Er ekte vennskap blitt sjelden vare?

Mennesker i vår del av verden har mange bekjente. Vi SMSer, skriver meldinger på Facebook og Twitter, sender epost og diverse andre upersonlige måter å holde kontakt på. Fellesskapet har blitt amputert hos mange. Tilogmed når man sitter og snakker med noen, har mange mobilen å hånden og besvarer meldinger samtidig. Det syns jeg er utrolig irriterende. Og skremmende! Klarer vi ikke lenger å være i nuet?

Ekte venner stiller opp for hverandre, og hjelper hverandre i små og store kriser og gleder.
Kanskje vi ubevisst har valgt kvantitet fremfor kvalitet i våre relasjoner?
Det er egentlig ikke merkelig, når vi på så mange andre områder i livet, hele tiden blir oppfordret, påvirket og mer eller mindre presset til å skulle rekke/nå mere, komme litt lenger, presse seg litt mere enn før, osv.

Da vi begynte å snakke om dette med våre bekjente, var det noen få som gjenkjente symptomene, og som også ville sette foten på bremsen av denne utviklingen. Vi kan kanskje ikke stanse den, men vi kan i hvertfall kjøre langsommere, så vi også får sjelen med i dagligdagen. Mer om dette kommer senere.

På bildet har en av mine riktige gode venner kjørt fra Sandefjord til Horten søndag kveld (da jeg hadde bursdag men jobbet hele weekenden), tatt med middag, kake, brus og gave fra han og familien. I snøføyke. Det kaller jeg vennskap ... og jeg satte stor pris på det!