Her er noen tanker og bektraktninger fra en busstur Horten-Sandefjord en lørdag morgen i mars måned.
Jeg er frisk og nydusjet, og skal ha langfri. Bussrute 01 fra Horten til Sandefjord kjører gjennom frostlandskapet denne kalde mars-morgen, og frostrøyken ligger tungt over Oslofjorden, som man kan se store deler av turen.
Har kjøpt mitt første verdikort i dag. Kortet fylles opp med minimum kr 100,- og deretter kan man bruke det på bussene overalt i Vestfold, og få 25 % rabatt på billettene. Det er fint selv om det i utgangspunktet er grisebillig å kunne kjøre gjennom hele Vestfold for kr 45,- på vanlig billett.
Fra Åsgårdstrand
En ung dame sitter og krangler med eksen sin i mobilen, om hvem som skal ha deres tilsynelatende felles barn i hvilke helger. Hun kjemper for å holde stemmen på buss-nivå, og skiftes mellom å kjefte og lyde gråtkvalt. At hun ihvertfall er fortvilet er det ingen tvil om for oss som sitter rundt henne. Det er ikke hyggelig å høre på. Men sånn er dessverre livet.
"We will, we will rock you!" Ringetonen bryter totalt med stillheten og idyllen ved Slagen. Gutten tar telefonen kjapt, og tenker muligvis det samme. Flere og flere passasjerer kommer på ettersom bussen nærmer seg Tønsberg. Frostrøken og morgentåken er nå borte, obs, der skulle vi visst stoppe for rødt lys allikevel...
Ved Slagen
Bussen kjører inn under Farmandstredet i Tønsberg, og alle unntatt meg går av. Nye mennesker kommer på, noen skal kort men mange skal faktisk langt, både til Sandefjord og Larvik. Byen våkner mer til liv, biler og folk i gater og på fortau. Mange utlendinger med diverse norske aksenter kjøper billetter. Hvorfor ser nesten alle utenlandske voksne damer med barn så alvorlige ut i ansiktet mon tro?
Utenlandske mannstemmers engasjerte samtaler øker i intensitet bak meg, iblandet tynne og mer spørrende barnestemmer. Damene hører jeg ikke noe til.
Bussen kjører over Semslinna hvor snøen ligger som pent dandert bløtekake, kun avbrytt av enkelte busker og forhøyninger her og der. Flere utlendinger kommer på, og sjåføren onformerer tålmodig om overganger, periodekort og stoppesteder. Travbanen er øde og tom. Tenk hvor mange arbeidstimer folk har brukt på å måke snø denne vinteren!
På Sem går flere av, og sola begynner nå å varme skikkelig i venstee halvdel av ansintet. Roen senker seg igjen og bussen glir stille videre gjennom vinterlandskapet.
Ny jente har satt seg på benken til høyre for meg. Hun ser trist ut.
Kanskje hun ikke vil dra på jobb denne dagen?
Kanskje det har vært en kort natt hos kjæresten?
Eller kanskje det ikke var en kjæreste, eller at det ikke ble til en kjæreste?
At det bare en natt?
Trafikken på E18 blir større i retning Oslo, mens på gamle Ravei skjer det lite. En bonde henter avisa si med traktoren, familier sitter og spiser frokost innenfor tykke vinduesglass barn ser tegnefilmer på store tv-skjermer.
Radioen i bussen durer monotomt i bakgrunnen, tror ikke noen egentlig hører på den. Har tenkt på om den kun brukes for å bryte den pinlige tausheten som kan oppstå hvis det sitter to personer ved siden av hverandre, og ikke kjenner hverandre. Og ingen av dem har iPod, mp3-spiller eller andre ting å putte i øret for å lukke seg inn i sin egen lille verden. Midt i den store verden de befinner seg i allikevel. Om de vil det eller ei.
På Fokserød er det tid til en liten strekk på bena og sjåføren snakker litt med en annen sjåfør som også har et stopp her. Her er stoppested for flere bussruter mellom Telemark, Sørlandet og hovesstaden. Ett par plasser foran meg ligger en dame med masse krøller, briller og sover tungt. Hvorsan vet hun hvor hun skal av? Man kan høre hennes tunge pust.
"Ding". Bussen nærmer seg Sandefjord, nye mennesker med nye dufter går forbi meg. Mennesker lukter egentlig best om morgenen og på formiddagen. Langsomt fylles bussen opp igjen. Nye stemmer og nye meninger blandes sammen. Nå begynner noen å le sammen og det er tydelig at folk våkner.
Klokka er også blitt kvart på elleve, og det er straks min tur til å trykke på knappen.
Takk for følget!
Ved rutebilstasjonen i Sandefjord
Du er flink til å skrive! Morsomt å lese.
SvarSlett