mandag 21. februar 2011

Dagen derpå - hva er egentlig poenget?

I går søndag hadde Nordjyske Stiftstidende en artikkel hvor undertegnede med frue var omtalt, blant annet som "verdens sejeste pendler". Journalisten var fascinert av vår måte å tilpasse hverdagen på, og ville lage en historie rundt dette.

Flere spør meg hva som er hensikten med denne publisiteten, og hvorfor jeg stikker meg frem så ofte. Det vil jeg svært gjerne svare flere på.

Jeg har venner og bekjente i mange FORSKJELLIGE kretser. For eksempel:

På jobben kjenner kollegaene meg som bryggemannen Jørn Elias, som alltid går i gule sikkerhetsklær.
Jeg blir også kalt "han som driver HELPERS (hjelpeorganisasjonen)" av noen.
I huskirkekretser kjenner folk meg som "han som er imot store kirker som ikke fungerer".
ADHD-bekjentskapene mine kjenner meg som "den åpne og ærlige" om det meste.
Menneskene i oppgangen min vet stort sett bare at jeg pendler til Norge for å jobbe.
Campingvennene mine vet at jeg digger campingvogner og elsker løsningen med å bo i dem mens jeg jobber.
De som leser innredningsbloggen min fast, vet at jeg er stor fan av smarte og plassøkonomiske møbleringer.
Mine gamle naboer i Norge vet kanskje bare at jeg var "han som emigrerte til Danmark".
I husbåtkretser var jeg han som bygde husbåt med utestue på 80m2.
Osv. i det uendelige.

Hensikten med å stå frem er å vise at livet har flere sider, PLUSS at jeg vil oppmuntre andre til å tenke gjennom DERES liv.
Alle mennesker har flere sider, selv om vi kun ser èn eller noen få av dem i det daglige.
For eksempel har jeg kristne bekjente som tror ADHD er en demon, som man bare skal bli utfridd fra. Og arbeidskollegaer som ikke forstår hvordan man kan unngå å fryse i campingvognen når gradestokken er lavere enn -10 grader. Mange forstår heller ikke hvorfor jeg gidder å pendle 9 timer hver vei til jobben på vinterstid. For ikke å snakke om at jeg kan ha et godt liv, selv om jeg har ADHD.

Jeg har gjort mine valg på hva jeg vil bruke mitt liv og min tid på, og ovenstående punkter er en del av dette. Det har tatt flere år å komme dit, og jeg har ikke kommet til endestasjonen. Livet er en vandring, men når man gjør beviste valg, får man mer konkrete resultater, er min erfaring.
Det er mange "hvorfor" i mitt liv, fordi jeg setter spørsmålstegn til ting jeg ser, gjør og bruker tid på. Får jeg en tanke om å gjøre noe nytt, blir den alltid målt opp mot de mål jeg ønsker å nå. Da blir det mye lettere å avgjøre om idèen bare var god, eller om den har mer potensiale. 

Samtidig består livet av både onde og gode dager.
Dette skriver jeg også om, fordi mennesker ikke snakker om så mye om dette. Og svært ofte tror at vi er alene med disse kampene. Men det er svært sjelden tilfelle, har jeg funnet ut. Og en annen ting: Ting blir som regel mye enklere når man SNAKKER om det, stikker hull på byllen og åpner lokket. Jeg har vokst opp med at ting skal være fint utad, man ikke skal tape ansikt, osv. Dette blir bare fasadespill og gavner absolutt ingen.

Håper disse linjene kunne være oppklarende. For sånn er det. Stort sett.

Nærbilde fra gjengangeren.no

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar