Mennesker jeg beundrer - fortsettelse

For noen dager siden skrev jeg om det å beundre noen, og det å ha forbilder man ser opp til.   Konklusjonen var at ingen er perfekt, og heller ikke èn selv. Derfor kan man heller ikke forvente at andre er perfekte, særlig ikke høyt profilerte kjendiser som ofte er i rampelyset på en eller annen måte.

Èn person jeg beundrer, er Rune Edvarsen fra Kvinesdal. Han er sønn av den ikke ukjente Aril Edvartsen som startet misjons- og humanitærarbeidet ut fra Sarons Dal. Rune overtok ledelsen av dette etter at faren døde for få år siden.

Grunnen til at jeg beundrer han er følgende:
- Han er seg selv på en ujålete og uhøytidelig måte selv om han leder et kjempestort internasjonalt arbeide.
- Han syns ikke det er nødvendig med dress og slips for å snakke til mer enn ti personer samtidig.
- Han er ektemann og familiefar, og prioriterer dette meget høyt selv om han reiser mye.
- Han er ærlig og åpen om utfordringer, og spør om hjelp når han trenger det.
- Han setter ikke mennesker i bås, men elsker alle folkeslag og ønsker å hjelpe flest mulig mest mulig.

Slike mennesker skulle det vært mange flere av!

Litt mer info om Rune her på Wikipedia

Over er et meget alminnelig bilde av hverdagslige Rune tatt av Dagbladet.no i en butikk.
Under et ganske annet type bilde, av samme person under et korstog i Afrika