Det er fordi jeg tror at jeg, OG ALLE ANDRE MENNESKER, er født som originaler, som aldri var ment til å skulle gjøre akkurat det samme, mene akkurat det samme, si det samme, osv.
I den nordiske kultur, er det så innmari mange som bare legger seg på en nogenlunde allment godkjent standard så de ikke stikker seg ut, skiller seg fra mengden eller blir lagt merke til i den store sammenhengen. Tenk så trist å gå gjennom hele livet som en karakter, skikkelse eller figur som alle tror de vet hvem er, men som i virkeligheten var et tomt, lengselsfullt skall, som bare ønsket bryte ut av det faste mønsteret og kaste masken. Men torde aldri ta sjansen.
Når mennesker går fra person til figur, er det vi dør.
Og det må være fryktelig å finne ut av ved livets slutt, at man levde egentlig aldri slik man ville. Fordi skallet og masken som etterhvert ble så innarbeidet, virket umulig å komme ut av. Tenk å skulle leve et helt liv bak en maske, og hele tiden gå på kompromiss med seg selv, for å føye andre...
Jeg er en person som fra barndommen ofte har vært temmelig synlig (kanskje litt for mye vil enkelte hevde), men merker at i voksen alder blir det så lett å falle for fristelsen til å "normalisere seg", slik familie, venner og arbeidskollegaer måtte ønske. Mitt hat mot A4-livet har også gjort at jeg har tatt gale beslutninger, ikke alltid tatt det hensynet jeg kanskje skulle til mine nærmeste, og stanget hodet i muren noen ganger.
Men jeg vil mye heller gjøre en feil, enn å aldri gjøre noe!
Skikkelser og figurer gjør som regel aldri feil, men så foretar de seg ofte heller ingen ting...
På samme måte er det med drømmer; hvis du ikke har noen drømmer, kommer heller ingen til å bli oppfylt.
Min oppfordring til deg som leser er som du sikkert har forstått:
- Ikke la noen stoppe deg!
- Vær et MENNESKE, som tørr elske, feile og tilgi
- Bruk hver dag som om det var din siste, så LIVET får innhold
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar