søndag 1. august 2010

Slikt som du IKKE gjør!

For de fleste er dette et helt ordinært bilde av en ferge.
Det trenede og mere ekstreme ferge-øye vil umiddelbart se at det er fergen Stena Scandinavica som ligger fortøyd i Frederikshavn. Og fortsatt vil sikkert noen påstå, at det kan vel ikke være så merkelig?

Jo det er det nemlig!
Denne fergen kommer til Frederikshavn kun 3-5 ganger i løpet av et år. Det er fordi fergen seiler mellom Göteborg og Kiel, og kun seiler en dobbeltur til Fr.havn på de mest ekstreme trafikk-dagene i året. Som blant annet var i går, siste lørdagen i fellesferien. Og dagen etter at Dana Cup i Hjørring var slutt. Og dagen da ekstremt mange barnefamilier skulle hjem fra ferie i Danmark.

Mange faste lesere vet at jeg er litt interessert i ferger, og i flere år har jeg ønsket å reise til Göteborg med nettopp denne fergen (eller søsterskipet som også seiler på Göteborg-Kiel). I år ble det mulig, så jeg reiste på dagstur til Sverige for å prøve denne fergen.
Til høsten og vinteren byttes nemlig disse Kiel-båtene ut med to enda større skip, og de få dagsturene som gjøres til Fr.havn i løpet av et år, skjer aldri på høsten. Det betyr at hvis jeg skulle få denne opplevelsen, var faktisk siste sjanse NÅ. I går.

Den nye Stena Germanica settes i rute Göteborg-Kiel 31.8.2010
Den har tidligere seilt på Stenas rute mellom Hook van Holland - Harwich.
Det nye skipet erstatter både dagens ferge + dagens trailerferge

Jeg fikk en halvtimes tid i Göteborg, akkurat nok til å stige på Stena Danica, som alltid seiler mellom Sverige og Danmark. Her var det til gjengjeld mye mindre folk, og en helt annen ro. For å si det mildt. Bare en del DANSKE barnefamilier som også skulle hjem fra ferie.

Det morsomme med Tysklandsbåten, som i går også var Danmarksbåten, var at hele stilen og innredningen har mye mer cruisepreg over seg, fordi den kun seiler èn tur i døgnet i sin vanlige rute, avgang er alltid kl 19, med ankomst neste morgen kl 9. Det betyr at det ikke er så vigtig med alle kjappe lyn-løsninger som det er på de alminnelige Stena-båtene mellom Danmark og Sverige.
Det er god plass mellom bordene i restaurantene, flotte tepper på gulvene, mere kunst på veggene og i det hele tatt roligere tempo. Her skal passasjerene hygge seg, spise godt og sove godt. Og helt sikkert gjerne handle godt.
Fergene har god tid i havnene, i motsetning til den kortere strekningen over Kattegat hvor lossing og lasting skal skje så kjapt som mulig. Samtidig med rydding, støvsuging, vask av skitne toaletter fordi mannfolkene ikke klarer å treffe skåla (sikkert på grunn av sjøgangen) og annen klargjøring ombord p.g.a. kort liggetid i havnene.

Det er veldig artig å reise med dette formålet, på en hektisk dag som dette.
Jeg hadde bare meg selv å passe på, og siden jeg var både mett, utørst og velmedisinert, var ikke dette store jobben denne dagen ;-)

Jeg kunne sitte stille i en sofa eller ved et bord, og studere alle de forbipasserende: Slitne voksne deltagere i barnefamilier som helt åpenbart gledet seg til å komme hjem fra – kanskje en alt for lang – ferie, små barn i barnefamilier som ikke gledet seg til noen ting, større barn i barnefamilier som maste om is, sjokolade eller film. Eldre mennesker som kanskje hadde vært med barnefamiliene på den litt for lange ferien, som småsnorket i en sofakrok eller en passe avslappende kafèstol.

Også temmelig mange ungdommer som hadde vært med på Dana Cup den siste uken. Sistnevnte gruppen var nok den hvor stemingen var høyest. Nesten like høy som musikken på deres medbragte boom-blastere. Barnefamiliene kunne man se og høre best, ungdommene kunne man lukte allerede på vei inn i terminalen. Dvs. baggene og utstyret deres vitnet mest om dette; ukeslangt forbruk av sportstrømper var nok den mest fremtredende duften…

For å fullbyrde ferge-opplevelsen hadde jeg også bestilt lunsjbuffet med drikke på forhånd, til kun kr 120,-
I ettertid forstod jeg at den gunstige prisen gjenspeiler at man kun får 5 kvarter ved bordet, fordi Stena har planlagt og forhåndsbooket to bordsetninger på 3 timer. Det holdt fint for meg. Knappere var tiden for – ja nettopp – de litt slitne barnefamiliene. Som kanskje besto av opp til 6 munner pr. familie. Da var det fint at utvalget av kalde og varme retter var begrenset, men allikevel av fullverdig kvalitet. Ostegrantinerte poteter, to typer varmt kjøtt, kjøttboller og mos til barna, div. salater, sild, reker og brød.
Og et stort utvalg oster til dessert. Pluss fruktcoctail og mandelkake.
Ikke nødvendigvis spist samlet.

Akkurat det med oster har ikke fanget meg, og når den reisesvette 70-åringen i tillegg legger hele handflata oppå den store runde osten, for å holde den fast mens hun skjærer, var jeg ikke engang i tvil om jeg skulle våge meg bortom ostefatet. Den tanken løste helt seg selv…

Det er mulig at jeg har blitt litt strengt oppdratt, men det har kommet meg til gode i voksen alder påstod en psykolog. Jeg har fortsatt ikke helt skjønt hva hun mente…

Men det jeg skal frem til, er at jeg har aldri fått lov til å løpe rundt i restauranter når jeg var liten. Det har heller ikke ført til at jeg har gjort det i voksen alder, men jeg syns det er merkelig at tilsynelatende alminnelige foreldre lar DERES barn løpe rundt i restauranter.
Dette skjer oftest under desserten, når barna har spist det DE orker, og begynner å bli temmelig rastløse.

Dette er imidlertid et ganske kritisk tidspunkt, fordi omtrent akkurat nå, starter de voksne på deres dessert-spising. Og dette medfører naturlig nok en del vandring frem og tilbake mellom dessert-buffeten og deres tildelte plass. Med kakefat, dype tallerkener ofte inneholdende sauser til riskremer og fromasjer, i tillegg til nevnte oster og fruktcoctail. Og de fleste voksne drikker varme ting til dessert, som kaffe eller te. Da sier det seg selv at det passer veldig dårlig med 30-40 små barn i alderen 2-5 år som leker gjemsel mellom border og stoler.

Bilde fra buffetrestauranten på Stena Scandinavica

Jeg kan godt forstå at barna syns dette er gøy, i hvertfall de barna som ikke får kaker og/eller kaffe nedover ryggen sin, og siden de er så små er de også uvitende om livsfaren eller ihvertfall evt. spontane traumer de utsetter seg selv og den uheldige voksne de kan risikere å løpe inn i, for.
Det jeg ikke forstår er hvorfor de voksne i barnefamiliene ikke gjør noe med det…
Disse voksne har vært sammen med disse barna sine kanskje i opptil 3 intensive uker, og burde absolutt vite hvor mye merkelig som kan inntreffe når barn løper. Særlig i restauranter. Hvor voksne med kaker og desserter og varme drikker går rundt hele tiden.

- Kan det være slik at de egentlig HÅPER det SKAL oppstå en merkelig og uventet situasjon, som gjør at de må kjefte på barnet nå, men som de kan fortelle vennene sine og le godt av, om tre uker?
- Kanskje den siste uken (hvor det faktisk HAR regnet en del i Danmark) har vært så kjedelig at de innerst inne håper på en liten barnefamilie-krise, som KAN inkludere besøk på hospitalet ombord med påsetting av Stena-plaster på betente barne-skrubbsår oppstått som følge av nysgjerrige barnefingre på meget varm plate under fatet med varmt kjøtt i buffeten?
- Eller kan barnefamilie-ferien faktisk ha vært så slitsom, at de voksne har blitt så immune mot barnestøy at de rett og slett ikke hører og ser lengre, hva barna deres foretar seg?

Uansett, det hele gikk ganske greit.
Kanskje fordi vi kun fikk spise, sitte og løpe i maks 5 kvarter?

Det er alltid interessant å reise med ferger – så lenge det er mennesker ombord :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar