Silas Alexanders ungdomsvelsignelse

Påskedag holdt vi ungdomsvelsignelse for vår eldste sønn Silas Alexander.

Han er ikke barnedøpt, og blir dermed ikke konfirmert som de fleste andre på hans alder gjør i disse ukene.

Konfirmasjon betyr jo nettopp å bekrefte barnedåpen (confirmation på engelsk), hvor det den gang var foreldrene som lovet å oppdra barnet i den kristne troen. Nå har barna blitt såpass voksne, at de selv skal beslutte om de ønsker å fortsette på samme spor, og i større grad selv ta ansvaret for sitt eget liv.

I det danske skolesystemet har 7. klasse to timer i skoletiden ukentlig hos den lokale presten, og får undervisning om relevante trosspørsmål, i tillegg til kirkehistorie, gudstjenesteliturgi og lign, og ikke minst praktiske problemstillinger tenåringene møter i denne alderen.

Vi er ikke medlem av statskirken eller folkekirken, men føler oss mer tilhørende i frikirkemiljøene med baptister, pinsevenner, metodister osv. Her praktiseres troendes dåp, som betyr at man blir døpt først når man selv har tatt beslutningen om å være kristen. Med andre ord er det ikke dine foreldre som bestemmer for deg. Frikirkene har ofte et lignende bibelstudium for ungdommene, som munner ut i en avslutning på vårparten, hvor de unge ofte arrangerer hele eller deler av en gudstjeneste, og blir bedt for av presten/lederskapet. Navn som brukes på disse arrangementene er bl.a. ungdomsvelsignelse og 14-årsfest.

I et slikt undervisningsforløp skjer det at de unge velger å døpe seg, da de nå har fått mer grunnleggende undervisning, fått svar på spørsmål de har, og ofte får konkretisert sin tro til å bli mer personlig. I det nye testamente ser vi også at mennesker lot seg døpe først når de selv hadde fått en personlig overbevisning.

Frikirkedåp foregår ofte i svømmehall eller på stranden, og noen kirker har innredet egen dåpskum/dåpsgrav i kirkebygningen. Noen steder brukes hvite klær, mens andre går i alm. tøy eller badetøy, hvis man blir døpt i juli... Poenget er verken vannmengdens størrelse eller fargen på klærne; det viktige er at man selv ønsker å tilhøre Jesus, og man blir dukket helt under vann, som et symbol på at man begraver det gamle livet, vaskes ren og står opp til et nytt liv som kristen.

Se eksempel her på en troendes dåp fra Oslo:


Silas gikk sammen med to andre til teenbibelskole i Frederikshavn Kirkecenter, én kveld ukentlig de siste syv månedene, og påskedag deltok disse tre i påskegudstjenesten. De ble bedt for og velsignet av pastoren, og hver av dem fikk noen bestemte skriftsteder fra Bibelen skrevet inn i studiebibelen de hver hadde brukt. I denne frikirken er det også vanlig at noen kommer med såkalte profetiske budskap. Det vil si at man på en bestemt måte merker at Gud vil si noe til noen, enten personlig eller som gruppe. Det var gode og oppmuntrende ord, som vi legger oss på minnet.

Vi hadde invitert ca 40 gjester til denne dagen. Det var både familie og nære venner, samt noen venner Silas ofte er sammen med. Noen kom fra det fjerneste Sjælland, og noen endog helt fra den jyske vestkyst. For ikke å glemme den norske delen av familien fra Sandefjord.
De fleste var også med til gudstjenesten, som var meget godt gjennomført med flott sang og musikk, mange gode ord, og ikke minst et gripende dramastykke om at Jesu kjærliget til alle mennesker. (Videoen kan ses på Facebooksiden til Frederikshavn Kirkecenter).

Kl 1330 var det fest hjemme hos oss i Vangen, og vi hadde dekket opp i det tidligere industrikjøkkenet. Silas hadde ønsket lasagne med salatbord, som ble levert fra Elling slakter. Vi hadde kjøpt inn masse mineralvann, stoler og bord hadde vi lånt. Alt annet som tallerkener, glass, bestikk, duker, og lign. lå igjen i huset når vi overtok det, og passet perfekt til dette formålet. Vi digger jo gjenbruk, hehe.

Senere var det kaffe- og kakebord med diverse spesialiteter fra besteforeldrene, foruten norsk gele med vaniljesaus, og andre småting danske respektive norske gjester ikke spiser til daglig.

Vi pyntet inne og ute med blomster fra butikk og hagen, kjøpte et par ekstra rastebenker som vi allikevel skulle ha i gården, og fikk ryddet opp rundt bygningene. Værmeldingen var positiv, så vi håpet på å kunne være mye ute mellom spisingen. Det må man si lyktes til overmål (bemerk det øverste bildet hvor flagga henger rett ned; meget sjelden det skjer).

Sol hele dagen, og selv om den lette vinden fra nordøst kunne trekke litt utover ettermiddagen, var det deilig å sitte i solen hvor det var le. Mange gikk en tur ned til stranden, noen lekte på (det flate) taket, og andre gikk en tur opp på Haldbjergbakkene hvor det er flott utsikt utover Kattegat.

Det ble holdt taler, også av Silas selv, som var meget personlig og rørende.
Det var laget sang, quiss, og stemningen var meget god hele dagen vil jeg påstå.
Gutten fikk masse gaver, de fleste laget av vannmerket papir, og var meget fornøyd! Vi lager en bankkonto til han, så kanskje de holder litt lenger ...

Ingen slåsskamper blant de små, og de få uhell jeg registrerte var et avsløpsrør som sprang lekk (men ble montert igjen med gavehyssing av kjøkkendamene), og en jente som blødde kraftig neseblod fordi hun fikk halm stukket opp i nesa ...

Dagen ble avsluttet ved 19-tiden med hotdogs. Røde pølser i brød eller lompe med alt av tilbehør.
Flaggene ble strøket, gulvene støvsuget, og oss i hver vår sofa.
Stor takk til "kjøkkenpersonalet" som nektet å motta betaling for en suverén innsats hele ettermiddagen, og som gjorde ryddingen etterpå minimal.
--

Nå er det to dager siden festen, og jeg er egentlig fortsatt sliten.
Vi har aldri tidligere arrangert selskap med så mange gjester, og selv om maten ble levert og mesteparten av rekvisitaen allerede var i hus, var det veldig mange inntrykk.

Personlig er jeg ikke typen som elsker de store festene eller forsamlingene hvor mange mennesker er samlet på begrenset plass, og det ofte samtidig er et høyt lydnivå av både barn, voksne og eldre, kombinert med musikk, maskiner eller tidsbestemt program. Så jeg var egentlig veldig spent på hvordan det skulle bli...

Min konklusjon er at det gikk over all forventning - og at det var veldig hyggelig! 

• Jeg blir takknemlig for at så mange hadde lyst til å tilbringe dagen sammen oss og feire vår sønn.
• Det var spesielt å sitte midt i selskapet, og vite at også vi er en del av deres liv. Og at de ønsker det skal være sånn.
• Det var bekreftende å høre at andre roser vår sønn for hans måte å være på, samt hans foreldres innsats med en barneoppdragelse ikke alle var enige i, den gang barna var små
• Flere av våre venner står i tøffe utfordringer, og jeg beundrer dem for å beholde optimismen, staheten/stedigheten og det smittende gode humør
• Vi har mange forskjellige venner fra ulike miljøer, men uansett så har man alltids noe til felles. Om ikke annet at de alle kjente oss, så det kunne være et utgangspunkt for kommunikasjon. Og det ble det. 
• Det er gøy å kunne arrangere fest i omgivelser som ikke er "perfekte". Så lenge det er ryddig og nogenlunde rent, spiller det ingen rolle at den foregår i et ombyggingsprosjekt som dette
• Vi vil gjerne arrangere fest igjen, bare ikke denne uka. Eller neste.
  Heller ikke neste måned tenker jeg ;-) 

Litt om eiendommen vi har kjøpt

Etter 6 år i leilighet, har vi igjen kjøpt hus.
Det er ikke noe vi desperat har søkt etter, og jeg personlig har nytt tilværelsen i leid leilighet, hvor man bare kunne ringe vaktmesteren hvis noe var i uorden.

Familiens øvrige medlemmer har imidlertid ønsket mer plass både innvendig og utvendig. Det siste året har vi derfor snakket en del om kriterier og ønsker for en EVENTUELL ny bolig. Eksempler på dette var:
- landlig beliggenhet men samtidig bynært
- god lagerplass for ting vi mottar til vår hjelpeorg. (klær, elektronikk, møbler, hvitevarer osv.)
- stor tomt/grund, gjerne med utsikt til sjøen
- gode bussforbindelser til både skole og Frederikshavn by
- gjerne et ombyggingsprosjekt, såfremt vi kunne bo i eiendommen samtidig
- stort hobbyverksted til Pias kreative sysler
- mulighet for værelsesutleie/b&b
- mulighet for garasjeverksted til Jørn og gutta
- pluss ca 15 punkter til
- og ikke minst, til en pris på under 1 million danske kroner, for å beholde luft i økonomien

Et slikt sted var ikke lett å finne, og vi kikket på nettet sporadisk for å undersøke hva som fantes av alternativer i og rundt Frederikshavn. Det var ikke mange, faktisk var det ingen som oppfylte alle kriterier. Og det var helt i orden, for vi hadde det ikke travelt og trivdes der vi bodde.

I september 2013 begynte vi også å kikke på salgsobjekter hos næringsmeglerne, og da dukket det opp en eiendom i industriområdet Vangen, ca 6 km. syd for Frederikshavn havn.

Utsikt vestfra over jordet mot Kattegat. Bygningene markert med gult. 

Opprinnelig var huset bygget som Understed Station i år 1900, da Sæbybanen (togbane mellom Fr.havn og Aalborg) hadde stoppested her. Etter at banen ble nedlagt i 1962 har den huset bl.a. brødfabrikk, røkeri, honningkakeproduksjon, slakteri og til sist et cateringfirma som også hadde innrettet selskapslokaler i sidebygningen.

Hovedbygningens etageareal er ca 330 m2 og består av den den gamle stasjonsbygningen, med storkjøkken, masse lager og beboelse på ca 110 m2. Kommunen har gitt muntlig tilsagn om at beboelsen kan utvides vesentlig, og at de godkjenner endret bruk av næringslokalene som blir lager til vår hjelpeorg. HELPERS of scandinavia. Sidebygningen er innredet som selskapslokaler og kontor, og er ca 100 m2. Det er også en stor carport kombinert med varemottak.
Eiendommen er på ca 11.000 m2, hvor mesteparten er naturtomt vest for bygningene, og grenser opp til Haldbjerg-høydene.

Kommunen hadde masse gamle tegninger liggende.

I tiden fra overtakelsen ca 1. desember, har vi hatt diverse fagfolk på besøk. Dette er energirådgivere, bankvurderingsfolk, håndverkere, interiørarkitet og ikke minst venner og familie som vi har ønsket gode råd ifra. Det er også spennende når det kommer nye øyne og tanker om tingene, fra mennesker som ikke har sett eiendommen tidligere

Etter innflyttingen er første prioritet å etablere et nytt soveværelse, endre litt på et eldre bad, finne husets sterke og svake sider, tette lekkasjer og lign. ting så vi lærer huset og eiendommen godt å kjenne. Det store prosjektet er å gjøre om industrikjøkkenet til et privat kjøkken/allrom. Dette haster ikke, og vi vil bruke tiden til å finne de beste løsningene. Et midl. kjøkken (som vi hadde stående i garasjen og som kostet 650 kr inkl. kjøl-/fryseskap) blir montert i huset som vi bruker inntil videre.

Flere store kjøkkenmaskiner medfulgte i handelen.
Alle disse ble solgt før jul. 

Eiendommen var et konkursbo, og det medfulgte flere store kjøkkenmaskiner, stålbord, og masse porselen, fat, emballasje, gryter og annet storkjøkkenrelatert tilbehør. Mye av dette er solgt, og noe har fruen beholdt til senere bruk. Som f.eks. til vår eldste sønns teenagebibelskole-avslutning til våren.

Den eksisterende beboelsesdelen holder en god standard. Den inneholder en stor loftstue, stort bad, og to soverom. Hovedbygningen fikk nytt tak, arker, vinduer og dører for ca 7 år siden, og kan brukes som den er. Ellers trengs det små utbedringer i blant annet murerfuger, hulmursisolering, div. rørføringer og noe merkelig utført elektrisk arbeid. Og sidebygningen trenger en del oppgradering før den kan brukes som ønskelig. Men som sagt, vi har jo ikke travelt denne gangen...

Utsikt over jordet fra loftsstua. 

Jordet på vestsiden av huset har også mange bruksmuligheter.
Gutta planlegger en mountainbike-bane der ute, bålplass og shelter til speiderne som kanskje også kan huse forbipasserende sykkelturister? I reguleringsplanen/lokalplanen er det også godkjent å anlegge en liten sjø og sette opp noen trehytter, såvel som å anlegge fotball- eller tennisbane.  

Utsikt mot øst fra loftsstua, mot transportsenteret, motorveien og Kattegat.

Jeg vet at når jeg forteller om dette kan det lett høres glansbildeaktig ut.
Selvfølgelig er det også noen ulemper. Men man får stort sett hva man betaler for, og sikkert også i dette tilfellet. På østsiden av huset kan man høre suset fra motorveien i det fjerne. Og hvis det står parkert kjølecontainere litt for nærme huset vårt, KAN det også være forstyrrende, ifølge naboene.
Vi mener allikevel at vi kan få mye godt ut av dette prosjektet, og gleder oss til å gå i gang!

Flyttingen er startet, og fullføres denne uka med god hjelp fra venner og familie :-)

Couchsurfing - møt spennende mennesker!

I flere år har vi vært medlem av Couchsurfing.
Det er en møteplass på internettet, hvor man kan tilby eller søke gratis overnatting i byer eller områder du skal til. Det er også muligheter for å tilby eller motta rundvisning i byen, felles matlaging osv. med menneskene man møter på denne måten. Det hele er gratis, og bivirkningene er utelukkende gode, etter vår mening.

I praksis gjør man følgende som vert:
- oppretter en gratis konto på nettstedet couchsurfing.org
- skriver litt om deg selv og dine interesser
- legger inn info om hva man kan tilby (f.eks. max 2 pers. til overnatting)
- evt. begrensninger (f.eks. at man ikke ønsker overnatting av røykere)

Som et eksempel kan du klikke på denne linken, så ser du hvem som kan tilby overnatting i Fr.havn.

Er du den som ønsker en overnatting gjør du slik:
- oppretter en gratis konto på nettstedet
- skriver enn navnet på byen eller stedet du ønsker å besøke/overnatte
- en liste kommer opp som på bildet øverst
- du klikker på de enkelte vertene, og kan lese om hva de kan tilby
- finner du noe som passer, skriver du en melding til vedkommende, som kan avslå eller akseptere din forespørsel

Når besøket er over, skriver både vert og gjest en kommentar på hverandres profil.
Da kan de neste besøkende få et inntrykk av sin potensielle vert, eller verten selv kan lese om hvordan den besøkende oppførte seg, om han/hun var hjelpsom, osv.

Poenget er at couchsurfing blir mer personlig enn å bo på hotell, og ikke minst rimeligere.
Samtidig får man truffet mennesker som ofte kan fortelle om eller vise rundt i sin by, og man får dermed som besøkende betydelig mer utbytte av oppholdet. Jeg kan se at flere relasjoner også er startet via Couchsurfing. Det hele skal være gratis, og den besøkende blir ofte inkludert i både matlaging, rydding, og andre daglige gjøremål i en familie.

I 2013 hadde vi 10-12 gjester som overnattet i leiligheten vår, og maks to personer ad gangen. Vanligvis skjer det kun i periodene når jeg er hjemme fra jobb.
Gjesten/-e sover på en madrass på stuegulvet, samt på vår geniale puff som kan slåes ut som seng på 10 sekunder.
De fleste av våre gjester skal videre med ferje fra Frederikshavn til Oslo eller Gøteborg neste morgen, og ankommer ofte ved 20-tiden kvelden før. Langt de fleste kommer med tog eller sykkel.
Vi serverer da litt kveldsmat og kaffe/te mens vi prater sammen. De rekker å hilse på barna før de skal i seng, og alminneligvis går vi også i seng ved 22-tida. Blir det FOR mye ekstra, orker man ikke holde på. Derfor følges familiens rytme mest mulig også når vi har besøk.

En av de mest interessante gjestene vi hadde på besøk i 2013 var Jacko fra Nederland.
Han kom på sykkel, og hadde adhd som vi tre gutta i familien også har. Mennesker med adhd legger ofte ikke så mye mellom, og sier hva de mener. Det gjør at man hurtig blir kjent med dem, og vi fikk noen lange gode samtaler om livets mange nyanser. Veldig hyggelig var det!

Bildet er fra Palmestranden i Frederikshavn, hvor lillebror og jeg inviterte på en gammeldags isvaffel med mye guf :-)

Høy stemning i Danske Bank - selv minus 100.000 kunder

Jeg har ikke sansen for store konserner, multinasjonale selskaper og sammenslåinger for å oppnå "stordriftsfordeler". Det gir ofte gevinst for eierne, men taperne er kundene, brukerne og de ansatte som i en slik prosess vanligvis presses til å yte mer på samme eller mindre tid enn tidligere.

Et godt eksempel på sistnevnte er de såkalte bankrådgiverne (som selvfølgelig er selgere), som i tillegg til å hjelpe med den daglige økonomien også skal selge forsikringer og rådgi om finansielle produkter vi forstår de ikke har nok kjennskap til. Den store erstatningssaken mot Den norske Banks lånefinansierte produkter for noen år tilbake - som banken tapte - viser dessverre at dette er fakta.

Allikevel står på bankene på som aldri før for å tjene mer penger!
Beundringsverdig frekt var det derfor når Danske Bank (i Danmark) for en tid tilbake begynte å ta gebyr av sine kunder for å i det hele tatt få benytte banken. Dette gjaldt først og fremst kundemassen som ikke hadde større lån og investeringer. Heldigvis reagerte kundene på dette, så innen sommeren 2013 hadde banken 40.000 færre kunder. I oktober samme år, skriver JyllandsPosten at tallet på kunder som har forlatt banken nå har passert 100.000. Dette er ikke nevnt med ett ord, i delårsrapporten fra konsernet.

En total skivebom! Muligens derfor banken har skaffet en ny toppsjef. Som har noen andre, og forhåpentligvis bedre idèer om kundepleie enn forgjengeren. Den nye sjefen - som forøvrig er norsk - har besluttet å "senke tempoet på filialnedleggelsene", og dessuten stengt direksjonskantinen i hovedkvarteret. Det betyr at sjefene nå ikke lenger får spise deres høyt belagte smørbrød alene, men må sitte sammen med de øvrige ansatte å spise...

Konsernet Danske Bank har 661 filialer og kontorer i de nordeuropeiske land.
I 2013s første 9 måneder hadde de et samlet overskudd før skatt på 8,2 milliarder kroner!
Det betyr at de ca 20.000 heltidsansatte tjener hjem ca 410.000 kr hver, hvilket er meget godt gjort.
I hele år 2012 hadde konsernet et overskudd på 13,3 milliarder danske kroner.
Men dette er altså ikke nok. Man fortsetter å nedlegge filialer, og jobber intenst (kan vi lese i delårsrapporten) med å nedlegge og nedbemanne, dvs. kutte kostnader, så det blir enda mer overskudd.
Av overskuddet er det bankens mål å gi 40% i utbytte.

Det er interessant å vite hvor mye kundene ville spart, hvis bankens fokus var anderledes:
Hvis overskuddet ble gitt tilbake til kundene - dvs. at banken ikke skulle gjøre annet enn å gå i balanse - ville det vært langt mer interessant for meg å være kunde i Danske Bank.
Jeg ønsker ikke å være med på galeien med å skuffe enda mer penger i grådige aksjonærers kommer. Og jeg bruker ordet grådige, når et overskudd på 8,2 milliarder allikevel ikke er nok.
Med denne tankegangen ville man også redusert administrasjonen vesentlig, og heller prioritert filialene hvor kundene kan møte bankansatte, og få svar på sine spørsmål face to face, for de som ønsker det.

I Norge har Fokus Bank har vært eid av Danske Bank i en årrekke. Navnet ble endret til Danske Bank 15. november 2012.
Det norske hovedkontoret ligger i Trondheim. 31 filialer med ca 1000 ansatte er fordelt utover kongeriket. Banken har ca 270.000 kunder i Norge, som tilsvarer en markedsandel på ca 5 %.

Simple Living: Kombinere nyttige formål og ha det gøy!

Simple Living handler om å gjøre tilværelsen meningsfull, ved å være bevisst på hva du vil kutte ut, og fokusere på det du mener har betydning og er viktig. Lørdag gjorde vi noe som nettopp oppfyller slike kriterier:

Et vennepar av oss har fått sankekort (se forkl. under) i en nærliggende skog. Fruen skulle være sammen med deres frue noen timer en lørdag, og jeg spurte mannen i huset om ikke gutta og jeg kunne være med ut i skauen og se hvordan dette foregikk. Selvfølgelig kunne vi det!

Et sankekort er en avtale man gjør med en skovfoged eller skovridder (ja faktisk så heter det det) som er den av staten utplasserte oppsynsmann i et bestemt skogsområde. I Danmark har man mange plantager, og Aalbæk plantage er en av disse. I skogene skal det ryddes ut i trærne en gang i blant, og man møter da opp hos skovridderen, og kjører til et bestemt sted i skogen hvor de trær du kan få felle er merket med f.eks. en sprayboks-stripe.

Du kan som regel kjøre bil med henger helt inn til dette området, og man har perioden fra høsten frem til mai måned til å sanke ved i. Kvist og grener lar man bare ligge. Dette er en billig måte å skaffe ved på til ovnen sin hjemme, på hytta, sommerhuset osv. SAMTIDIG som det er sosialt!

I går var vi 2 voksne og 3 barn ute i flere timer og hadde det artig.
Vi hadde med nistekurv med både mat, kake og drikke.
Økser og sager til alle, og motorsager med tilhørende utstyr til oss voksne.

På vel 3 timer fikk vi felt 3-4 trær, kvistet dem, skjært dem opp i passende lengder, og plassert dem i tilhengerne vi hadde med på hver bil. Etterpå ble stokkene kjørt til en lagerplass nærmere der familien bor, og skal tørke der til våren. Deretter hogges dem opp, og kan brukes til å fyre med neste vinter.

Og nettopp en slik aktivitet er genial:
- du sparer penger på ved
- du får god mosjon ved å gjøre jobben
- du får vært ute i frisk luft
- barn og voksne gjør noe sammen
- man er på tur selv om det skal gjøres noe praktisk
- vi som ikke hadde prøvd det før, lærte noe nytt
- gutta fikk (med hjelp) prøve motorsagen
- osv.

Elsker sånt!

Bli med en dag i vedlikeholdsavdelingen!

Mesteparten av tiden jeg jobber i Horten bruker jeg på andre oppgaver enn trafikkavvikling. Det er på en måte meg som er vedlikeholdsavdelingen i Horten, og den inkluderer litt av hvert: Månedlig sjekk av kaier, kjørebruer, gangveier, pumpehus, lamper, fendere, automatisk pullert, osv. Jeg har også ansvar for bestilling av arbeidstøy til alle ansatte bortsett fra catering, jeg fyller opp hyller, reg. ødelagt tøy, tester nye plagg osv. Og MANGE andre ting...

I dag har vært en temmelig mangfoldig dag, og dem er det egentlig ganske mange av, dog ikke i helt samme tempo, heldigvis.

Arbeidsdagen startet kl 0715.

Jeg er på mail blitt varslet om regninger som skal betales, og gjør dette fra kontorplassen min i hybelvogna. En av dem ser ikke ut til å stemme. Jeg skriver mail til regnskapsavd. i Brønnøysund for å få utskrift av fakturaer fra en leverandør, for å sjekke at prisen på varene vi nettopp har mottatt, stemmer med hva vi pleier å betale.

Når jeg kommer inn på bryggekontoret får jeg beskjed om at bunkerslangen på hovedferjeleiet har fått knekt den ene håndtaket på koblingen. Jeg finner et nytt håndtak på en reservekobling, og skifter det.

Fruen ringer og vi snakker noen minutter om to opptredener hun skal gjøre i høstferien. Slike ting er akkurat det hun elsker! Blir glad av å snakke med glade mennesker.

Samtale med sjefen om rengjøring på bryggekontoret vårt.

Kl 0845 kommer skiltleverandøren med halvparten av våre nye skilt, hovedsaklig til bruk foran billettkontorene med prisinfo til kundene. Vi snakker litt sammen, og jeg begynner å montere gatebukkene når han reiser igjen. Det trengs sand eller frostvæske/vann for å fylle bunnen av bukkene så de ikke velter i vinden.

Maskinsjefen på Bastø V kommer i land og gir meg bunkersbestillingen for denne uka, da nettet deres er nede. Prøver å delegere den videre til Morten bryggemann, vet egentlig ikke om det lyktes ;-)

Rett etter kommer en tysk matros forbi og skal hente arbeidstøy vi ikke har fått beskjed om han skal ha. Etterlyser dette hos mannskapsavd. som sender rekvisisjonen igjen. Tommy bryggemann finner frem tøyet han skal ha, mens jeg skrur videre på gatebukkene.

Kl 10 kommer to representanter fra Norsk Gjenvinning for å snakke om noen klager og spørsmål jeg hadde. De blir til kl 1115. Da ringer en selger fra Uniformpartner som jeg skal treffe. Ber han vente 10 min. Midt i møtet kommer en dame inn i verkstedet, og lurer på om skjerfet hennes har blitt funnet ombord. Jeg viser henne kassen med hittegods fra september måned. Hun finner sin eiendel i bunnen av esken og blir meget fornøyd. På slutten av møtet har Morten bryggemann fått laget ferdig kaffe til gjestene.

Kl 1130 får jeg vist frem alternative jakker og bukser, til en bedre pris enn hva vi betaler i dag. Jeg skal prøve ett av settene noen uker, for å se og merke om det er noen forskjell fra dagens gode kvalitet. Og ikke minst prøve å vaske dem ett par ganger, for å se om olje, kaffe osv. forsvinner like lett som han lover. Han forteller om firmaet sitt, og om nødhjelp og barnehjelp de gir til et barnehjem i Litauen, ikke langt fra fabrikken de har der. Veldig interessant! Han drar igjen kl 1230.
Jeg varmer umiddelbart en halv Grandiosa, og spiser den fordi Bjørn matros kommer kl 13 for å lage dører og beslag til varegården vår. Hadde egentlig vært deilig med en middagslur nå, hehe.

Klokken nærmer seg 14 når Bjørn kommer, og jeg fikk imellomtiden svart på mailen fra regnskapsavd. Fikk også ringt en bygningsingeniør i Danmark som lager en rapport vi venter på, og ryddet opp klærna fra selgeren, og satt bord og barkrakker fra det første besøket, på plass igjen.
Bjørn kjører igjen for å leie en svær drill som kan borre seg gjennom kaia og fjerne avløpsvannet som legger seg på dumme steder.

Jeg kjører til Mekk for å kjøpe frostvæske eller sand. Frostvæsken er grisedyr. Blir tipset om at maskinentreprenør Heiberg i Horten selger sand i både sekk og løs vekt. Kjører dit. Må selv spa sand opp i sekkene, men får låne en henger som jeg kjører tilbake til kaia og løfter av sanda. Deretter leverer jeg hengeren tilbake.

Mailen fra regnskapsavd. er kommet i retur med svarene jeg trenger, og jeg printer disse fra vogna mi til bryggekontoret.

Bjørn fikk ikke leid drillen da den var ute i dag, men han har med en mindre drill jeg skal bruke for å lage et bur innerst i garasjen (bildet). Jeg går i gang med det, mens han monterer beslag på veggen, og monterer takrenne. Einar bryggemann (som også er snekker) går rundt og småklager for moro skyld på jobben vi utfører. Det samme gjør mannskapet på småferjene som legger til rett ved siden av oss...

Kl 1730 kjører Bjørn hjem for å spise middag, og jeg får hivd i meg et par brødskiver. Vil prøve å gjøre ferdig buret innen mørket kommer. Får hjelp av Thor Morten bryggemann til å bære ut platene til storsaga. Skjærer til stendere og platene til taket. Det lykkes nesten å bli ferdig, mangler bare innerste del av
takplatene.

På vei til dusjen spiser jeg de siste to brødskivene jeg hadde tint opp, og nyter det friske vannet som skyller av sagflis, betongstøv, svette og møkk. Blir deilig å legge seg. I kveld også :-)

Endelig noe helt nytt i campingbransjen!

Det er ikke ofte noen av campingvogn-fabrikantene tørr å prøve noe helt nytt. Det siste nye i fjor, var Hobbys Premium-serie, hvor vogner og bobiler fikk en vannrett sort stripe foruten sorte vinduer. Og litt nytt i interiøret.

I år er det Knaus-Tabbert som slår på stortromma!
De har laget en prototype, som ligner mer enn yacht enn en alminnelig campingvogn, kalt Caravisio.

Det hadde vært utrolig kult å se den i virkeligheten - ikke minst fordi det hele styres fra en iPhone eller tablet...



Norsk Caravanbransjeforbund skriver:

Ultramoderne design spekket med teknologi. Alt betjenes med din smartphone, tablet eller ditt fingeravtrykk. Denne vogna er fremtidens campingvogn, mener Knaus-Tabbert.

Konseptvogna Caravisio fra den tyske produsenten vakte enorm oppsikt på verdens største caravanmesse i Düsseldorf. Den nye generasjonen vogner skal revolusjonere campinglivet og pirre yngre menneskers interesse.

Luksusyacht på hjul

Den spektakulære, strømlinjeformede vogna har et lekkert, moderne minimalistisk interiør. Den elegante bakenden har klare likhetstrekk med en yacht når den brukes som en overdekket solterrasse. Slått sammen blir den et romslig lasterom. Mange beskriver vogna som en luksusyacht på hjul. Med andre ord en smidig overgang for de som vil konvertere.

Kule glassdører

Glasset i bakdørene kan med et tastetrykk gjøres transparente eller melkehvite hvis man ikke vil ha innkikk. Eller når man skal bruke dørene som en flatskjerm til vognas HD-projektor og apple-TV. Du kan velge om du vil se filmen fra innsiden av vogna eller speilvende for å se fra utsiden.

Luksusyacht på hjul

Den spektakulære, strømlinjeformede vogna har et lekkert, moderne minimalistisk interiør. Den elegante bakenden har klare likhetstrekk med en yacht når den brukes som en overdekket solterrasse. Slått sammen blir den et romslig lasterom. Mange beskriver vogna som en luksusyacht på hjul. Med andre ord en smidig overgang for de som vil konvertere.

Kule glassdører

Glasset i bakdørene kan med et tastetrykk gjøres transparente eller melkehvite hvis man ikke vil ha innkikk. Eller når man skal bruke dørene som en flatskjerm til vognas HD-projektor og apple-TV. Du kan velge om du vil se filmen fra innsiden av vogna eller speilvende for å se fra utsiden.

Hvorfor prioriterer vi ikke SENG høyere?

For noen uker siden byttet vi ut vår 140 cm. brede dobbeltseng. Da hadde vi ligget i den ca 5 år. Om natten da. Og mest fruen, da jeg pendler og sover andre steder ca halve året. I mitt fravær hender det at barna har sovet på skift der, fordi de syns det er så hyggelig å kjenne lukta til pappa i sengetøyet. Det er jo hyggelig da :-)

Men, fruen mener at jeg beveger meg litt for mye nattestid, når jeg ligger ved hennes side. Og ikke bare det; hun vil gjerne ha mer bredde også! Blir sikkert lett sånn, når man ofte kan legge seg ut på opptil 140 cm alene, uten forstyrrelser av noen art.

Anyway, vi kikket på nye senger i IKEA i sommer, og kjøpte to nye enkeltsenger à 80 cm. Det blir totalt 160 cm. I bredden. I tillegg ble det kjøpt nye ben, strimmel til å legge mellom sengene, samlebeslag, og ny felles toppmadrass.

Idèen med to enkle senger var at når èn av oss beveger seg, skal den andre ikke merke så mye til det.
Og det stemmer faktisk. Litt ekstra bredde var heller ikke dumt. Med tanke på at vi bor i fjerde etasje, var en enda bredere dobbeltseng heller ikke noe alternativ kan du si!

For å slippe minst mulig bæring, ga vi bort den gamle rammemadrassen, mot avhenting.
Den ble annonsert på Gul og Gratis (tilsvarende Finn.no i Norge) en fredag kveld, og ble avhentet av to fornøyde kunder lørdag middag. Så slapp vi i hvertfall å bære to veier.
Toppmadrassen ble av ymse grunner kastet...

Prisen for alt var rundt kr 5.500,-

Det som egentlig undrer meg med seng, er at vi tilbringer så mange timer i dem, men allikevel ikke bruker mange kroner på dem.
Tenk hva du bruker på en bil, og hvor mange timer du tilbringer i den hver dag?
Eller hvor mye en skikkelig kontorstol koster, som man kanskje sitter i totalt 4-7 timer daglig mandag-fredag. Det blir ca 30 timer i uka, mens hvis du ligger i en seng 7 timer hver natt blir dette knapt 50 timer hver uke!

Jeg mener ikke at vi alle skal løpe ut å kjøpe hundretusenkronerssenger fra svenske Hästen, men mange syns at å bruke flere tusenlapper på madrasser er uhørt. DET syns jeg er uhørt!
Sovekvaliteten er utrolig viktig for dagsformen.
Sover man dårlig, blir man mindre stabil dagen etter. Det går ofte ut over dine nærmeste, familien, arbeidskollegaer, uvanene blir lettere å dyrke, de gode forsettene blir vanskeligere å oppfylle, osv.

Jeg tror mange mennesker ville hatt en betydelig bedre livskvalitet hvis de fikk bedre søvn.
Det er mye konkret man kan gjøre for å forbedre livskvalitet,
men et av de bedre utgangspunktene er å starte på en god madrass.

Skal det være et fergeleie?

I Frederikshavn Marina - tidligere kallet Søsportshavnen - ble det for noen år tilbake på søndre molo etablert "fergeleier". Her kunne andelshaverne for egen regning pæle og bygge utstikkere fra kaia som er en del av moloen. I ettertid har disse plassene blitt kallet for FÆRGELEJER, og har sågar sin egen formann som selv har sin yacht liggende her.

På grunn av tidens økonomiske situasjon, er det ikke lenger venteliste på disse plassene, og 1-2 av dem ligger til salgs for rundt 30.000 danske kroner. I tillegg betaler man årlig leie etter hvor bred plass man har.
Det finnes både "hele" og "halve" fergeleier. Seilbåten midt i bildet har det man kaller helt leie, fordi man ikke deler plassen og dermed har en annen båt på en av sidene. Et halvt fergeleie er når det ligger to båter i et helt, for å forklare det enkelt.

Alle plassene har strøm hele året, og tilgang til vann i sommersesongen.
Er man medlem, har man også tilgang til bade- og dusjfasiliteter, man kan benytte verkstedet, og bl.a. leie flotte selskapslokaler til billig penge. Det er godt miljø i området, en egen dugnadsgjeng som møtes ukentlig, og en trivelig havnefogd er også lønnet av havnen på helårsbasis.

Litt morsomt at man ikke skal lenger enn over Skagerrak til f.eks. Sandefjord, hvor prisene på båtplasser er betydelig høyere enn her i Frederikshavn. Les mer om havnen på http://www.frederikshavnmarina.dk/

Nordkapp - Cape Town på sykkel - målet er nådd!

Bryllupsreisen til det svenske parret Sussanne og Rasmus Engberg var noe spesiell. Den foregikk på tandemsykkel med start på Nordkapp i juni 2012, og ble avsluttet i Kappstaden 15. april 2013.

Det ble 10 måneder på sykkel gjennom 25 land.
Nesten daglig har vi kunnet følge deres blogg og Facebook-side hvor de fortalte om turens opp- og nedturer, se på masser av bilder hvor både natur, mennesker og mat ble rikt illustrert.

Målet var også å kunne samle inn 100.000 svenske kroner til hjelpeorg. WaterAid, noe som også lyktes. Dessuten har Sussanne diabetes, så hvordan hun opplevde og gjennomførte en slik reise til tross for sykdommen, er også en solskinnshistorie vi alle kan bli oppmuntret av. Det er utrolig hva som er mulig, hvis man bare vil!

Deres nettside heter www.travelsbytandem.com, og på linken under har de sammenfattet reisen i de 25 land - absolutt leseverdig.

http://www.travelsbytandem.com/2013/04/22/se/25-l%C3%A4nder-i-25-bilder!-16572730

Guttetur til svømmeland i Nørresundby

Tirsdag kveld skulle jeg til IKEA i Aalborg for å hente noen småting, og tenkte at vi samtidig kunne gjøre noe hyggelig sammen som familie. Fruen var til Aglowmøte, og gutta på 10 og 12 hadde absolutt ikke noe imot å prøve et nytt badeland!

Planen var at vi skulle hit i vinterferien, men da var flere av oss syke, så besøket måtte utsettes.
Onsdag skulle jeg på jobb noen dager, så det passet veldig bra å gjøre noe hyggelig sammen.

Turen fra Fr.havn til Nr.sundby tar ca 40 minutter på motorveien når vi holder fartsgrensen på 130 km/t det meste av veien. Enkelt å finne frem til senteret, som består av både svømmeland, cafe, treningssenter, tennishall mm.

Prisen vi betalte for en voksen og to barn var drøye hundre kroner, og hadde vi kommet før, kunne vi vært der hele dagen. Da er inngang til svømmehallen med svømmebaner samt det såkalte aqua-fun inkludert. Det er barnesauna, vannsklie, strømbasseng, fontener, massasjestrøm, osv. Alt tilpasset barn fra 0 til 12-13 år. Og voksne som vil ha litt mer behagelig vanntemperatur, hehe.

Ønsker man tilgang til spa og relax-avdelingen, betaler man ekstra, og får en annen type armbånd som også åpner døren inn hit. Smart måte å gjøre det på. Gjennom vinduene kunne man se et mer voksent publikum, bar på bassengkanten, behagelig musikk og dempet belysning. Et sted jeg godt kunne invitert med fruen engang.

På en smart måte var alle aktivitene synlige for hverandre. Det gjorde at man følte seg inkludert selv om man badet i stedet for å trene på sykkel, da man kan se hva som foregår i de andre avdelingene. Stilig var det også å se proffe svømmere hardtrene i det 50 meter lange bassenget.

Vi badet en drøy time, vasket oss i de deilige og varme dusjene i rene og ryddige garderober.
En god opplevelse som saktens kan gjentas!

Etterpå kjørte vi ut til IKEA, hentet varene og spiste kveldsmat i bistroen.
Utrolig at man kan få pizza til 8 kr slizen, eller 13 kr inkl. brus!

Hjemover sovna gutta i bilen, så det ble ikke så veeeldig mye over sengetid allikevel...

Bildet er fra svømmelandets nettside, http://www.nsbic.dk/

Gamle Christian IV har blitt hotellskip

Mange husker Color Lines Christian IV, og tidligere Fred Olsens Bayards, mange år på ferjelinjen Kristiansand-Hirtshals. Da Superspeed-ferjene kom i 2008 ble den gamle traveren solgt, og har seilt både her og der de siste årene.

Det nederlandske selskapet C-bed, kjøpte skipet i 2012, og har brukt flere måneder på ombyggingen til seilende hotell. Den 153 meter lange ferja, som nå heter Wind Perfection, ligger p.t. utenfor Djursland i Danmark, og brukes av vindmøllefirmaer som overnattingssted til deres personale.

Firmaene sparer store penger, på å slippe kostnaden med å seile personale frem og tilbake fra fastlandet og møllene hver dag, når de heller kan innlosjere dem på et seilende hotell som kan plasseres mye nærmere selve arbeidsplassen. Genial idè!

Ombord finnes mere enn 150 velutrustede lugarer, foruten mange fellesrom som restaurant, kino, trimrom, møterom mm.

Les hele artikkelen hos Maritime Danmark her

Faktisk er ikke dette det eneste Color Line-skipet C-bed bruker, se flere av deres flytende hoteller her

Positive bil-overraskelser

For kr 6.500,- fikk vi også med vinterdekk på alufelg.

Det siste års tid har vi hatt to gamle biler. Om sommeren skjer det mere, og det er veldig praktisk å kunne ha en bil hver, fruen og meg. Vi har hatt en Peugeot 106 fra 1992, hvit med blomster-klistremerker på. Den har jeg som regel kjørt. Og selve familiebilen har vært en større type, fra mai måned var det en Ford Mondeo fra 1999. Den har fruen primært kjørt, og den kunne dessuten dra vår campingvogn når vi har vært på turer.

Peugeoten kostet kr 9.000 og Forden kr 6.500 da vi kjøpte dem. Vi har hatt minimalt med utgifter, og de har kjørt bra til å være såpass gamle, og med sine små feil og mangler til den prisen.
Imidlertid skulle Forden til EU-kontroll eller syn, som danskene kaller det, i januar 2013, og Peugeoten til syn i april 2013, regnet vi med. Men, det viste seg at begge biler skulle synes i januar!

Klistremerkene kunne tas av sto det i annonsen.
Vi syns det var morsomt å beholde dem på...

Derfor tok vi en sjekk hos bilverkstedet, og overraskende nok viste det seg at Forden var i best teknisk stand, selv om den hadde kjørt nesten 300.000 km, omtrent halvparten av hva Peugeoten hadde. Planen var nemlig å skrote Forden rett før syn, og bruke den lille bilen frem til våren, og da kjøpe en større familiebil igjen, som erstatning til Peugeoten. Dette henger også sammen med at jeg tidligere jobbet kortere intervaller i Norge, og hadde mer transporttid. Nå har jeg mer sammenhengende vakter, og kan godt ta buss/tog til og fra Horten, og vi trenger da kun èn bil som familien bruker hjemme mens jeg er i Norge.

Faktis skulle det ikke mer enn drøye 4.000 kr til, for å få Forden godkjent i de neste to årene. Men det ble heller ikke lenger, sa synsmannen. Det nærmet seg gjennomtæring på flere deler, så det var bare om å gjøre å bruke opp bilen så lenge den gikk... Det er vi jo vant til, hehe.

Litt morsomt er det allikevel at vi kunne beholde den største bilen, som har meget god plass, og dessuten kan dra campingvogner og hengere. Den lille bilen ble sist lørdag solgt for kr 4.500,- med mangellapp, og dette dekket faktisk utgiften for å kunne fortsette med Forden i familien!

Ensomheten tar ikke juleferie

Siste uka i november, sto denne annonsen i den norske avisen Aftenpostens. Det skapte en storm av henvendelser.

Reidun på 88 år fra Oslo ble budt på lunsj på Theatercafeen, invitert til familiemiddager og noen har skrevet lange brev og vedlagt bilder. Hun har fått mer enn 100 brev pluss mange telefonoppringninger fra hele Østlandet.

Alle sammen presiserer at hun ikke skal betale noe for å være sammen med dem. Heldigvis...

Mannen døde i 1983, og resten av familien hennes er også borte. Hun sier at det er flere tilbud til eldre og ensomme på dagtid juleaften, men det er selve julekvelden som blir vanskelig og trist for mange.

Det interessante med denne saken er dette:
Mediestormen har skapt masse oppmerksomhet på dette problemet - og flere løsninger og tilbud!

- Vi har fått flere telefoner og mail, både fra unge og mer voksne mennesker som ønsker å hjelpe folk ut av ensomheten i julehøytiden, sier Stine Pernille Hauge Kjos, leder i Oslo Røde Kors besøkstjeneste.

- Det er ikke bare Reidun som vil bli invitert bort i julen. Mange har ringt og sagt de har ledige stoler rund sitt bord julaften, og noen har fortalt at de gjerne kommer på julebesøk til dem som måtte ønske det. Andre igjen har sagt seg villig til å hjelpe oss med formidling av kontakt og andre praktiske gjøremål rundt dugnaden, forteller Stine Pernille Hauge Kjos. Hun sier det erfaringsmessig er en høyere terskel for eldre å dra bort til fremmede enn å ta imot besøk hjemme.

Det er langt fra bare eldre som er ensomme. En undersøkelse gjennomført av IPSOS og Røde Kors tidligere i år, viser at ensomhet er utbredt blant unge. Én av tre unge menn mellom 18 og 29 år sier de har vært plaget av ensomhet og også yngre barn  og ungdommer opplever ensomhet. Det er noe også Røde Kors sitt dialogtilbud «Kors på halsen» erfarer.

- Barn og unge forteller at de synes det er vondt å føle seg alene. Ofte møter vi ungdom som vender pekefingeren mot seg selv i søken på en forklaring på de vanskelige følelsene. «Hva er galt med meg?» «Hvorfor vil ingen være venner med meg?» Dette stemmer godt overens med funn fra undersøkelsen til IPOS og Røde Kors der de unge svarer at det er usikkerhet og redsel som gjør at de føler seg ensomme, sier Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors i Norge.
Hun sier til rodekors.no at ensomhet er én av de ti største humanitære utfordringene i Norge. Røde Kors sentralt har derfor sin egen store nasjonale  julekampanje, Ensomheten tar ikke juleferie.

Reidun har bestemt seg for å feire juleaften hos en familie med både barn og hunder.

Siste oppdatering: Reiduns julehistorie gir inspirasjon over hele landet. Se mer her!


Bilde og utdrag av artikkel fra aftenposten.no 

Rederienes julekalendere er i gang

Tradisjonen tro, fornekter flere av ferjerederiene seg ikke, og drar til med en julekalender på deres nettside i desember måned. Her kan man vinne såkalte minicruise, hotelovernattinger med ferje inkludert, bilpakker, osv.

Både DFDS og Color Line kjører nærmest kopi av fjoråret (og forsåvidt årene før) i layout. DFDS har endog 10 års jubileum for julekalendere på både norsk og dansk nettside, og er også den mest fantasifulle av slagsen. Her kan man skyte snøballer på lurenissen, pakke inn gaver i riktig eske (som i dag 2.12.), og lign. aktiviteter hvor man skal være rask på avtrekkeren. Dvs. tastene.

Fjordline kjører en rebus-variant i år, hvor man skal gjette seg til f.eks. navnet på Buffetrestauranten ombord i deres nye skip under bygging. Svarene er finnes alltid i en ledetråd, som gjør at man også får lest litt om rederiets tilbud.

Det gjør også Stena Line i deres rebus. Gårdsdagens spørsmål om hvor mange kilo ribbe det ble servert ombord i Stena Saga i julebordsesongen, kunne man finne når man leste om juletiden ombord. Smart triks fra selskapene som får oss til å lære mer samtidig som vi kan vinne noe.

Premiene varierer veldig, både fra dag til dag, og noen kjører også hovedpremie på juleaften.

Julekalenderne kan finnes her:
- Color Line, http://colorline.no/julekalender
- DFDS norsk nettside, http://jul.dfds.no/
- DFDS dansk nettside, http://jul.dfds.dk/
- Fjordline, https://fjordline.julekalender.com/
- Stena Line har julekalender via deres Facebookside,
https://www.facebook.com/StenaLineNorge?sk=app_462945247089441

Lykke til - og god førjulsmoro!

Vår hjelpeorganisasjon HELPERS of scandinavia

Jeg skriver ikke så mye om det, maser heller ikke om penger fra mine venner og bekjente, men fortsatt treffer jeg mennesker som ikke vet at fruen og jeg startet en hjelpeorganisasjon i 2008.

Det vil jeg gjerne endre på.
Vår forening heter HELPERS of scandinavia, og har som formål å hjelpe barn og ungdom i den tredje verden med utdannelse. Hvis man kan så slike muligheter inn i fattige mennesker, vil de ha langt større mulighet for å klare seg videre i livet.

Vi gir også mikrolån (rentefrie, små lån) til unge mennesker som vil etablere eller utvide sin forretning. Støtte barnehjem gjør vi også. 

Status pr. 1.11.2012:

• Gir utdannelse til 30 barn og ungdommer
• Har gitt 12 mikrolån - 10 er tilbakebetalt 100%
• Har betalt husleien for et barnehjem i Sierra Leone hvert annet år siden 2008

Vårt "klassebilde". Klikk på bildet for å se større versjon.

Bakgrunnen

Idèen til dette kom flere år tidligere, og bunnet i en frustrasjon over at flere hjelpeorganisasjoner vi kjente til, brukte opp til 70% av sine inntekter på lønn, administrasjon og utgifter som etter vår mening, ikke var nødvendige for at pengene skulle bli kanalisert dit behovene var størst.

Flere aviser slo også opp saker, hvor f.eks. hvor en leder i en større, kjent organisasjon krevde fallskjerm for å gå av før tid. Sånt hører overhodet ikke hjemme i en slik sammenheng, og bøssebærerne fikk gjennomgå av folk i ettertid.

Vi hadde i flere år selv støttet noen få skolebarn i Afrika, men ved å gjøre dette gjennom en forening, kunne vi lettere få med oss andre på laget.

En forutsetning var også at det meste skulle foregå på nettet. På hjemmesiden www.helpers.nu legger vi ut all informasjon om barna, hvilke prosjekter vi støtter, oppdatering på mikrolånene, regnskapstall, osv.
Når alt samles på en nettside, sparer vi mye tid og ikke minst penger, som kan brukes på barna og prosjektene våre. 

En revisor ser gjennom regnskapet årlig, for å sjekke at det vi gjør er i henhold til vedtektene.

Fremover vil jeg en gang imellom skrive om våre forskjellige prosjekter, og hvordan VI gjør tingene...

Hundeeiere - rydd opp!

Hundebæsj som ligger rundt omkring, irriterer meg egentlig ikke. Med mindre jeg tråkker i det. Og selv da kan jeg takle hendelsen ganske bra.

Verre er det når jeg IKKE merker at jeg har trått i baret - eller bæsjen - og drar med meg ekskrementene inn i bilen, gangen og leiligheten.

Eller inn på jobben, i campingvogna, osv.

DA kan jeg tenke, hvorfor i alle verden finnes det hunder?
Og hvorfor er noen hundeeiere så likegyldige, at de ikke fjerner dritten etterpå? Med andre ord: Fjerner den med en gang! 

Hundene kan man vel tross alt ikke gi skylda. Må de så må de. 

Hvis f.eks. hunden hadde lyst på en liten tur i hagen, for å gjøre sitt fornødne, men eieren heller vil gå en lengre tur, f.eks. rundt kvartalet, eller ned til kiosken, så kan jo ikke hunden belemres for det. 

Da MÅ den jo ta til takke med nærmeste stolpe, hekk eller gatehjørne. 

Jeg mener, hunden ville kanskje gjøre det godt, ved å gjøre eieren fornøyd, samt å få litt mer privatliv på et dertil egnet sted i dens egen hage. 

Når den da blir trukket med, sikkert mot sin egen vilje, ut av sitt domene, klarer den kanskje ikke å holde seg til den er hjemme igjen. Først og fremst, fordi den ikke VET når den vil komme hjem igjen. Og skulle eieren være en litt vinglete og ustabil type, kan kanskje turene fort bli lange? Hunden hadde kanskje heller ikke overhørt eierens siste telefonsamtale med en kamerat, hvor de avtalte å møte hverandre i parken på havna, med deres hunder. Og eieren fortalte det kanskje heller ikke til hunden. Hvordan skal man da kunne legge skylda på den, stakkar? 

Hadde hunden imidlertid visst hvor turen gikk, ville den kanskje være enda mer oppsatt på å få gjort fra seg før han gikk hjemmefra. Og særlig hvis man skulle møte dyr av motsatt kjønn i parken. Man møter ikke det motsatte kjønn med full blære og full tarm, det vet de fleste. Ikke engang mennesker liker det. 

Anyway, oppfordringen til hundeeiere er: Ha alltid noen poser i lomma når du går tur.
Og fortell hunden hva som skal skje, så den rekker å gjøre fra seg før dere går.
Som du selv gjør.

Har den late djevelen til far ?

Kirkesamfunnet Brunstad Christian Church, på norsk kalt Smiths Venner, har de siste ukene fått gjennomgå i media, da en filmsnutt med deres verdensleder Kåre Johan Smith har vakt sterke reaksjoner. I videoen handler det om å samle inn penger til organisasjons virksomhet, som i dette tilfellet går på å bygge/utvikle eiendommer de selv eier. -De som er gjerrige, har djevelen til far, sier lederen, med ettertrykk og alvor i blikket. Personene rundt bordet nikker samstemmig for å understreke alvoret.

Smith fortsetter i videoen med å beskrive hvor utakknemlige og bedagelige menneskene har blitt i dag, og særlig ungdommen har mye å lære sier påpeker han. Og han har noen gode poeng! Bibelen sier mye om å stå på, gjøre en innsats, hjelpe dem som har det verre enn oss selv, og alt dette er positivt. Flere steder i Skriften trekkes det også frem hva som blir resultatet, og vi om "ligger i sofaen" uten å gjøre noe.

F.eks. dette skriftstedet fra Salomos Ordspråk, de siste linjene i kapittel 24:

La meg sove litt til, 

en ørliten stund.

Legge hendene sammen, 

og hvile en stund.

Se, da kommer fattigdommen som en farende fant,

og nøden som en væpnet mann.

Jesus har også en del på hjertet, og han sier bl.a. i Matteus kapittel 24, fra vers 42:

Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.
    Hvem er da den tro og kloke tjeneren som herren har satt over de andre tjenerne for å gi dem mat i rett tid? Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier.

Jeg tror poenget til Jesus var at vi skulle være i gang med noe, i stedet for å bare slakke, drikke og rote bort livet vårt. Det betyr selvfølgelig ikke at vi aldri skulle slappe av, fra på en fest eller ha det gøy på andre måter. Langt i fra. Se bare hvor sosial Jesus var, når han gikk rundt og gjorde godt...

Men akkurat det med å stå på, og særlig gi penger og tid, er noe som det snakkes mye om i Skandinaviske frikirker og menigheter. I mange kristne sammenhenger praktiserer man fortsatt tiende-ordningen fra det gamle testamentet. Dette går ut på at medlemmene gir 10% av sin brutto eller netto inntekt til sin kirke eller menighet. Til gjengjeld loves medlemmene at "Gud da vil åpne himmelens sluser" og sørge for at vi får alt hva vi trenger. Her trekker man ut et par vers fra Malakias Bok, kapittel 3 fra vers 10. 

Her refses Levittene, som var presteskapet for Israels folk, fordi de ikke gjorde jobben skikkelig, og lurte til seg det beste av offergavene som folk betrodde dem. Min overbevisning er at disse kapitlene nettopp er mellom datidens (late) presteskap, og har ingenting med oss, eller den Nye Pakt som Jesus tilveiebragte, å gjøre.

Men nettopp disse skriftstedene brukes for alt dem er verdt av mange menighetsledere som trenger penger. Det kan være til kirkens daglige drift, renovering av lokaler, kjøp av nytt lydanlegg, heldigvis også mange nyttige ting som misjonsprosjekter, utadvendt virksomhet i lokalområde, hjelp til trengende medlemmer, fattige brukere, osv. 

Se videoen her

Det som er spesielt i Smiths Venners tilfelle, er at de bruker pengene til å investere i eiendom, som f.eks. konferansehotellet Panorama utenfor Bergen, og ikke minst deres enorme verdenssenter på Brunstad i Stokke, på vestsiden av Oslofjorden. I deres største hall er det plass til 8.000 personer, hvilket er ganske stilig med tanke på at menigheten telte ca 7.100 medlemmer i 2011. Verdenssenteret i Stokke består av en rekke bygninger, haller og hundrevis av hytter som medlemmene eier, men leier ut til forskjellige arrangementer som f.eks. rideturneringer og store profane konserter. 

Etter min mening er det imponerende alt hva de har fått til på få år, uten å belåne seg i hjel. Det gjelder altså selve organisasjonen. Det fremkommer at medlemmene har fått tilsendt giroer, med anmodning om å innbetale titusener av kroner i gaver, noe mange tydeligvis har gjort. Jeg kan godt gjenkjenne meg i mye av pengesnakket tidligere medlemmer gir uttrykk for; det er jo nødt til å ha kostet skjorta når man ser på alt som er bygget de siste 10 åra, på gaver og dugnadshjelp fra medlemmene. Det er ikke fullt så imponerende... 

Det er trist når det blir et usunt giver-press, og man føler seg tvunget til å gi. Ledelsen har ikke for vane å kommentere slik kritikk, noe som også er ganske vanlig i lukkede forsamlinger. Dvs. menigheter som har hemmelige medlemsregistre, ikke offentlige regnskaper, og er organisert på en måte som gjør det vanskelig å gjennomskue hva som egentlig skjer. 

Som vår gamle pastor en gang sa: 

Tegnet på en sekt, er at det lett å komme inn, men vanskelig å komme ut.

I en sunn menighet er det nesten heller motsatt, man vil at nye medlemmer skal være sikre i sin sak før de melder seg inn, og det er enkelt å komme ut igjen. 

Godt sagt Jan!

Jeg ønsker Guds velsignelse over alt Hans folk, og tror at sannhetene kommer for en dag uansett.

Selv om vi noen ganger må vente litt for å få se resulatene...

Og, jeg tror ikke at den late har djevelen til far.
Men, selv om vi bor i et av verdens rikeste land, må nettopp det heller ikke bli en sovepute. 

Det er skremmende å se hvor stor forskjell det er på min besteforeldregenerasjon, og min egen generasjon. Vi er blitt mer bedagelige, har ikke samme arbeidsmoral og karakter som den eldre generasjon utviste og sto for. Vi vil ha mer luksus, større boliger, flottere biler, høyere lønninger og bedre betingelser. Så herr Smith HAR et viktig budskap tross alt. Da tenker jeg på det at ALT ikke skal handle om oss selv.

Norge er et velsignet land, når man ser hvilke utfordringer mange andre nasjoner sliter med. Og det er jeg ikke i tvil om at skyldes de Gudgitte prinsippene som veldig mye av landet vårt er bygget på!

Bildet er lånt fra Vestfoldblad. Link her
Fakta fra Wikipedia samt min egen kjenneskap til organisasjonen

Med Bastøferja til Sydpolen?

Dagens bilde: Bastøferjene frakter varer som både skal kort og langt. Noen ganger også svært langt ifølge teksten på elementene ;-)

Hyttetur-fiasko til Rauland

I uke 42 er det alltid høstferie for gutta mine, og i år skulle vi prøve rederiets nye firmahytte på Rauland som ligger i Vest-Telemark. Hytta har 10 soveplasser, badstue, to bad og flott utsikt utover dalen. Hadde vi hørt. Og forsåvidt også sett på bilder fra de få som hadde besøkt den før vi gjorde.
Vel, værmeldingen varslet om temperaturer rundt 0 grader, så vi hadde lagt på vinterdekkene på den gamle Forden, vel vitende om at frosten godt kunne dukke opp.
Allerede da vi kjørte oppover på mandagen, snødde det lett, og det tiltok da vi ankom hytteområdet. Dette er egentlig èn stor byggeplass, fordi de fleste hyttene åpenbart blir satt opp etter som de blir solgt, og dette skjer tydeligvis ikke samtidig. Snøen dekket imidlertid noe av byggerotet, selv om store gule maskiner og usedvanlig mange utenlandske håndverkere stakk frem overalt.

Vi hadde fått med en beskrivelse av veien opp til hytta, samt et ark med bilde av hvor hytta lå, og noen inntegnede streker som illustrerte hvor vi skulle kjøre. Som tidligere nevnt er området under oppføring, så veien var ikke mere enn en umåket skogsvei. På andre forsøket hvor vi prøvde å finne riktig vei, var vi igjen nødt til å snu, rygge, og kjøre tilbake til utgangspunktet nederst ved en stor stolheis. Da hadde også nederste del av bakre støtfanger falt av pga den lave veien. Den måtte etterlates i "vei"-kanten, da det er vanskelig å plassere skitne, avbrukne støtfangere i en allerede fullpakket feriebil med barn i baksetet.

Nå begynte det også å mørkne. Stemningen i bilen likeså. Etter å ha spurt flere av arbeiderne, måtte også det gis opp, da de verken forsto norsk eller engelsk. Og vi er dårlige på latvisk. I en maskinhall dukket det plutselig opp en nordmann, med en fantastisk flott Telemarksdialekt som gutta prøvde å herme etter resten av dagen. Han kunne informere om at veien opp til bl.a. vår hytte var stengt ett par dager, fordi noen rør skulle graves ned, nettopp i denne veien. Og jo, det skulle vært gitt beskjed til hytteeierne som var berørt...

Jaha. Det hadde vi ikke hørt noe om. Men det var jo på en måte oppklarende. Da hadde vi i hvertfall hvert på rett spor. Eller skogsvei. Hvordan skulle vi da komme frem til hytta, som ligger på toppen og innerst på området?
Denne gangen ringte jeg til rederikontoret, og snakket med tekniske sjefen som er kontaktpersonen for hyttebygginga. Han hadde ikke hørt noe om graving i veien.
Han tok en telefon eller to, og fikk tak i en annen nordmann der oppe, som møtte opp med et merkelig trekantet beltedyr som skulle frakte oss tre + all bagasjen opp til hytta. Når gravearbeidet var ferdig, kunne vi bare hente bilen igjen, og kjøre den opp til hytta. Ble vi fortalt. Brøyting av vei ble det ikke snakket om.

Ett av vannene i nærheten hvor man kan fiske.

Anyway, beltedyret kom, og kjørte to turer med bagasje og hver sin gutt mellom parkeringsplass og firmahytte. Både gutter og bagasje ble sølete og måtte vaskes etterpå, fordi det som sagt ikke var noen særlig god vei, og når det i tillegg kjøres i naturen, og små og store sølepytter, blir det skitt overalt.

Men vi fikk det hele frem til hytta til slutt.
Da skulle vi skru på varmen og fyre opp i peisen, så vi kunne bli varme, og ikke minst begynne å nyte den nye hytta, dukket enda et problem opp. Dette ble verre.
I denne moderne hytta, er det kun gulvvarme. Og selv om termostatene sto på 20 grader, var det bare 15-16 grader i stua. Og enda mindre i soverommene. Vi skrudde opp til 25 grader.
Deretter begynte vi å lete etter en ligheter eller fyrstikker. Den eneste lighteren vi fant, var den som var 99,9 % tom, og bare laget gnister. Hmm... dette kom til å ta tid.

Storebror som er speidergutt fikk en glimrende idè: Ved å sprute litt deodorant på avispapiret, tar det mye lettere fyr, og deretter kan vi legge på ved, og hurtig få varmen i hytta. Trodde vi. For da vi hadde testet idèen med deon, som virket meget bra, skulle jeg ut å hente opptenningsved. Det var ikke så bra.
Ingen øks i skjulet, selv om det var plenty tørr ved. Altså: Kun gulvvarme i hytta og peis, som ikke kunne brukes fordi vi ikke fikk tent opp da det manglet tynne pinner. Vi satt på ovnen i badstua i stedet for, så vi kunne få varmen.
Og rett skal være rett - det fikk vi også. Så lenge vi satt der. Eller sto i dusjen som på det tidspunktet fungerte upåklagelig ...

Så fikk lillebror en idè, at vi kunne skru på TV og routeren til internettet, så kunne vi få tankene over på noe annet. Den var vi absolutt med på! Det var dessuten TV med tuner i begge etasjer, så både far og barn kunne se hva de ønsket.
Men så vel var det dessverre ikke. Verken signal til TV eller router virket. Heller ikke etter noen timer. Heller ikke etter å skrudd alt sammen av og på ganske mange ganger... Skuffelsen begynte nå å bli temmelig stor. Ny telefon til teknisk sjef. Kunne det være kabelbrudd på grunn av gravingen i veien opp til hytta? Skulle sjekkes dagen etter.

Ett av de to lekre badene i hytta. Ikke alltid med vann.

 Apropos graving i veien, så var det visstnok en vannledning som skulle graves ned. Og det hadde sikkert noe med vanntilførselen til vår hytte å gjøre, fordi det nå var en provisorisk løsning med en vannpumpe rett utenfor hytteveggen. Av nettopp denne grunnen, måtte vannet på badet stå å renne litt, når temperaturen nærmet seg 0 grader. Og det gjorde den når vi kom. Vannet rant. Pumpa startet hvert 33. sekund. Og kjørte deretter 21. sekunder. Det kunne man godt høre. Særlig når man skulle sove. Og særlig ved 5-tiden på morgenen, for da begynte den å kjøre kontinuerlig. Og vannet ble helt borte.

Vi var våkne før bygningsarbeiderne dukket opp rundt oss, så vi fikk morgentoalettet unnagjort i skogkanten utenfor hytta. Selv om blæra ble tømt, var begeret nå ganske fyllt:
- det var ikke mulig å kjøre bil frem til hytta
- vannet var borte
- fortsatt kaldt i hytta, temp. nærmet seg 21,4 grader i stua
- ingen varme på soverommene gjorde at dørene måtte stå åpne til stua hele natten
- fortsatt ingen tv eller nett
- dårlige utsikter om måking, SELV om vi kunne klart å kjøre bilen TIL hytta, vi skulle jo også hjem noen dager etter
- materialer som nettingplater så rett utenfor hytta, så jeg ville ikke la barna leke der, særlig ikke når snøen begynte å dekke både dem, og små og store groper i terrenget
 ---

I slike tilfeller er det fristende å gi opp.
Nå hadde vi imidlertid høstferie, og skulle dessuten møte fruen i Sandefjord på fredag. Det var derfor intet alternativ å dra helt hjem til Frederikshavn igjen. Tanken på en tur med Color Line til Kiel streifet meg også, men vi hadde ikke passene med, så det ble med tanken.

Nå er det slik at rederiet også har en firmahytte på Bohuslänkysten, som ofte er ledig i ukedagene på denne årstiden. Jeg ringte og spurte, og fikk positiv tilbakemelding. Vi pakket raskest mulig, tok oppvasken for hånd, bærte ned all mat og bagasje til parkeringsplassen, fant ikke støtfangeren som nå kunne festes på taket, og satt oss i bilen.

Kjøreturen tok ca 6 timer, kun avbrutt av nøkkelbytte og Horten, og ferjeturen videre til Moss.
Den svenske hytta var god og varm, alt virket som det skulle, og vi fikk noen hyggelige dager innendørs. At det regnet og blåste stort sett hele tiden, gjorde ingenting, nå som vi var i lavlandet, vi hadde varme i hytta, vann i rørene, fungerende TV og god mat i kjøleskapet.

Høstferien ble reddet!


PS 1: Det er med vilje utelatt bilder av selve hytta, for å anonymisere det litt.
PS 2: Jeg er ikke i tvil om at dette blir et flott feriested, når ALT bare er kommet i orden.