Tiggere. Og svensker.

Bilde fra Aftenposten.no

Onsdag var jeg både i sentrum av København og Oslo, og jeg forundrer meg over to ting:
I Oslo er det utrolig mange tiggere! Da jeg hadde gått ut av Oslo S, og fem minutter oppover Karl Johans gate, hadde jeg møtt ca 10 tiggere. Både norske og utenlandske. Både ivrige og passive.

Aftenposten skriver i dag om at tigging også er en del av menneskehandelen, hovedsaklig gjelder jo dette de utenlandske tiggerne. Gad vide hva turistene som besøker Oslo tenker om dette fenomenet? Den narkomane tiggeren, som sitter fredelig med hodet mellom bena, og Cola-begeret foran seg gjør ikke mye ugang. Det er de forstyrrende oppsøkende tiggerne jeg syns er ubehagelig. Og det forstår jeg at jeg ikke er alene om å synes.

De andre "tiggerne", alle slags organisasjoner som også er ute på gatene og vil ha penger og engasjement kan også være forstyrrende, særlig når de blir sure fordi man ikke vil engasjere seg. Jeg mener, det kunne godt vært meg som sto der, og ville ha folks penger til VÅR hjelpeorganisasjon, så det har jeg forståelse for. Men jeg syns det virker useriøst når de blir sure hvis jeg pent avviser deres spørsmål.
Hva skal være det riktige avvisnings-svaret når slike spør?
- Nei takk?
- Ikke i dag?
- Jeg ønsker ikke å høre om det jeg?
- Jeg vil gjerne gå i fred jeg?
Jeg prøvde siste variant til dem fra Greenpeace, men møtte liten forståelse ;-)

Disse menneskene gjør tross alt noe som er positivt, og som jeg syns er bra.
Jeg kan bare ikke engasjere meg i alt som er bra, det finnes det ikke overskudd til.

Da har jeg mindre til overs for alle som skal SELGE meg noe på gaten.
Ett spørsmål jeg fikk i går var "Vet du hva Omega3 er?"
Selvfølgelig vet jeg det, men jeg har jo ikke en lengre utlegning av det svaret klart på stående fot. Bokstavelig talt. Da er jeg mer tilbøyelig til å bruke svaret "Jeg har ikke lyst til å høre om det jeg". Og smile pent samtidig.

Noe annet som forundret meg stort er antallet kvinnelige svensker i Oslo!
I nesten alle butikker jeg var innom snakket betjeningen svensk (unntatt Vita på Oslo S), det går masse svensker i gatene og snakker svensk (ikke så merkelig kanskje), til og med på norske Norwegians fly mellom København og Oslo var hele betjeningen svensk. Hva skjer?
Skal svenskene ta over Oslo, eller har de allerede gjort det?

Jeg har ikke noe imot svensker, dette var bare så påfallende. For i København, som tross alt ligger mye nærmere Sverige og hele Malmø-området, møtte jeg ingen svensk betjening. Eller hørte påfallende mange svensker som snakket (svensk) i gatene.
Noen som har en god forklaring???

(Bilde fra starworldssweden)