavn til Skagen, anbefaler jeg sterkt å heller sykle en alternativ rute lenger inn i landet, som er mye mer rolig trafikkmessig, og har minst like flott natur. Ta av til venstre i Elling, kjør gjennom Østerholmen, til Tuen, videre forbi Råbjerg Kirke, Råbjerg Mile, og gjennom Hulsig. Derfra videre på sykkelstien som går langs havet i øst.

Strekningen er til gjengjeld meget flat. Høyeste punktet er nok over jernbanebrua rett nord for Frederikshavn, ellers går det temmelig rett frem. Denne dagen blåste det heller ikke mye på utreisen, men heller mer på returen. Da var det godt at vinden kom fra nordvestlig retning, så jeg fikk den på skrå bak på ryggen. Det er nemlig en god del åpne sletter på denne strekningen...

Til Aalbæk ble det 22,7 km og 1 time og 9 minutter. Gjennsomsnittsfart på 19,6 km/t.
Returen ble 25,4 km da jeg også syklet en tur nedom Aalbæk Havn, og forbi vårt gamle hus. Dermed tok det 1 time og 25 minutter, og gj.snittsfart på 18 km/t. I tillegg hadde jeg en liten matpause.
Totalt ble det forbrent ca 1500 kalorier, hvilket er bra :-)

Mitt første møte på Elieser 6 - Betelskipet

Onsdag denne uken, var Betelskipet Elieser 6, på besøk i Horten.
Skipet seiler langs det meste av Norskekysten, og holder evangeliske møter ombord hver kveld kl 19. Mannskapet deltar med sang, musikk og tale, i tillegg kommer ofte lokale sangkrefter på besøk i havnene skipet besøker.

Helt tilfeldig ble jeg tipset om at skipet nå lå i Horten, samtidig som jeg selv var på jobb. Og det har egentlig skjedd flere ganger tidligere, men denne dagen hadde jeg vedlikeholdsvakt, hvilket tilsier at jeg selv kan disponere tiden.

Jeg kom ombord kl 1855, og ble faktisk litt overrasket over at det var totalt 30 personer i skipets salong. Det var absolutt flest gråhårede personer ombord, og med mine kun 38 år bidro jeg unektelig med å nedbringe gjennomsnittsalderen vesentlig.

Det skulle også vise seg at bortsett fra mannskapet, var 11 av gjestene fra Horten Kirkekor, hvilket gjorde det reelle besøkstallet ned mot 10. Ikke mye, men tatt i betraktning at det ikke sto annonsert i lokalavisen at båten kom, var det kanskje akseptabelt?

Anyway, møtet startet med at mannskapet sang Elieser-sangen (bilde til venstre), og deretter fortalte hvem de var, hvilke oppgaver de hadde ombord, og hvordan de var blitt ledet til å mønstre på Elieser 6. Deretter var det sang, en tale hvor budskapet var at man ikke kommer til himmelen uten å kjenne Jesus, og sang igjen til avslutning. Alt greit nok, og etter møtet var det servering bestående av kaffe/the, og hvetekake som visstnok er tradisjon ombord. 

Artig å endelig få anledningen til å komme ombord, selv om møtestilen ikke er min favoritt, hehe.
God vind videre!

Gammel campingvogn blir henger

I sommer fikk jeg en gammel Adria campingvogn, som var fra 1974. Altså like gammel som jeg selv. Den var dog i vesentlig dårligere stand enn hva jeg er, selv om den utsendemessig virket OK. Som kjent skal man ikke dømme på utseendet.

Tanken var at jeg kunne endre litt på innredningen i den, og deretter bruke den som hybelvogn når jeg er på jobb i Horten. Etter en grundig sjekk av vogna, viste det seg at den var meget fuktig, særlig i fremre delen. Dermed ble det plan B, som var å gjøre den om til en tilhenger.

Arbeidet med dette startet torsdag 30. august, da jeg sammen med gutta tok ut alt løst inventar, og demonterte benker, bord, hyller og skap.
Lørdag 1.9. braket det løs med resten av inventaret, og til slutt veggene.

Mandag 3.9. forsvant resten av veggene, og til slutt gulvet. Alt avfall ble sortert, og kjørt til gjenbruksplassen i Frederikshavn. Deretter ble chassiet påmontert midlertidige lys, nummerskiltet ble tapet på, og vogna ble deretter kjørt inn i garasjen vår.

Senere skal den få ny plate på seg, og jeg lager nå noen skisser på hvordan den kan bli seende ut hvis det lages bokser nederst, og nok en plate øverst, hvor det kan fraktes sykler, kajakk, og lign.  Litt på samme måte som en hundehenger.

Når alt er bygget ferdig, tar jeg den med til Trafikkstasjonen, og får den omreg. til henger. Den er fortsatt veteran, så det er ingen årsavgift eller omreg.gebyr. 

Her er noen bilder fra prosjektet:

Endelig kajakk!

I flere år har jeg ønsket meg kajakk, men ikke vært villig til å betale 12.-15.000 for en havkajakk i polypropylèn, altså hardplast. Denne sommeren ble det endelig anledning, da jeg på Finn.no-annonse så det var en mann i Larvik som privatimporterte kajakker fra Østen.

Tilbudet på kr 5.900,- inkluderte padleåre, vest, og spruttrekk, i tillegg til selve havkajakken med tre vanntette skott, pedalror og andre småting som også de norskproduserte modellene har. Denne kajakken er 502 cm lang, og er noe kortere enn andre modeller jeg har sett. Stikker den over 5 meter, må jeg nemlig betale ekstra lengde på Superspeed, noe jeg ikke ønsker. Så viktig er det liksom ikke...

Nå har jeg også fått montert takstativ på den gamle Forden, så jeg kan bruke kajakken både før og etter jobben i Norge, samt her hjemme i Frederikshavn. I dag har jeg bestilt våtdragt, så jeg også kan bruke den i det noe rufsete sensommerværet vi har her i Skandinavia :-)

En hyggelig lørdag i Skagen

Lørdag var storebror på speiderleir, så lillebror og meg bestemte oss for å kjøre en tur til Skagen. Turen dit tar ca 35 min. og samtidig fikk vi levert tilbake et blad og gitt en husmenighetsbok + hjemmelaget lys, til Rie som har brukket armen og kjeder seg for tiden hjemme.

Været var overskyet og temp. rundt 8 grader, så varmt var det ikke. Det la imidlertid ingen demper på stemningen! Vi kjørte gjennom Aalbæk, byen vi bodde i tidligere, med ca 1800 innbyggere. Vi kjørte forbi vårt gamle hus, forbi barnas barnehage og snakket om alt det hyggelige vi hadde opplevd de fire årene vi bodde der.

Ferden gikk videre nordover, og vi parkerte bilen bak Superbrugsen i Skagen. Vår medbragte matpakke spiste vi på en av torgbenkene foran Christians Pølsevogn (Danmarks største kjørende pølsevogn), akkopagnert av en utenlandsk trekkspillspiller som satt like ved siden av. Lillebror ville også prøve en av Christians franske hotdogs, og far fikk de siste bitene. Som vanlig :-)

Vi gikk gjennom gågaten, som var delvis fulle av shoppingglade og tungparfymeduftende godt voksne damer på weekendtur. Noen svenske innimellom var det også. I den store lystbåthavnen som om sommeren er ofte er fullpakket, lå det i dag kun 4 større seilbåter. På veien tilbake via Havnevej, stoppet vi på Iskiosken hvor de ansatte ALLTID er så hyggelige og imøtekommende. Simon fikk is, og jeg fikk smake.

Vi kjørte deretter ut til Grenens parkeringsplass, og gikk opp på utkikkspunktet hvor man kan se til Frederikshavn, og langt langt utover havet til tre sider. Været var som sagt ikke det store, så vi returnerte snart til bilen igjen.

Vi fikk levert tingene til Rie og vendte snuten hjemover igjen.
Og etter hjemkomsten ble det faktisk en liten lur på han far også...

Er Wordfeud det nye sjekkestedet?

For noen uker siden hvor jeg hadde friperiode, slakket jeg skikkelig på formiddagen og spilte Wordfeud med tilfeldige mennesker, på iPhonen min. Samtalen kan ses på bildet til venstre, og utartet i en grad jeg tidligere ikke har opplevd på Wordfeud. Vanligvis er det bare små kommentarerer jeg skriver og mottar, og dette skjer kanskje med 1 av 20 spillere.

Så overraskelsen var stor da den kvinnelige nordnorske spilleren (som for høflighetens skyld er gjort anonym) plutselig spurte om vi skulle møtes. Hadde jeg gjort klart at jeg var singel, OG hadde bodd i samme landsdel, så KANSKJE det hadde vært artig. Men Tromsø i Nordnorge, og Frederikshavn i Danmark??? Her er jeg nok ganske konservativ. Men jeg kjenner andre som gledelig hadde reist gjennom hele landet i håp om date og noko attåt...

Som tidligere nevnt, kunne jeg selvfølgelig vært singel. Det kunne ikke damen i kassa på bunnpris i Tromsø vite noe om, det skjønner jeg. Men er man så desperat, at man foreslår å møtes med noe som bor 1.900 km vekk, ville jeg kanskje undersøkt litt mer fakta. Stilt noen flere spørsmål, som f.eks. om man ER singel, interessert i å møte kvinner, osv. MEN, vi er forskjellige. Heldigvis og takk og pris for det da :)

Det som ikke er tatt med av samtalen, er at jeg under den siste synlige linjen ikke kunne dy meg, men spurte henne om hun var desperat. Etter noen minutter fikk jeg til svar at "det var hun absolutt ikke". Så fikk vi også vite det, hehe

Spillet var det forresten meg som vant.

Sikre vårtegn: Campingvognene kommer frem

Ett av de sikreste vårtegnene i Danmark, er at campingvognene kommer frem fra vinterdvalen. Danskene har Europarekorden i antall campingovernattinger. Det vil si at over 700.000 danskere camperer på en eller annen måte, hvilket betyr at 12,7% av alle danskere drar på campingtur. Ikke dårlig!

Vognen som er avbildet over, Adria Classica 613 PU, er en av de lekreste vognene jeg vet om designmessig, og sto parkert ikke langt fra blokka vår her om dagen. Det spesielle med denne vogna er at selv om den er over 6 meter lang, har den ikke boggihjul, dvs. doble hjul. Det gjør den mye enklere å manøvrere. Dessuten er Adria vognene kjent for å ha lav vekt, noe som gjør at flere kan trekke den. Danskene har generelt mindre biler enn nordmenn, og må følgelig ha mindre vekt på kroken.
Adria-vognene er også prisgunstige i Danmark.

 Når man kjører rundt i Nordjylland på denne tiden av året, gir det skikkelig god vårstemning når danskene trekker frem sine campingkjøretøyer fra låver og carporter, og gjør dem klare til sesongen.
Vi har snakket om å prøve livet som fastligger-campister i år, ved å ha en campingvogn med fortelt stående på en av de to flotte plassene ved Sæby. Det blir i tilfelle med campingvognen jeg bor i på jobben, og jeg finner en mindre vogn å bruke der.

Fotgjengerforbundet: Formannens nyttårstale

Jeg er det stolte medlem nr 11 i Dansk Fodgænger Forbund. Forbundet er etablert nettopp for å bedre de gåendes rettigheter i trafikken. Litt merkelig at det finnes flere foreninger for både bilister og syklister, men ingen for dem som går. Og det gjør jo de fleste av oss daglig...

Skulle du lure på om det er behov for en slik forening, er mitt svar ubetinget JA. For eksempel er danskene utrolig dårlig til å stanse for gående ved fotgjengerfelt. Selv når barna mine skal over veien på vei til skole, må de ofte vente 20-30 biler før noen stanser. Det er for dårlig!

Hvert nyttår skriver formannen Mikael le Dous, en nyttårstale til medlemmene, og selv om du nok ikke er det, får du lese den her:

Fodgængerformandens nytårstale 2012
Det forgangne år har ikke stået i fodgængernes tegn. Disse svageste trafikanter har atter ligget nederst i bunken, når der skulle bevilges opmærksomhed og midler i trafikken. Resultatet er da heller ikke udeblevet; kun fodgængerne har ikke udvist faldende skadestal på samme måde som cyklister og bilister.

En grund kan måske være tidens forblændelse af teknik i trafikken. Blinkende lamper, følere nedlagt i vejen, knapper der - måske - skal trykkes på, og grønne og røde piler der peger i alle retninger, kan være svært begribeligt og fremmedgørende for mange mennesker. Og helt umuligt kan det blive, når teknikken går i stykker, eller indstilles forkert. Så begynder både cyklister og fodgængere at ryste på hovedet ad teknikken, og kører og går over gaden, som de finder det bedst. Til fare for dem selv, og til livsvarig smerte for den chauffør, som kvæster eller dræber et andet menneske.

Men fodgængerne har også selv et ansvar for eget liv og helbred. At færdes på mørke veje uden lys eller reflekser, at gå over gaden for rødt lys, at pludselig løbe ud på kørebanen - disse banale fejl koster hvert år mange dødsfald blandt fodgængere.

Vore soldater sendes til fjerne lande for at kæmpe - og i nogle tilfælde dø - for de svages ret. Gid en tilsvarende omsorg blev ofret på de svageste trafikanter i Danmark. I stedet ser vi at folketing og politi oftest lægger de sparsomme resurser andre steder end hvor fodgængere færdes. End ikke de instanser, som formodes at varetage alle trafikanters vé og vel, finder det påkrævet at beskæftige sig med fodgængernes situation.

Vort smertensbarn er fortsat de mange, som cykler på fortovet. Må 2012 bringe ny virilitet til politiet, så de finder kræfter til i langt højere grad at håndhæve også denne del af deres arbejde, så ikke trafikken falder tilbage i lovløshed og endnu højere skadestal. Vel er pengene små overalt i vores samfund i disse år, men dette alene forklarer ikke at så mange cyklister uden konsekvens kan overtræde loven.

Ret skal dog være ret: Oplysning om trafikkens regler findes stort set ikke længere i det offentlige rum. Det er meget uheldigt, når vi samtidig modtager mennesker fra andre lande, hvor disciplinen i trafikken er en anden, eller reglerne fortolkes anderledes. Må 2012 bringe oplysning om færdselsreglerne til vores samfund, så ingen skal overtræde dem i ukendskab.

 Året har bragt mere liv i vores unge forening. Vi har fået en direktør, til at bistå med de daglige opgaver, og internationalt har vi deltaget i seminarer i Peru og Canada. Samvær med fodgængerorganisationer fra andre lande kan ikke undgå at inspirere os til den hjemlige indsats. Lad os i denne forbindelse sende vore varmeste hilsener til fodgængerne i Grønland og på Færøerne.

Året har også givet os en ny regering. Den forrige var et dyrt bekendtskab for trafiksikkerheden, med godkendelse af de farlige modul-vogntog, og øgning af den dræbende fart på vejene. Men også den nye regering har dristige tanker, som går imod al  erfaring. Man vil således tillade cyklister at køre frem imod rødt lys i vejkryds.

Vel har vi i Danmark ikke tradition for at kræve den store faglige indsigt af vore politikere, men på den anden side må vi også spørge os selv: Kan ukendskab ikke overdrives? Denne gøren vold på gamle, indarbejdede rutiner i trafikken kan få uoverskuelige konsekvenser for skadestallet. Hvis denne kreative trafik-tænkning fortsætter i samme spor, har vi kun èt at sige afslutningsvis:

Gud bevare trafikanterne...

--
Du kan lese mer om forbundet på www.fodtrafik.dk

Så er vi flyttet inn i Bangsbo

Uten å overdrive, de siste to ukene har vært temmelig utfordrende, da vi skulle flytte ut av leilighet, inn i en annen leilighet 2 km. unna, delvis pusse opp den første leiligheten, samt litt i den andre. Demontere og rense teppene i de fleste rom, og ta hovedrengjøring på begge steder. Og ikke minst prøve å være tilstedeværende mor og far det meste av tiden. Det ble vanskelig. I tillegg fikk jeg halsbetennelse, og har vært noe slått ut noen dager...

Nå har jeg akkurat satt meg ned på Superspeed 1 på vei fra Hirtshals - Larvik. Jeg skal jobbe noen dager, og har med lillebror som skal være hos min familie i helgen. Selv om det er en del folk her, hersker det en veldig RO. Jeg behøver ikke gjøre noen ting. Jeg kan sitte stille hvis jeg ønsker. Jeg kan spise når jeg vil. Jeg kan spille medbragt spill med Simon. Jeg kan lese i blader. Eller kanskje sove litt.
Nettopp den følelsen av at ingenting SKAL gjøres, har jeg ikke hatt på flere uker, og jeg skal love for at den er deilig!

I går ble den gamle leiligheten overlevert til boligselskapet, og vi har nå kun den nye som skal ferdigmøbleres. Vi er allerede godt i gang og har tømt 30 av de over 100 flyttekassene.

God helg alle sammen!

Bildet er fra Bangsbo Fort, som er en del av det meget flotte naturområdet Bangsbo, syd i Frederikshavn.