fredag 18. mars 2011

Hvordan det er å ha ADHD - del 3

Jeg har ADHD, og hvis du er en jeg kjenner, vil jeg svært gjerne at du leser dette. Da kan det skje at du enklere kan forstå meg og andre med samme diagnose, selv om den rammer i forskjellig grad.

ADHD er en forkortelse for diagnosen: Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.
Det betyr forstyrrelser av oppmerksomhet, aktivitet og impulsitivitet.
ADHD gir som regel problemer med å opfatte, fortolke, huske, planlegge og orientere seg, og deles opp i følgende tre typer:

ADHD – med overveiende oppmerksomhetsforstyrrelse
ADHD – med overveiende hyperaktivitet og impulsivitet
ADHD – kombinert type med såvel oppmerksomhetsforstyrrelse som hyperaktivitet og impulsivitet.


Jeg er en lett utgave av tredje typen, men har etterhvert lært meg å fungere rimelig godt. Sier fruen ;-)

Mennesker med ADHD er ofte impulsstyrt og har ikke samme FILTER til å sortere de tusenvis av inntrykk som vi konstant mottar. Det gjør at mange med ADHD hater fester, julebord, selskap, møter og kort sagt sammenhenger hvor mange mennesker er samlet samtidig, og vi ikke bare kan være passive eller gjemme oss bort.

Fordi vi ikke har dette FILTERET er ALLE inntrykk like sterke, og krever samme oppmerksomhet.
For eksempel:
- Jeg er på firmajulebord sammen med 100 kollegaer og deres partnere + andre gjester jeg ikke kjenner, i samme lokale. Alle er pyntet til fest, og jeg kjenner nesten ikke igjen flere av kollegaene som vanligvis går i gule klær fra topp til tå, som meg selv.
- De fleste snakker med hverandre i større eller mindre grupper, og stemningen er høy.
- I enden av lokalet spiller et band levende musikk, som noen danser til. I lokalet ved siden av spilles også musikk, dog i en helt annen sjanger. 
- Lokalet er pyntet til jul. Glitter og girlandere blinker om kapp i skjæret fra juletrelysene som usystematisk henger nedover de fire juletrærne i hvert sitt hjørne av rommet. 
- Lukten av god julemat som venter på å bli spist, blandes med et utall parfymer, hårlakker, vaskepulver og deodoranter samt mangel på sistnevnte i noen litt for brukte herreskjorter

"Vanlige" mennesker kan i slike sammenhenger sortere inntrykkene til en viss grad, slik at man konsentrerer seg utelukkende om personene man snakker med her og nå. Man skrur på en måte ned "inntrykks-volumet". Slike sammenhenger er vanskelige og veldig slitsomme for meg, fordi jeg ikke har denne knappen...


Ofte brukes dette bildet for å beskrive hvordan det føles: Titalls TV-kanaler står på samtidig i stua di, og lyden kan ikke dempes eller skrus av. Det er et bilde de fleste skjønner kan bli litt slitsomt ;-)

Hva så - er det synd på meg? Langt i fra!
Jeg vil ikke ha et annet liv, nå som jeg har vendt meg til meg selv etter 36 år.
Og hvis jeg kunne velge, ville jeg heller fravalgt fargeblindheten enn ADHDen, fordi det ville gitt noen flere karrieremuligheter...

Når man lærer seg HVA som er vanskelig, kan man jobbe med det, prøve å unngå negative settinger og heller finne gode løsninger hvor man fungerer optimalt.
Og løsningen i ovenstående eksempel er at jeg sjelden deltar i slike sammenhenger. Jeg syns imidlertid det er veldig fint at det arrangeres sosiale ting for de ansatte, og at noen personer bruker av sin tid på å gjøre arrangementene vellykkede. Takk til dere! Derfor prøver jeg også å formidle hvorfor jeg holder meg borte. 

 Små biler SKAL ned i kjelleren (joda, bildet er arrangert)

Fordeler med ADHD i min jobb:
- Lettere å huske rekkefølgen/turen til hvilke kjøretøyer som skal med fergen, selv med fulle kaier
- Enklere å multitaske fordi man er vant til mange inntrykk og informasjoner samtidig
- Faste rutiner er ikke en sur plikt, men et hjelpemiddel som gjør meg trygg på at ingenting blir glemt
- Rutiner og systemer skaper overblikk og overskudd, som kan brukes på nye oppgaver
- Jeg setter ofte spørsmål ved ting, som gjør at vi sammen kan lage bedre løsninger
- Jeg er positiv, loyal, arbeidssom og vil kunne se alle mennesker i øynene

Ulemper med ADHD i min jobb:
- Jeg kan være kritisk og negativ når kollegaer ikke følger de avtale rutiner
- Jeg kan stresse kolleagene mine fordi jeg stiller høye krav til hvordan jeg selv utfører jobben
- Jeg blir sur når de andre roter, og det føles som det alltid er meg som skal rydde opp
- Veldig dårlig på small-talk (hva er det de egentlig prøver å si?)

Jeg syns det er surt når noen forlater jobben uten å rydde etter seg.

Jeg fungerer derimot veldig bra i små sammenhenger hvor 2-4 personer snakker sammen, helst i rolige omgivelser. Derfor har jeg sjelden på TVen på bryggekontoret hvis flere er på jobb samtidig, og jeg hører heller ikke på musikk på jobben hvis det skjer mange ting rundt meg. Kan jeg derimot skru musikken så høyt opp at jeg ikke fanger opp andre ting rundt meg, er det en fin måte for meg å få roen på.

Kort fortalt har jeg det slik at jeg må ha ro og orden rundt meg for å fungere optimalt.
Mennesker med ADD (har ikke den hyperaktive delen) må derimot ha ro og orden på seg selv, FØR de kan makte å holde orden rundt dem.

Medisin hjelper mange med ADHD, men jeg erfarer at det ikke FJERNER problemene eller SKAPER det filter vi mangler. Medisinen hjelper oss med å holde roen, og gjør at man lettere kan se konsekvenser. Den demper bølgene, for å bruke et maritimt uttrykk, og kan hjelpe oss med å få et godt liv til tross for den medskapte mangelen. Hvilke muligheter :-)

Hvis du nå har lest artikkelen, håper jeg at du har blitt litt klokere på hvordan vi med ADHD opplever verden. Og at ADHD har mange sider, som betyr at det ikke kun er de synlige hyperaktive som kan ha diagnosen. Du har sikkert også forstått at jeg bruker mye humor og selvironi både når jeg skriver om det og holder foredrag om det. Det er min måte å gjøre det på, og jeg opplever at det lettere bygger bro for forståelse.
Takk for at du tok deg tid til å lese.

2 kommentarer:

  1. Tusen takk for at du deler dine erfaringer med oss, Jørn. Som jeg har skrevet tidligere, så hjelper det meg til å forstå mine elever med denne diagnosen bedre. Jeg kan ikke sette meg inn i din/deres situasjon, men det hjelper meg å sette rammer i klasserommet som kan bedre situasjonen for den enkelte elev.

    Hanne Gro

    SvarSlett