søndag 4. april 2010

Hvordan gi ærlige komplimanter - uten å få baktanker tilbake?

(Fant bilde på en nettside, husker ikke hvor)

Noe jeg liker godt, er å gjøre andres dag bedre.
Èn måte å gjøre dette på, er å si hyggelige ting til folk jeg møter. F.eks. kassebetjeningen i supermarkeder. De hilser alltid på meg når de begynner å bippe varene mine, og jeg syns det er veldig naturlig å si noe hyggelig tilbake, og da mener jeg mere enn bare "hei" som de fleste jo gjør. Jeg har selv en jobb hvor jeg ser/hilser på flere hundre kunder hver dag, og når det en sjelden gang skjer at en sjåfør ruller ned vinduet og sier noe positivt til meg, husker jeg det lenge etterpå. Ikke fordi jeg er i tvil OM jeg gjør en god jobb, men fordi det var noen som faktisk SER MEG, og hva jeg gjør, og ville bruke noen sekunder på å fortelle meg det. Sånt er veldig hyggelig, og jeg tror ikke det bare er meg som syns det.

Derfor har jeg en gang imellom prøvd å si noe positivt til kassebetjeningen, med ganske blandet resultat. Det er jo begrenset hvor godt kjent du blir med personen bak kassen det minuttet jeg ofte bruker på å få mine varer registrert, og betalt. Det betyr at det må bli noe overfladisk, men som allikevel betyr noe for personen. Her er èn av samtalene med kvinnelig kassedame i 20-åra:
- Så fin du er på håret.
- Hva???
- Så fin du er på håret!
- Hva er det du sier???
(Jeg lurer på om jeg bare skal droppe det da hennes ansiktsuttrykk er vanskelig å tolke, men bestemmer meg allikevel for å gjennomføre)
- Jeg syns du har så pent hår i dag!
- Å, syns du det... Sier hun og smiler usikkert.
- Hadde bare lyst til å nevne det, sier jeg på vei bort fra kassen med varene mine.

En annen episode, også med kvinnelig kassedame (vet ikke hva jeg skal si til en kasseamann, i hvertfall ikke noe med hår tror jeg, tips mottas):
- Så pene hender du har.
- Tusen takk, sier hun og smiler ned til dem, som om hun plutselig ble klar over at hun hadde tatt de med på jobb, og takker dem for at de viste seg frem på en sånn fin måte nettopp i dag, til meg.
- Hadde bare lyst til å si det, sier jeg, fordi det ikke er mange kassedamer som har det.
Hun smiler til meg når jeg går. Håper ikke hun trodde jeg hadde noen baktanker med det...

Det er litt enklere med folk jeg kjenner bedre, f.eks. arbeidskollegaer.
Da kan jeg si for eksempel ”Vet du hva (damens navn), har noen fortalt deg at du er en utrolig flott dame? Du smiler nesten alltid, kler deg elegant, og har som regel en morsom kommentar på lur. Det er så deilig å jobbe sammen med slike mennesker som deg”.
Personen kjenner meg rimelig godt, og vet at jeg er gift og ikke har noen skjulte hensikter i min komplimentering. Eneste bivirkning må være at mottakeren får en litt bedre dag.

Jeg tror familiene, arbeidsplassene, byene og hele samfunnet ville vært mye bedre å leve i, hvis flere tok seg tid til å SE hverandre, og oppmuntre hverandre.
Jeg mener, når vi er så gode til å si fra hvis vi IKKE er fornøyde med noe, skylder vi jammen hverandre å rose hverandre også, når ting er gode, fungerer og positive.
Er noen enige???

Men jeg vil virkelig gjerne ha noen tips når det gjelder komplimenter til f.eks. kassebetjening, gjerne fra det motsatte kjønn!

17 kommentarer:

  1. Bjørn Olav Norum Eriksen4. april 2010 kl. 13:33

    Å gi komplimenter uten at det skal oppfattes som noe mer, er ikke enkelt.
    Folk er ofte dømmende ovenfor seg selv eller andre. Dvs at mange enten ikke klarer å ta det til seg pga dårlig selvbilde, eller de dømmer andre på en sånn måte at om de får komlimenter, tar de det som er tegn på at andre ser opp til dem og at de da er mer verdt enn den som gir komplimentet.
    Tanken med komplimenter, er i mine øyne veldig god og man burde gi dem. Prøv å lese personen før du gir komplimentet, så tror jeg du har lettere for å treffe rett :-)

    SvarSlett
  2. Høres fornuftig ut - skal prøve det!

    SvarSlett
  3. Det er enda mer hyggelig - og enklere- å ta i mot komplimenter for noe man gjør eller er, enn for hvordan man fysisk ser ut! Kanskje vanskelig i en kassesituasjon som er over på et blunk, men f.eks: noe sånt som : det er så hyggelig å handle her, du gjør en god jobb, du har et så fint smil, osv. Et veldig direkte kompliment om noe kroppslig kan kanskje gjøre en ukjent person lettere brydd. Sånn er det bare. Mens andre igjen takler slikt veldig greit. Men det å komplimente noe om hvordan man er som person eller hvordan man oppfører seg, eller presterer, tror jeg kanskje nesten alle setter stor pris på. :)

    SvarSlett
  4. Hmmm... den var ikke dum!
    Det er kanskje det PERSONLIGE som gjør situasjonen usikker, for begge parter...
    Det skal jeg prøve - tilbakemeldinger kommer.

    SvarSlett
  5. Ja jeg prøver bare å tenke på hvordan jeg selv er og hva jeg setter pris på, og ikke setter så stor pris på. Et kompliment om væremåte, f. Eks : du virker så real, flink (til noe), rettferdig, klok, oppegående, skarp osv, er type komplimenter jeg ville satt størst pris på fra det andre kjønn. Da ville jeg ikke følt meg brydd, men takknemlig og glad, og ikke lurt på baktanker eller ikke. Hvrtfall ikke stygge baktanker :) Mens komplimenter om kropp, hår, klær osv er best å få fra det samme kjønn! Har ikke tenkt over dette konkret før nå, men det er faktisk veldig sant!! I mitt tilfelle hvertfall. Det kan godt være at andre jenter har det helt annerledes med det?! Hmmm. Interessant.

    SvarSlett
  6. Når jeg møter en vaskedame på jobb, så sier jeg gjerne noe sånt: "Sånn som du står på! Det er så herlig rent her bestandig."
    Eller mannen som strør grus på den glatte trappa: "Takk for at du strør, - det blir så mye tryggere her."

    Å få skryt for det man faktisk er der for å gjøre, fungerer i fint. Og ofte fungerer en takk like fint. ;-)

    Enig med Vibecke. Jeg er på jobb for å gjøre en jobb. Og da er det enklere å takle komplimenter om det jeg gjør. Komplimenter fra personer jeg har litt mer å gjøre med, kan gjerne være mer personlige.

    SvarSlett
  7. Okey... jeg tror jeg skjønner:
    - Det er enklest (og tryggest) å gi komplimenter for hva personen GJØR, i stedet for PERSONLIGE ting om hva personen ER.
    - Dette må jo kun gjelde i en profesjonell sammenheng som jobb, for hvis man kun skulle berømme eller rose hva et menneske GJØR ellers, i stedet for hva personen ER, ville det bli helt feil i mine øyne.
    - F.eks. hvis min kamerat er god til å reparere biler, syns jeg det hadde vært "tomt" og upersonlig å bare rose han for det, når det er VENNSKAPET MED PERSONEN jeg setter aller mest pris på, og IKKE hva han/hun PRESTERER.
    - Er dere enige???

    SvarSlett
  8. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
  9. Slapp av, bare en kamerat som testet hvordan det ville se ut å slette innlegget ;-)

    SvarSlett
  10. Jeg er helt enig med de andre jentene. Hvis en mann kom å gav meg en slik kommentar - helt umotivert. jeg ville tenkt: Kjekkesettning - og ikke ta det som en kompliment. Jeg ville tenke: Han er ute på noe... Komplimenter fra ukjente eng utseende og slikt er bedre fra samme kjønnet.
    Mere konkrete komplimenter; ja tak!! for det viser osse at nogen faktisk legger merke til det man gjør, man er ikke bare en del av mengden.
    Det kan bety mye for den innsats man gjør og det man har lyst å invistere i foreksempel jobben sin som kassedame og gjør at selvværdet vokser - fordi ens innsats har blitt bemerket og den komplimentet er kanskje skyld i at hun smiler til neste kunde. Du vet - det er ikke altid man høster det man sår - men kanskje en annen gjør det og da har du jo gjort en bra jobb, sannt?!

    SvarSlett
  11. Jørn, ang det med komplimenter for den man ER- da mente jeg komplimenter som går på hva slags personlighet man har, ikke hvordan en kroppsdel ser ut. Altså, hvis en fremmed eller bare en såvidt bekjent av det motsatte kjønn skrøt av en kroppsdel hos meg ville jeg enten blitt brydd, eller lurt på hvorfor den mannen ville påpeke akkurat det, eller tenkt at mannen kanskje bare dro en setning kun for å imponere. Mange jenter ville kanskje tenkt at det var et "billig kompliment". "Han tror virkelig jeg blir sjarmert av det?" For å sette dette litt på spissen altså! Du mener det jo ikke slik selvsagt, jeg ville visst det fordi jeg kjenner deg, men en ukjent dame kunne godt reagert slik-likesom jeg godt kunne reagert på den måte om en ukjent mann kom bort til meg. Det er mye mulig at det er gammel "kvinnekamp" som henger igjen, sånn i underbevisstheten til oss kvinner-ikke vet jeg. Men det var mitt svar på hvorfor noen blir brydd. En annet aspekt er at komplimenter som går på personlighet er nok mer noe man virkelig setter pris på. Fordi de aller fleste mennesker ønsker å bli verdsatt for hvordan man er og ikke hvordan man ser ut :-) Til og med de som gjør veldig veldig mye for å se pene ut....

    SvarSlett
  12. Dette var gøy å diskutere forresten! Må berømme deg for å tørre å gjøre en innsats for at "mannen i gata" (eller her dama) skal få en bedre dag! De fleste tør jo ikke si så mye nettopp fordi man er redd for å bli misforstått. Men du ville ha svar om hva vi i motsatte kjønn tenkte om dette, og nå får du jo mange oppriktige svar og. Så får det være en annen diskusjon om det er bra eller dumt at det er sånn. :)

    SvarSlett
  13. Jeg syns det er kjempegøy å "diskutere" på denne måten. Siden jeg sjelden aller aldri treffer mange av leserne, er det veldig artig å høre andres synspunkter og meninger.
    Også blir man klokere selv som bonus ;-)
    Takk for alle bidrag!

    SvarSlett
  14. Godt innlegg Jørn!
    Jeg ser for meg at dersom man skal gi komplimenter er det kanskje lurt å gi ett kompliment om den jobben hun gjør? Ikke nødvendigvis hvordan hun ser ut... Da tror jeg baktankene kommer fort!
    Men nå er jeg feil kjønn i forhold til hvem du ønsket svar fra da, hehe;)

    SvarSlett
  15. Du har nok rett i at det kan være smartere å komplimentere (er det det det heter??) for noe andre gjør, og ikke hvordan de ser ut.

    Jeg vet hvertfall at jeg får en mye bedre dag når kundene kommer og sier "det er alltid så koselig å treffe _deg_ når jeg kommer hit, for du er alltid så hyggelig!" DA kan jeg gå rundt og smile resten av dagen jeg :)

    PS: Du kjenner meg, men vet du hvem jeg er? :P

    SvarSlett
  16. Esarmika har jeg ingen idè om hvem er...
    En ledetråd kanskje?

    SvarSlett
  17. Vi hilser ofte på de samme folkene... :P

    SvarSlett