tirsdag 6. juli 2010

Hvem ser du opp til?

En morgen jeg satt og hadde fellesskap med Herren, tror jeg han spurte meg:
- Hvem beundrer du, og hvorfor gjør du det?

Det var et skikkelig godt spørsmål, som jeg ikke kunne svare på der og da.
Selvfølgelig beundrer jeg Jesus, for personen han var og er, og hva han gjorde og gjør.
Men jeg tror spørsmålet var ment til mennesker jeg kjenner og har rundt meg i dag.

Og dette er litt touchi, fordi jeg har en tendens til å sette så høye krav til folk. Fordi jeg ofte setter så høye krav til meg selv... har jeg etterhvert funnet ut av.
Det er èn av tingene jeg jobber med for tiden ;-)

Men, hvem beundrer jeg så?
Ingen mennesker er jo perfekte!
Uansett hvor godt de gjør èn ting, kan de (og selvfølgelig meg selv inkludert) fort falle igjennom på en annen ting.
Slike utfordringer har særlig profilerte personer som f.eks. statsministre og sjefer: De skal holde en fasade, og har til og med ansatte som ofte hjelper med å holde fasaden på plass. Men når ukebladene og VG dukker opp, og graver frem ting fra privatlivet, fortiden og gamle (u-)venner, kommer personens anseelse i et annet lys, og vi kan fort miste respekten for det mennesket, fordi det sliter med en ting.
Eller flere. Som oftest flere.
Fordi de jo også er mennesker.
Som deg og meg :-)

Hva skal vi da gjøre?
Det blir jo meningsløst å ikke kunne ha noen forbilder, fordi noen svakheter har dukket opp.
Og har vi kun de mennesker som forbilder, fordi vi ikke kjenner dem godt nok, eller vet nok om dem, til å ha kjenneskap til de svake sidene, kan vi jo heller ikke være trygge.

Jeg har valgt følgende som min rettesnor:
Alle mennesker gjør gode ting og dårlige ting.
Jeg vil holde fast i det som er godt, og ikke fokusere på de negative sidene.
På samme måte som en film på TV; noe liker man - noe liker man ikke.
Man lar heller ikke være å spise mat, fordi det finnes noe mat som er råtten eller ikke smaker,
nei man velger det som er godt.

Noen som har andre forslag???

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar