søndag 19. september 2010

Min dåpsdag i dag

I dag har jeg vært døpt i 17 år.
19.9.1993 kl 19 ble jeg døpt i pinsekirken i Sandefjord, fordi jeg selv ville det.
I frikirkemiljøet hvor vi befinner oss, er det ganske vanlig at selv om man har blitt barnedøpt (ut fra foreldrenes ønske), døper man seg NÅR MAN SELV BESLUTTER SEG for OM man vil være en kristen.

Tross alt virker det mest fair at man selv skal ta den beslutningen.
I Bibelen står det ingenting om barnedåp, men ganske mye om "troendes dåp", dvs. den praksis som foregikk på Jesu tid, at når man begynner å tro eller bestemmer seg for å velge Jesus som sjef i livet, døper man seg.

I noen kirkebevegelser foregår dette i egne dåpsbasseng i kirkebyggene, noen leier en svømmehall eller døper på stranden eller i elva. Noen har også egne hvite dåpskjortler man skal ha på når man blir døpt. Han som døper er vanligvis presten i menigheten, og han har også hvite klær på i bassenget hvor man står med vann til livet.

Alt dette tullet med dåpsbasseng, hvite klær og at bare presten kan døpe, er uvesentlige og totalt uviktige ting som kristne dessverre har funnet på oppover i kirkehistorien. Og som gjør dåp til noe over-religiøst, merkelig og uforståelig for folk. Som mange andre ting kristne har funnet på... Som på bildet over hvor Jesus garantert IKKE hadde fått sydd ferdig hvite dåpsklær til han selv skulle døpes.

Den som døper spør personen som skal døpes, om Jesus er Herre i hans eller hennes liv, den som blir døpt svarer bekreftende på dette, og deretter blir personen løftet/hjulpet ned i vannet så hele kroppen er under vann 1-2 sekunder. Det symboliserer at man "begraver" sitt gamle liv, og deretter "står opp" igjen til det nye livet med Jesus.

I det Nye Testamentet foregår dåp helt enkelt på følgende måte:
1. Man blir overbevist om at troen på Jesus er riktig.
2. Man blir døpt i nærmeste vann i klærne man går i, av noen andre kristne i nærheten.

Igjen, det enkle er ofte det beste...

Vi besøker forskjellige kirker, og kjenner mennesker i de fleste kirkesamfunn (et fryktelig ord!) i byen. Jeg syns det er underlig når foreldre ser presten i øynene, og lover at de skal oppdra barnet på et kristent grunnlag, og lære det om Jesus, innen presten tar vann på babyens hode, og bekjenner at nå er det døpt og har adgang til himmelen. Det er så fjernt fra Bibelsk standard som det går an å komme, etter min mening. Mer om dette i et senere innlegg kjenner jeg ;-)

I dag feirer jeg heller 17-årsdagen, hehe.

2 kommentarer:

  1. Kjempebra og godt skrevet Jørn! Barnebestenkelse som prestene driver med er jo ikke dåp og innholdet er jo også langt fra Bibelens mening med dåpen. Jeg kan ikke se at det er noe annet enn en velsignelse av barnet som ALLEREDE er et Guds barn. Det blir ikke noe mer Guds barn etter "vannskvettingen" som presten utfører. Presten bedriver egentlig vranglære i det han sier, og dette er svært alvorlig!

    SvarSlett
  2. Enig at barn alltid er velsignet av Gud.
    Og det er merkelig at så mange mennesker i dag bare "godtar" denne kirkelige ordningen, når alt annet i 2010 blir analysert, vurdert og spart inn på...
    Statistikken sier imidlertid at flere og flere nordmenn velger å la seg døpe når de blir større, og tar et bevisst standpunkt for det ene eller andre.

    SvarSlett