fredag 29. oktober 2010

Sykemeldt: Hva har du lov til ?

For noen år siden var det en diskusjon på min arbeidsplass, fordi en som var sykemeldt gikk og malte huset sitt. Det høres umiddelbart feil ut, etter min mening. Men det er alltid oppklarende å høre hele historien: Personen hadde brukket eller fått brist i halebenet, noe som - kort fortalt - gjør det meget ubehagelig å SITTE.

Når kollegaen sto oppreist var smertene mindre enn når han gikk. Å sitte ned på rompa var umulig. Blir det da feil å likesågodt benytte døtiden til å stå oppreist å male huset sitt? Jeg syns ikke det.
Men samtidig dukker spørsmålet om TILLIT opp til overflaten. Hva hvis personen var sykemeldt på grunn av sterk migrene? Ville det stille saken i et annet lys? Etter min mening, ja. Det samme hvis personen er hjemme fra arbeidet, leverer egenmelding uten at legen er involvert, og blir observert på fisketur med kameratene i fjorden.

Har tenkt en del på disse tingene denne uka, fordi jeg selv går/ligger hjemme med forkjølelse/feber/tannpine. Jeg bor så langt fra arbeidsplassen, at ingen kan kontrollere om det jeg sier er riktig. Og hva kan jeg gjøre av aktiviteter, hvor setter jeg grensen? Jeg tusler rundt i leiligheten, får ikke sove mange timene ad gangen, og sover derfor litt på natten, litt på formiddagen, litt på ettermiddagen og hva som passer seg. Jeg har vært ute å gått tur for å få litt frisk luft i kroppen, og da snakker vi tur på maks 30 min. i rolig tempo. Jeg har vært i butikken og handlet noe nødvendig varer. Men jeg besøker ikke noen, og inviterer heller ingen hit. Det siste fordi jeg ikke vil smitte noen. Jeg ville ikke kunne dra ut å hjelpe en kamerat med å felle noen trær. Jeg dro ikke på møte i skolebestyrelsen i går kveld. Jeg syns det må være formen som avgjør hva man foretar seg.

Hvis det var armen jeg hadde brukket, ville det vært helt uproblematisk for meg å busset eller gått ned i byen, truffet venner og vært med gutta til leirbålet på speideren. Men jeg kunne ikke hjelpe noen med å flytte møbler eller kasser, men heller ringt noen telefonsamtaler for å melde flytting og adresseforandring, for eksempel. Jeg kunne heller ikke hugge ved eller samle greiner til leirbålet. Det hadde blitt feil syns jeg.

Når man har feber begrenser det seg helt naturlig hva man orker å drive på med. Samtidig vil min samvittighet ikke kunne akseptere at jeg blir vekk fra jobben lenger enn nødvendig. Hadde jeg jobbet på et kontor, og skulle sitte inne hele dagen, uten å treffe på mange andre, ville det vært enklere å vært på jobben. Men min jobb består av å være inne og ute hele dagen med 10-15 min. på hvert sted hver gang, og med denne årstiden hvor temperaturen er noen grader over 0, og det regner og blåser mye, er kombinasjonen med feber og forkjølelse veldig dårlig! Særlig hvis man vil bli fort frisk igjen.

Formannen på brygga er min overordnede, og jeg ringer eller skriver SMS/mail til han for å holde han oppdatert på når jeg regner med å komme tilbake. Jeg tror han stoler på meg, og kjenner meg godt nok til å vite at jeg ikke vil utnytte systemet. Denne arbeidsperioden var på 5 dager, og jeg fortalte han at jeg ble hjemme de to første dagene. Deretter også tredje dagen. Og siste beskjeden jeg sendte var jeg at også holdt meg hjemme de to siste. Han svarer kjapt på SMS, så jeg vet han har mottatt beskjeden min.

Via Facebook holder jeg kontakt med de nærmeste kollegaene mine, og leser om hva som foregår på jobben. Det er også uproblematisk, fordi jeg ikke har vondt i verken øyne eller hender. Poenget er jo ikke å isolere seg, men å holde seg i ro og komme til krefter igjen. Symptonene slipper sakte men sikkert kroppen kjenner jeg. Så neste torsdag er jeg helt sikkert i gang igjen på brygga!

Jeg pleier aldri å skrive om sykdom, nok fordi jeg veldig sjelden er syk, og dette er faktisk det første innlegget ever jeg har skrevet om temaet i løpet av de 14 månedene jeg har blogget. Så vet du det :-)

(Illustrasjonsbilde på forkjølet, ung mann, vennligst lånt på blogs.nature.com)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar