Regnet som aldri kommer - leseverdig bok til de kristne

En av mine trosvenner David Åleskjær har nettopp utgitt boken "Regnet som aldri kommer". Denne er skrevet til kristne i kirker og menigheter som går og venter på en spesiell åpenbaring og vekkelse fra Gud, som gjør at mennesker vil renne ned kirkedørene, og samfunnet vil bli forvandlet på grunn av Guds nærvær. Sånn ca.

Poenget med boken er å gjøre oppmerksom på at Ånden har falt èn gang for alle, og at det bare er å koble seg på denne kraften. Som allerede er gitt til de som har overgitt sitt liv til Jesus. Denne holdningen gjør at man venter og forbereder seg for en innhøstning av mennesker, og fører til mye indremisjon, dvs. arrangementer og møter innenfor de lukkede dører, beregnet på de kristne selv, og gjør at mange mennesker ser på de kristne som sære og merkelige mennesker som de i hvertfall ikke vil ligne selv...

Denne holdningen opplever jeg også i de fleste kristne sammenhenger hvor jeg har vært, og som jeg besøker og har relasjon til i dag. Imidlertid har vi her hjemme flyttet fokus fra kirkebygningene og arrangementer, til enkelt-mennesker. Fordi vi tror det er DET evangeliet handler om: Gud sendte Jesus til jorden for å vise menneskene hvem ham var. Jesus bodde og levde sammen med mennesker fra alle deler av befolkningen, fordømte ingen, men tvertimot viste Guds kjærlighet til alle som ville høre.

Under har jeg stjålet et utdrag fra boken "Regnet som aldri kommer", så du kan lese og kanskje forstå hva jeg emner. Regner med at David vil tilgi meg ;-)

BØNN

Ingen andre setninger har blitt brukt oftere til å fraskrive seg ansvar enn denne: "Jeg skal be for deg!" Det høres så fint ut, men betyr ofte i praksis: "Dette er ikke mitt problem, håper du finner ut av det!"

Det finnes også mange bønner som det kan virke som om den troende ber for sin egen skyld, for å oppnå en slags selvtilfredshet, og ikke for virkelig å utrette noe. Da snakker jeg ikke om den typen bønn som bare handler om personlig samvær med Gud, hvor vi med rette bare kan nyte hans nærvær uten å måtte tenke på å ”utrette” noe som helst. Nei, nå snakker jeg om den typen bønn hvor konkrete bønneemner blir lagt fram for Ham.

Selv får jeg avisen Vårt Land tilsendt hver dag, og der står det daglige bønneemner på side 3, under overskriften "I dag ber vi for..." Det slår meg hvor mange av bønneemnene som er helt diffuse. Det samme har jeg ofte opplevd på gudstjenester i kirker og bedehus. Her er et eksempel:

I dag ber vi for ...

*Sultne barn i Afrika

*Helgetrafikken

*Spania

Javel. Greit nok. Enten må de som ber ha en helt enorm tro, eller så ramser de bare opp ord for ordenes skyld. I hvert fall hvis den grunnleggende hensikten med denne typen bønn faktisk er å få bønnesvar, og ikke bare å oppnå en slags egenrettferdig og god samvittighet.

Er det virkelig bønn å ramse opp ordene "jeg ber for barna i Afrika", bruke fem sekunder på å tenke på hvor fælt de har det med en andektig mine, for så å fortsette med helgetrafikken som neste punkt?
Jeg mener ikke å latterliggjøre, men jeg vil bare bevisstgjøre de som ber slike bønner. Hva er hensikten? Tror man at Gud griper konkret inn i hele Afrika den samme dagen som Vårt Land-leserne ber om det? Eller ønsker man bare å bevisstgjøre seg selv?

Det siste er i så fall bra. En slik bevisstgjøring kan kanskje på sikt gjøre at man innser at ballen er i våre hender, at det er Gud som har gitt oss beskjed om å hjelpe de fattige i Afrika. Da forstår man at det er mye bedre å be for de tre navngitte fadderbarna man har i Etiopia, enn å bare slenge ut at man ber for alle barna i Afrika på generelt grunnlag. For det er svært få av de som ber bønner av den sistnevnte sorten som faktisk forventer seg svar. Og konkrete bønner som ikke er bedt i troen på at de blir besvart, er i følge Jakobs brev helt forgjeves. (Om noen da vil innvende at det finnes en dimensjon hvor man bare ber om at Guds vilje skal skje, uten å ha noen formening om hva denne er, så vil jeg bare legge til at det selvsagt ikke er Guds vilje at barn sulter i Afrika. De som ikke er hundre prosent sikre på det, tilhører en annen religion enn meg.)

Jeg husker det kristne skolelaget på skolen. Der hadde vi noe av den samme formen for bønn. Vi få utvalgte satt i sirkel på gulvet i storefri med lukkede øyne, skrapte med føttene og ventet på ringeklokka i frykt for å sovne, mens enkelte av de frimodigste stotret fram noen setninger fra tid til annen. "Vi ber deg for rektor, Herre." "Vi ber for alle elevene ute i skolegården, Herre." "Vi ber for alle som skal opp til eksamen, Herre." GJEEESP! Hva var det egentlig vi ba om? Nei, ikke noe konkret, vi bare ba for bønnens egen skyld, siden den tross alt var en kristen plikt.
Jeg tror Herren forsøkte å svare så godt Han kunne, men vi var ikke lydhøre. Det var derfor vi ikke fikk med oss svaret hans: "De som skal opp til eksamen, får jammen lese selv! Kom dere ut i skolegården, dere også! Det er fint vær ute!"

Dette var hentet fra min nye bok, "Regnet som aldri kommer", hvor jeg har mye på hjertet angående temaet bønn (ikke alt like negativt som dette, heldigvis). Bestill ved å sende SMS til (0047) 94 12 36 34.