Er jeg FOR perfeksjonistisk?

En ulempe med meg er at jeg ofte er altfor perfeksjonistisk. Heldigvis så forstår jeg det ofte selv, og det gjør hverdagen til meg (og ikke minst andre) enklere. For eksempel er det meg som skal vaske og gjøre rent hjemme i leiligheten. Men fordi jeg er så utrolig nøye, tar dette veldig lang tid, og det er lite motiverende å starte på jobben. Pia Charlotte derimot har det ikke på den måten; hun sveiver over med vaskefilla der hun ser det trengs - her og nå. Og får det gjort, selv om jeg ville gjort det mer grundig.

Da må man spørre seg igjen: Hva er hensikten? Og det er selvfølgelig at det blir gjort rent. Og da er det selvfølgelig bedre med LITT rent, enn IKKE rent i det hele tatt. I praksis vil dette si at jeg kan bruke en hel dag på å vaske leiligheten på 102 m2, og allikevel ikke komme gjennom alt fordi det dukker opp masse ting underveis som skal ryddes, sorteres, arkiveres eller kastes. Pia kan gjøre det hele på under 2 timer!

 Noen ganger er man NØDT til å være perfeksjonistisk. Som når man maler hvite streker på kaia, som bilene skal holde seg innenfor.

På jobben kan dette også være en utfordring for mine kollegaer, som føler at jeg setter altfor høye - og kanskje unødvendige - krav til måten arbeidet skal utføres på. Det kan være hvis det skal ryddes opp, og i andres øyne kan det bli ryddig, mens i mine øyne er det fortsatt masse rot. I slike situasjoner er det viktig at vi snakker om det, i stedet for at bare DE ANDRE snakker om det. For det hjelper veldig lite, bortsett fra på meningene om hvor vanskelig jeg kan være... ;-)

Mennesker som er altfor perfeksjonistiske blir ofte også omtalt som kontrollerende. Hvilket er et temmelig negativt ladet ord, etter min mening. Jeg forstår også at vi som har disse tendensene lett kan skyve folk fra oss, fordi vi virker så vanskelig å gjøre tilfredse. Det er ikke minst veldig trist når barn føler at de ikke strekker til. Derfor forteller jeg barna mine at dette er en av mine svakheter, og at jeg elsker dem uansett hva de klarer, presterer, eller mener. Og at jeg jobber på saken med å bli mindre masete...

Nå som jeg har skrevet disse linjene, kommer følelsen snikende med tanker som "du bør gjøre det mer forståelig for leserne, du må formulere deg bedre, hvorfor har du brukt så lang tid bare på disse få ordene, osv", og hvis jeg IKKE er oppmerksom, vil jeg arkivere dette innlegget for senere bruk. Og kanskje aldri bruke det, fordi jeg aldri blir heeelt tilfreds med innholdet. Men jeg lar meg ikke lure, og nå har du lest det :-)