Da fikk vi også vite at kona hans hadde vært temmelig tett på døden tidligere i sommer, og han fortalte hvilke tanker de hadde gjort seg i ettertid. Og hvordan de prioriterte ting anderledes, etter denne opplevelsen.
Slike ting gir meg virkelig noe å tenke på.
Mens jeg reiste til Norge i natt, hadde jeg virkelig god tid til å tenke over mitt liv, min tilværelse og mine valg.
Sett at jeg hadde dette scenariet:
Plutselig fikk jeg vite at Pia Charlotte (avbildet over) hadde 24 timer igjen å leve. Hvordan ville jeg reagere på det?
- Jeg ville garantert blitt veldig lei meg
- Jeg ville tenkt gjennom om det var ting vi ikke hadde fått snakket ferdig, og oppklart evt. misforståelser (og sikkert påtatt meg skylden for misforståelsen for å hjelpe henne)
- Jeg ville prioritert henne fremfor alt annet, de siste timene vi hadde sammen (ikke sittet halvveis med oppmerksomheten i et blad eller på telefonen, som KAN forekomme nå)
- Jeg ville vært kjempehjelpsom og gitt henne alt hun ønsket seg de siste timene av hennes liv, og virkelig anstrengt meg for å vise at jeg elsker henne over alt
Når jeg tenker gjennom et slikt scenarie, endres mange holdninger og oppfatninger om jeg har om Pia Charlotte. Hverdagene er mange, går hurtig, og dermed passerer livet altfor fort forbi oss. Og gjennom oss.
I ettertid ville jeg tenkt "Hvorfor brukte vi ikke mere tid sammen", "Hvorfor gadd vi å ta alle de unødvendige diskusjonene", "Hvorfor elsket vi ikke mer, i stedet for å bruke tid på meningsløst snakk", osv.
Jeg elsker henne, men forstår at jeg ikke alltid viser henne det. Eller forteller henne det. Eller forteller henne det, gjennom å vise henne det? Hun setter stor pris på å få hjelp til praktiske ting hjemme, hun vil bli omfavnet av mine armer og store hender, og hun elsker når hun hører jeg leker og hygger meg med barna.
Hva tenker du hvis samme situasjon hadde skjedd deg?
Ville du endret på noe, og evt. hva?
Tankevekkende.. Takk Jørn :)
SvarSlettEtter å ha lest gjennom dine tanker, fikk du meg til å tenke også. Tenke gjennom hvorfor jeg gjør mine valg som noen ganger kan være så egoistiske, hvorfor gidde å bruke energi på dilemmaer eller småting som ikke betyr noe. M.a.o jeg må bli bedre å velge mine kamper som faktisk betyr noe.
SvarSlettLære å bli kjærlig; vise mine følelser mer og si oftere at jeg elsker mannen min. Vise mer forståelse overfor hans' handlinger osv.
Dette var en tankevekker for meg!!!!!!
Takk for alle skriftlige og muntlige kommentarer på dette innlegget.
SvarSlettHer er min konklusjon etter noen dager i "tenkeboksen":
Det er lettere å elske når man har overskudd selv, så det begynner med meg. Når jeg gjør de ting jeg vet er riktig, blir jeg mer tålmodig, mer romslig og mer avslappet. Og da slapper andre ogs...å av rundt meg.
- Med det utgangspunktet vil jeg gi Pia mer oppmerksomhet, bli bedre til å LYTTE til henne, og hjelpe henne mer med praktiske ting (for det hjelper ikke at jeg SIER jeg elsker henne, hvis jeg ikke VISER det, har hun sagt)
- Det samme vil jeg prøve med barna mine, og innerst inne VET jeg at det fungerer best, når jeg selv har overskudd.
Det vil i praksis si, bl.a. å legge meg tidligere om kvelden, mindre sukker, mer rutiner i dagligdagen ...